Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Okkupasjonstiden

Norges strategiske verdi på grunn av den lange kyststrekningen, malmtransporten over Narvik og grensen mot Russland var av avgjørende betydning for det tyske angrepet på Norge. Straks etter at okkupasjonen var et faktum, gikk tyskerne igang med å befeste territoriet og bygge anlegg for de knapt 400.000 tyskerne som var plassert i Norge.

Norge var et til dels åpent mål med mange fjorder og bukter der allierte kunne sette i land styrker. Etterhvert som krigslykken snudde, startet Tyskland arbeidet for å beskytte «Festung Europa». Drømmmen om England var oppgitt, og ble erstattet av forberedelsene mot allierte angrep. Få steder i Europa var arbeidet så omfattende som i «Festung Norwegen». En rekke kystfort skulle stoppe allierte angrep sjøveien. I Bergen og Trondheim ble det anlagt bunkere for ubåter som skulle angripe allierte konvoier i Atlanterhavet. Flyplasser ble bygget ut over hele landet. Det var behov for marinebaser, jernbane og veier for å gi stridskreftene operasjonsrom. Mannskapene måtte ha leire med sykehus og bygninger for andre nødvendige funksjoner.

Okkupasjonskostnadene var store. Omlag 35 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) gikk med til å finansiere okkupasjonen. Prosjektet gikk med underskudd, men penger ble likevel trykket i Norges Bank, bokført som lån fra Tyskland. Oppbyggingen fikk også andre følger for det sivile samfunn. Arbeidsledigheten fra mellomkrigstida var over. Tyske festningsanlegg, veiprosjekt og brakkeleirer dro til seg norske arbeidere og skapte intenst liv i norske skoger og sagbruk. At det likevel ikke var problemfritt å skaffe arbeidskraft, viser innføringen av tvangsarbeid fra 1942. Mange anleggsarbeidere var truet med represalier ved fravær også før dette.

Tyskerne anla i løpet av okkupasjonen et meget stort antall større og mindre leire og kystfort som har dannet ryggraden i etterkrigstidas Forsvar. Ekstyske brakker, bunkere, løpegraver, sperringer og andre spor er en dokumentasjon over følgene av okkupasjonen for de mange nordmenn som ble fordrevet fra sine hjem og mistet eksistensgrunnlaget på grunn av den tyske militære utbyggingen. Sporene i landskapet bringer nærhet til og levendegjør denne del av vår historie.

Andre steder i Europa har presset vært større med hensyn til utbygging slik at mange anlegg ble fjernet. Kontinentet ble også sterkere berørt av den allierte bombingen. Norge har derfor flere bevarte ekstyske anlegg og dermed også anlegg som er sjeldne i europeisk sammenheng.

I tillegg har etterlatenskapene etter okkupasjonsmakten utgjort et grunnlag for Forsvarets virksomhet etter krigens slutt. Leirene og kystfortene er dermed ikke bare blitt «skammens byggverk », men en del av den norske militærhistorien som nå er i ferd med å avsluttes gjennom en storstilt utfasing av nettopp disse anleggene. Se for øvrig egne artikler om kystfort og tyskernes byggevirksomhet i Norge under annen verdenskrig.

Fant du det du lette etter?