Forsvaret har gjennom alle tider vært avhengig av at informasjon kom fram til ulike enheter spredt utover landet. Forsvarets nye organisering etter annen verdenskrig skapte nye krav til landlinjeforbindelser som det sivile riksnettet ikke kunne dekke. Det kabelbaserte nettet hadde altfor liten kapasitet og kunne ikke tilfredsstille Forsvarets behov for driftssikkerhet og systemkontroll. Derfor etablerte man i 1953 Forsvarets fellessamband (FFSB) for utbygging og drift av et militært nettverk av sambandslinjer. Utbyggingen ble finansiert med NATOs infrastrukturmidler. Den første ordinære sambandslinjen basert på norskprodusert utstyr ble åpnet i 1954. Allerede tre år etter eksisterte det et sammenhengende system av sambandslinjer fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nordøst.
Sambandet var avhengig av fri sikt mellom de ulike stasjonene, noe som medførte at senderne ble plassert høyt og ofte utilgjengelig. I landsverneplansammenheng er få av anleggene tatt med, mye på grunn av deres vanskelige tilgjengelighet og at det tekniske utstyret er endret siden etableringen. Ett anlegg skiller seg imidlertid ut som et særegent etablissement med stor verneverdi. På Gaustatoppen startet man i 1954 arbeidet med å bygge en stasjon delvis inne i det 1883 meter høye fjellet. Anlegget som var i drift fra 1959, erstattet flere utsatte radiolinjestasjoner over Hardangervidda og fikk også stor betydning for sivil kommunikasjon.
Våler batteri var del av et Nike-bataljonen som besto av fire rakett-utskytningsanlegg ved Oslo og skulle beskytte luftrommet over hovedstaden. Anlegget markerer overgangen fra kanoner til missiler i Forsvaret.
Foto: FKP