Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0001 Hovedport

Hovedporten ligger mellom Sandbatteriet og Nattpostens bastion, og markerer inngangen til festningen fra sør. Den er en klassisistisk, langstrakt festningsport med rundbuede åpninger og skarpt profilerte, likt utformede frontispiser (trekantgavler). Sørgavlen er kledd med sletthugne bruddsteinskvadre og har påmontert Carl XIV Johans monogram med årstallet 1832.

Inventaropplysninger
Inventarnavn Hovedport
Inventarnummer 0001
Byggeår 1832
Opprinnelig bruk Hovedinngangsport til festningen
Nåværende bruk Hovedinngangsport til festningen
GAB-nr 25600533 Grunnflate 56m2
Ant. etg. 1
Vernestatus Fredet
Verneomfang eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Porten markerer inngangen til festningen og er et av hovedelementene i det sentrale festningsanlegget
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Pusset gråsteinsmur. Vannet ledes fra Paradeplassen via en steinsatt renne gjennom en åpning nederst på østre side av nordgavlen, videre langs innsiden av østre langvegg og ut under østre side av sørgavlen. På utsiden av begge langveggene er det gravd ned grunnmursplater av plast. På østre langside ligger det steinheller som skal avskjerme mot takdrypp
Vegger Veggene er murte, kalkpussete og kalkmalte på tre av flatene utvendig, samt på innsiden. Deler av langveggene ligger under terreng og er bygd opp av naturstein og kalkmørtel. Gavlvegg mot sør er bygd opp som ½ steins vegg forblendet med kleberstein. Delvis innfelt er veggen forsterket med flattjern som er forankret innvendig på ½ steinmur og i taksperrer. Gavlveggen mot nord er kledd med pusset og hvitkalket tegl. Her bæres frontispisen av lisener (flat, svakt fremspringende pilaster). Fasadene forbindes av utvendig slettpussede bruddsteinsvegger.
Dører Tofløyet port med gangdør satt i fasaden mot sør. Porten går på stabelhengsler og er utvendig kledd med slettpanel i fiskebensmønster.
Tak Saltak tekket med røde patinerte teglstein over bjelkeloft med undertak av furupanel. Det er ikke etablert renner og nedløp.
Annet Carl Johans monogram i sørgavlen. Den er utskåret i tre og er en kopi av originalen (som er lagret på Bergenhus).

1832
Oppført og gitt følgende beskrivelsei inventarbeskrivelsen fra 1834: «Hovedportens siidemure er af Graasten forhøiet, af Muursteen og sten Pillere og Gavl i indre Ende, men i den ydre Ende ere Pillere, Hvælving og Frontespice af Weegsten opført; og ferniseret; hvilket er forankret med stærke Jernbindinger med Skrueværk; En forgyldt Cifferplade i ydre Gavl. Over Porten er Tag af Bielker, Sperrværk, Sutag, Lægter og røde Tagsteen og derover lagt Platted paa begge Tagets ender; Et muret Gesims med stærke Jernbindinger paa begge Sider. Bielkerne indklæd med bord som er malet. Et par stenbekledte Hvelvporte med 6 Hængsler, 6 Stabler, en Jernskinne paa Tverbommen med Taskelaas og Kramper og 2 Kroge at holdes aaben med. I Slotsmuren lige herover er en stor Glaslygte med Beslag og 2de Blus ophængt i en stor Jernarm". (Statsarkivet).
1842 - 1843
Beskrevet som «Den nye Hovedport med Bjelkeloft samt Tag tækket med Tagsteen og hvælvet Gavl med Frontespice og forgyldt Cifferplade i ydre Ende. Opført Aaret 1834». («Fortegnelse og Beskrivelse over Statens Eiendomme», 1842/43)
1870
Avskrapet all løs kalkpuss, reparert og hvittet. Det kongelige navnesiffer ble oppmalt og forgylt. Portene ble oljemalt og ny haspe med krampe montert. (SiB, inventarium for 1870,71 og 72).
1944
Under eksplosjonen styrtet indre portbue og taket ned. Ytterporten med gavl og sidemurer var uskadd. Taket ble sikret med materialer fra nedstyrtet treverk fra Arsenalforvalterboligen og Rosenkrantztårnet. (Rapport om bygningene på Bergenhus, GF 26.april 1944, Riksantikvarens arkiv)
1947
I referat fra møte i Bergenhuskomiteen i august ble restaureringen av hovedporten tatt opp; Komiteen vedtok at bygningen snarest måtte settes i stand. Senere nevnes ikke Hovedporten i referatene. Trolig ble den den ble satt i stand høsten 1947.
1969
Bygning malt (ref. 12.11.1969, Ras arkiv)
1981
Malt med Latex-maling i en rosalignende farge på veggflater og grått på trekninger/ hjørner. (RAs arkiv).
1998
Hovedporten rapportert å være i dårlig forfatning; Murverket var enkelte steder hardt skadet av frostspreng i konstruksjonen. I gavlveggen mot sør var de fleste steinene blitt betongrehabilitert pga. frostskader og rustspreng fra innfelte bærejern i gesims. Restaurering ble satt i gang siste halvdel av året og fortsatte i 1999. Ny drenering ble etablert langs veggene og all akrylmaling og sementpuss ble fjernet. Vestveggen hadde så store skader at utskifting av mursteinsoppbyggingen var nødvendig. («Bergenhus festning – Utbedring av Hovedporten» Riksantikvarens arkiv)
1999
Fasadene ble pusset med kalkpuss og kalkmalt i tilnærmet opprinnelig fargesetting; hvit med grå markeringer.(RA arkiv).

Ingen treff

Fant du det du lette etter?