Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Fredstid i Norden

Perioden 1720–1807 var preget av lav spenning i Norden. Sverige var utmattet etter Den store nordiske krig og felttogene i Russland, Tyrkia og Europa. Karl XII var død og staten manglet den offensive kraften den tidligere hadde hatt. Oldenborggmonarrkiet hadde dessuten styrket sin posisjon og rikenes hærstyrker var godt organisert. Men enevoldsregimet innså at maktforholdene i Europa var så kompliserte at man måtte føre en varsom utenrikspolitikk og opprettholde den militære styrken for å forsvare kongerikenes interesser. Utviklingen i militærteknologi førte imidlertid til at utgiftene til våpen økte betraktelig og utarmet staten.

Som tidligere nevnt var forsvaret av Norge i stor grad basert på støtten fra kongerikenes felles flåte. Den dansknorske marinen var en av de første spesialiserte marinestyrker som europeiske stater bygde opp i nyere tid. Denne del av norsk militærhistorie har vi få tidlige rester av på grunn av at Marinen var stasjonert i København. Men i Stavern i Vestfold ligger et godt bevart befestet verft fra 1700-tallet, Fredriksvern, som er knyttet til Marinen.

Den militære ledelsen i København søkte et sted for å etablere galeiverft og flåtestasjon i Norge. Hensikten var å støtte eventuelle hæroperasjoner mot Sverige, og redusere faren for at Marinen kunne bli isolert i Danmark. Stavern pekte seg ut med en god havn som var relativt enkel å forsvare. Fredriksvern ble påbegynt i 1750 og bygget etter modell av marinebasen Holmen i København. Mange av de særpregede bygningene er godt bevart. Dette skyldes nok at selv om Karljohansvern erstattet Fredriksvern som Marinens hovedbase i 1850, har anlegget hele tiden hatt militær virksomhet.

Vardøhus festning ble etablert i perioden 1734–38. Som tidligere anlegg på samme sted ble festningen anlagt for å markere Oldenborgmonarkiets suverenitetskrav over området, men også for å beskytte fiskeværet som var viktig i handelen med tørrfisk mot angrep. Samtidig som festningen ble anlagt forhandlet Danmark-Norge med Sverige om grensedragningen i nordområdene. Først i 1751 kom grenseetraktaten med Sverige i stand, og det skulle ta over 100 år før Norge og Russland ble enige om hvor grensen skulle trekkes. Vardøhus utgjør med sin stjerneform av fire hjørnebastioner og fire kurtiner vinklet ut som redanger, et flott eksempel på datidas idealfestning. I dag er vollene, tørrgraven og forterrenget (glasi) bevart akkurat som på planene fra 1733.

En av Norges første høyere utdannelseinstitusjoner innen byggevirksomhet, Den frie Mathemat-hiske skole i Christiania, ble grunnlagt i 1750. Skolen som er forløperen for dagens krigsskole for Hæren, skiftet i 1798 navn til Det norske militaire Institut, før den fra 1820 ble hetende Den kgl. NorskeKrigsskole. Skolen ga undervisning i blant annet ingeniørvirksomhet, tegning og språk, og var ved siden av Bergseminaret på Kongsberg lenge den eneste tekniske utdannelsesinstitusjonen i Norge. Skolen flyttet i 1802 inn i Tollbodgaten 10 i Oslo og har siden holdt til der i en rekke perioder. Ingeniøroffiserer herfra har satt preg på en rekke militære og sivile byggeprosjekt i Norge. Som våre første utdannede arkitekter brakte de noe radikalt annerledes til det norske kulturlandskapet, og er blitt omtalt som modernitetens spydspisser i det provinsielle Norge.

Image "80476_37_01_a.jpg" without description

Kristiansten festning var del av den nye byplanen for Trondheim utarbeidet etter bybrannen i 1681. Langs Nidelven lå det flere bastioner og ved byens hovedport i vest lå det voller. Store deler av disse er i dag fjernet, men vi kan fremdeles se restene av Kongens og Dronningens bastion.

Illustrasjon: Ingeniørbrigadens arkiv, Riksantikvaren

Fant du det du lette etter?