Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0004 Kapteinvaktmesterboligen

Kapteinvaktmesterboligen utgjør den sørlige «veggen» i Borggården. Den er en delvis rekonstruert (jfr. historikk) pusset barokkbygning i to etasjer med høyt, utsveifet valmtak tekket med sortglassert tegl. Tre takopplett med vinduer i hver lange takflate. Symmetrisk anlagt langfasade mot borggården med hugne kvadre på hjørnene. Nyere fireramsvinduer med 2 x 4 ruter i hver ramme. Midt på langveggen en huggensteinsportal med Fredrik IVs kronede dobbeltmonogram i frontispisens trekantede felt og hans valgspråk Dominus Mihi Adjutor («Herren er min hjelper») på arkitraven.

Inventaropplysninger
Inventarnavn Kapteinvaktmesterboligen
Inventarnummer 0004
Byggeår 1714
Opprinnelig bruk Bolig for proviantforvalteren
Nåværende bruk Kontorer, kafé
GAB-nr 139850130 Grunnflate 202m2
Ant. etg. 2 + kjeller og loft
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Kapteinvaktmesterboligen utgjør den ene veggen i anlegget rundt slottsgården. Funksjonelt har bygningen vært knyttet til administrasjonen av festningen. Bygningens eksteriør har beholdt 1700-tallspreget til tross for de store skadene den ble påført under

Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Natursteinsmur, tykkelse 70cm. Grunnmuren er pusset.
Vegger Yttervegg i hovedbygningen av pusset naturstein, 70 cm tykke, innvendig forblendet med ½ stein pusset teglmur. Skillevegger i hall 1. og 2. etg. fungerer som bærevegger, tykkelse 26 cm og 50 cm. I bæreveggene er det 1 og ½ steins teglmur. Korridorvegger fungerer også som bærevegger, tykkelse 14 cm i 2. etg. Skillevegger mellom kontorene er av stenderverk påspikret sponplater. Ytterveggene i øvre del av portkastellet er av slemmet og malt tegl.
Vinduer Yttervinduene i hovedbygningen er utadslående i egen sprosseramme med enkle glass. Det er 4 rammer i en vinduskarm og 6 ruter i hver ramme. Torams innadslående innervinduet (sjekke!). Vinduet er uten sprosser og har enkelt glass. Vinduene har isolerglass Vinduskarm str. 110x220 cm. Kapteinvaktmesterboligen har 13 vinduer i nordfasaden, 4 vinduer på vestfasaden (hvorav de to smaleste vinduene mot sør hører til Portkastellet) og 9 vinduer (sjekk) på fasaden mot Rosenkrantztårnet.
Dører Hovedinngangen fra borggården er en tofløyet fyllingsdør i opprinnelig 1700-tallsportal. Enfløyet panelt dør ut mot Rosenkrantztårnet med sprossedelt overlysvindu i buet felt.
Tak Hovedbygningen har valmtak der øvre tak består av sutak m/ papp og tekket med sorte glaserte takstein. Renner og nedløp i kobber. Tre takarker. Øvre del av portkastellet har pyramidetak tekket med sorte glaserte takstein.
Piper 2 blindpiper

1713
Det ble besluttet at den såkalte Skriverstuen av tre (som siden 1691 var blitt brukt som bolig for proviantforvalteren) skulle rives og et nytt proviantforvalterhus oppføres av stein.(Wahl Bhf nr.34, 1928)
1714
Bygningen stod ferdig oppført. Første etasje besto av kjøkken dagligstue, storstue og div. kamre. 2.etasje besto av skriversal, kontoravdeling, sal, div. kamre, inngang til portkastellet og etter 1725; gang inn til Kommandantboligen. (Kapteinvaktmesterboligen ble på et tidspunkt sammenbygd med Kommandantboligen som sto ferdig i 1725. Dette vises på enkelte kart fra 1730-årene og på tegning fra 1757, men det er uvisst om det skjedde i forbindelse med oppføringen av Kommandantboligen eller og de ble sammenføyet på et senere tidspunkt). Kapteinvaktmesterboligen hadde opprinnelig røde takstein.
1772 - 1784
I Bygningsregnskapet i 1772 heter det at: «Det lille Taarn er een Bygning som har Communication med Proviant Forvalter Huuset, der nu beboes af Garnisons Auditeuren, dets Tag kunde for nærværende Tiid med en maanedlig Bekostning repareres førmed Spærværcket meere forraadnes». I 1774 ble det gjort enkelte reparasjoner fordi kalkken var flasset av og store stein er hadde falt ut av muren. Under vinduene trengtes dobbeltbrente murstein, da regn og snødrev slo gjennom så rommene innenfor ble fuktige (Wahl). I 1779 er bygningen beskrevet å være i svært dårlig forfatning; taket holdt på å svikte, rommene i øverste etasje var ubeboelige. I 1780 ble taket og skadene i 2. etasje utbedret. Trappen fra 1. etasje og helt opp til loftet måtte skiftes ut. Det samme måtte flere av gulvene i 1. og 2. etasje. Panelet i en del av rommene i første etasje var totalskadet og måtte skiftes, salen og skriverstuen i andre etasje ble trukket med ny lerret og papirtapet. 8 vinduer ble skiftet ut. Skadene i 1.etasje ble utbedret i 1784. (Wahl, Bhf, nr.36, 1928)
1785
To værelser innredet for statsfangen Magnus v. Beringskjold som ble innsatt på Bergenhus 29. april. (Wahl, Bhf nr.32,1926)
1843
I fortegnelsen over Statens Eiendommer beskrives bygningen som: «Den saakaldte Proviantforvalter Bygning af Grundmur med 2 etage med hvori Forstue og 9 Kakkelovnsværesler, da et rum i aaret 1827 er blevet forsynet med Kakkelovn. Endvidere Kjøkkener og nogle smaae Kamre. Ved Siden en Taarnbygning, hvori et lidet Værelse og hvorunder en Kjælder. Et Skuur af Træ paa Pladsen, hvilket er oppført i Aaret 1826. («Fortegnelse og Beskrivelse over Statens Eiendomme», 1842/43)
1870
Fasadene ble malt med «Kalk og Cementfarve». Vinduene ble malt med oljemaling (Statsarkivet, ingeniørdetachementet, pk. 530).
1878
Fasaden mot borggården ble malt med grønn kalkfarge. (Statsarkivet, ingeniørdetachementet, pk. 530).
1880
Ny kjøkkenoppgang med trapp til 2. etasje (som erstatning for den gamle som var forfallen).
1881 - 1894
Bygningen ble årlig hvittet utvendig med kalkfarge. Det er ikke presisert om det dreier seg om mindre partier eller om hele bygningen ble kalket hvert år. I 1891/92 ble også hovedinngangsdøren og vinduene mot Borggården malt. I 1887/88 ble de gamle røde taksteinene skiftet ut med grå takstein (Statsarkivet, Ingeniørdetachementet, pk. 530
1898
Rominndelingen beskrives som følger: 1.etasje: 2 stuer, 4 kamre, vaskerom (før kjøkken m.v) 1 forstue/ gang. Benyttes til Rettslokale, garnisonsbibliotek og kapteinvaktmesterkontor. 2.etasje: 6 værelser, 1 kjøkken med spiskammer, 1 forstue med gang. Benyttes (sammen med tårnet) til embetsbolig for kapteinvaktmesteren. 3. etasje: I det lille Tårn; 2 kjellerrom, øverst 1 soveværelse. (St. Mld. No. 10, 1898)
1910
Bygningen fikk innlagt elektrisk lys. Baktrappen i et gammelt stenderverks tilbygg ble fjernet og ny innvendig trapp fra midtgangen til kjøkkenet ble montert. Samtidig ble hovedtrappen fornyet. (St.prp.10, 1910)
1911
Loftsetasjen ble reparert og ominnredet og WC ble etablert i bygningen. Bygningen inneholdt nå følgende rom: 1. etasje; 1 rettsværelse, 2 kontorer, 2 små arkivrom, vaskerom, korridor, 2 trappeganger og WC. I 2. etasje; 3 værelser, kjøkken med spiskammer, entre, 2 kamre, og WC. På loftet, 3 soveværesler, pikekammer og baderom med WC, samt kleskott. På hanebjelkeloftet var det innredet tørkerum, og et kleskott. Det lille tårnet hadde 2 kjellerrom og (øverst) 1 soverom. (St.Prp.10, 1913)
1916
I et brev til Kommandantskapet beskrives en ominnredning av loftsetasjen til 3 soverom, 1 pikeværesle, baderom og et kleskott. Endringen medførte tilbakeføring av takarkene: «For at skaffe Loftetagens Værelser gode Vinduer der derved vil være bragt tilbake til sit oprinnelige Udseende, da den efter her beroende gamle Tegninger tidligere har havt Tagarke lig de paa den herfølgende Tegning viste. De gamle Tagarke blev borttagne antagelig omkring midten av forrige Aarhundre, da den raadende Smagsretning fant Tagarke uskjøndt ligesom de skulde være en kilde til Lækasje paa Taget, en vanskelighet som man ialfal nok nu kan overvinde.» I samme brev beskrives en endring av innredningen i mellombygget som forbandt Kapteinvaktmesterboligen med Kommandantboligen. Her ble det innredet et nytt trapperom samt vannklosetter i begge etasjer. For å få nok takhøyde til den nye trappen skulle det etableres en ny takrygg fra vestre ende av Kapteinvaktmesterboligen og mot Kommandantboligen. Det ble også foreslått å gjenåpne en eldre døråpning fra mellombygget og inn til Kommandantboligen i 1. etasje, samt å lage en ny åpning i muren inn til Kommandantboligen i 2. etasje. På loftet etablerte men brannmurer mellom rommene. (Riksantikvarens arkiv)
1944
Kapteinvaktmesterboligen ble hardt skadet under eksplosjonsulykken. Mot Borggården sto hovedportalen og vestre del av fasaden helt opp til raftehøyde, de øvrige murene var mer ødelagt og delvis slått ut av stilling. Bygningen for øvrig var utbrent og øvre del av portkastellet helt borte. (Rapport om bygningene på Bergenhus, Fischer, 26. april 1944, RAs arkiv).
1945
Loftsgulv av betong ble støpt. Murene i 2. etasje måtte rettes inn eller mures opp på nytt før gulvet kunne støpes. (Innberetning fra G. Fischer, 6.april 1946, Riksantikvarens arkiv)
1946 - 1947
Gerhard Fischer startet arkeologiske utgravinger under og rundt Kapteinvaktmesterboligen Det ble funnet rester av murer og brolegging som han mente gikk tilbake til den eldste kongsgård. (Notater til komitemøtet 8.10.46, Riksantikvarens arkiv). I 1947 ble det sørligste kjellerrommet gravd ut.
1948
I Portkastellets vestmur var det et 60 cm tykt murskall. Da dette ble fjernet kom det til syne malte dekorasjoner 1. etg. (antatt å stamme fra siste halvdel av 1600- tallet og ha tilhørt Skriverstuehuset fra ca. 1650, som i 1664 ble innredet til bolig for kommandant Cicignon). (G. Fischers orientering 28.9.50, Riksantikvarens arkiv)
1952
Taket ferdigbygd med tre arker i takflaten og sorte glasserte takstein.
1953
Vinduer (kopi av 1700-tallsvinduer) satt inn. Hybler innredet på loftet. Det ble påpekt av arkitekt Bjerknes at vinduene ikke hadde riktig profil, pipene var galt plassert og arkene ikke var riktig utformet i forhold til 1700-tallsituasjonen.
1960
Forslag til vaktmesterbolig i øverste del av portkastellet samt en del av loftet i Kapteinvaktmesterboligen. (Diskusjon om oppbygget over portkastellet i det hele tatt skulle gjenreisees – Fischer var i mot, men komiteen, sammen med Riksantikvaren besluttet gjenreising. (Møreref. Bergenhuskomiteen 14.9.1969, Riksantikvarens arkiv)
1966
Pussen på underetasjen (fasaden mot Vågen) ble hugd av. (møteref. fra Bergenhuskomiteen 14.9.1966, Riksantikvarens arkiv)
1969
Bygningen ble malt utvendig (ref. 12.11.1969, Riksantikvarens arkiv)
1986
Toppen av portkastellet ble malt.
1989 - 1990
Alle radiatorer ble skiftet. (FBs arkiv)
1991
Fasadene mot nord og øst ble høytrykkspylt, løs maling fjernet og to strøk mineralitt T-4000 med mørteltils. påført. Malt 2 strøk med farge 4005 B20G på gesims, snøfanger behandlet med Can-trust rustomdanningsmaling og påført 1 strøk svart-angellakk. Vinduer i leiligheten skiftet til isolerglass. (FBs arkiv).

Ingen treff

Fant du det du lette etter?