Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1013 Sverresborg tenalje

Utenverk omgitt av bakfylt vollmur i bruddstein.

Inventaropplysninger
Inventarnavn Sverresborg tenalje
Inventarnummer 1013
Byggeår 1660
Arkitekt Festningsverk
Opprinnelig bruk Del av Bergenhus festning/parkanlegg
Vernestatus Fredet
Grunn/fundament Fundamentert på fjell
Murverk Kistemur av naturstein i kalk, sement i fugene.
Murkrone Toppstein, men ingen tetting av murkronen.
Voller Gressvoller med tydelig vollprofil.

1654
Øvre Sverresborg var en skanse av tømmer og jord. «Først er det høye berg, som kaldes Konning Suerrigs borrig og er den farligste plass for slottet indtaget med bygning, som er av sterk træverk og jord gjort, og er samme træverk latet åpen til den side mot slottet». (Wahl, s. 19)
1660 - 1670
Slaget på Vågen i 1665 og frykt for videre involvering i krigen mellom England og Nederland førte til en storstilt utbygging av festningsverkene på Bergenhus. Etter Henrik Ruses plan ble hele området som gikk under navnet «Kommunen» (området mellom slottsgården og Sverresborg) omgitt av voller konstruert av løse stein og jord. Vollene strakte seg fra slottet langs sjøkanten mot nordvest og videre mot nordøst mot Bontelabo til den nordlige pynt av Sverresborghøyden og videre til Sverresborg fort. Derfra førte vollene mot sydvest over den Koengen og tilbake til slottet.
1680
I inventarbeskrivelse dette året heter det: "Paa Bergenhus 5 batterier - øvre og nedre Ahlefelds batteri, Nordpyntens, Natpostens og Sandbatteriet. Paa Schwartzburg 2 nye batterier". (Wahl)
1695
Sverresborg beskrives å være i «slet tilstand og saa at sige hverken kan logere en garnison ei heller kan defendere staden, langt mindre forhindre fiendens dessein til skade paa byen og det formedelst bjergets situasjon og fæstnigens meget egne begrep. Syntes derfor langt bedre at være samme verk at demolere og materialerne til Fredriksbergs perfeksjon at employere». (Wahl)
1700
I skriv, datert 2.mars 1700 fra oberst v. Heinen til Kongen heter det: "Verkene på Bergenhus sterkt forfalt, hvilket skyldes den omstendighet at voldmuren var opført av løs sten uten kalkforbindelse. Paa flere steder var muren styrtet sammen og det bakenfor opkastede jord utglidd som følge av den megen regn. En undtagelse dannet det lille Schwarzburg fort, der var opført av mur med kalk, men dette fort vat saa litet og trangt at det kun gav plass til ganske faa kanoner. Desuten hadde det intet unbringelsesrom for besætningen". (Wahl)
1745
I innberetning fra besigtelseskommiteen heter det: «Undre Sverresborg batteri: ganske forraadnet. Øvre Sverresborg: inter batteri, 5 kanoner på jorden». På grunn av den vanskelige økonomiske situasjon bestemte kongen at utbedringene måtte vente. (Wahl)
1755
Utbedringer av vollene ble igangsatt, men usikkert om noe ble gjort på Sverresborg. I 1759 blir det rapportert at vollmuren på Sverresborg tenalje raste ut om vinteren. (Wahl)
1766
Sverresborg foreslått nedlagt og steinene brukt til forbedring av øvrig murverk på festningen. Forslaget møtte motstand og ingenting ble gjort. (Wahl)
1810 - 1813
I forbindelse Napolionskrigen ble Bergenhus festning ombygd. Kurtinene som hadde forbundet Sverresborg med Holmenområdet ble revet og Sverresborg ble igjen skilt fra hovedfestningen. Arbeidene ble avsluttet i 1813 med en omfattende reparasjon av Sverresborg fort – årstallet 1813 står innhugget i hovedportens sluttstein. Beskrivelse av prosjektering eller utførelse er ikke funnet i det gjennomgåtte arkivmaterialet. Av kart kan man se at 1600-tallets nordre batteri opprinnelig var utformet som en eperong, men spissen ble tatt ned og murt om, trolig i denne perioden.
1861
«Kommandanten paa Bergenhus, oberst Clouman, har haft den godhet at underrette om, at man i fjor i August Maaned under Reparation av Fortet Sverresborg stødte paa en Poertaabning og Grundvolde, som muligens kunne være Levninger af den Gamle Sverresborg. Da de med en fortsat Undersøgelse forbundne Udgifter ej kunne afholdes av Militærfondet, og en saadan Undersøgelse antoges at burde ledes af en Arkæolog, bleve fundamenterne igjen tildækkede, dog først efter at Kommandantskabet ved Festningens Ingeniørdetachement havde ladet forfatte en Beskrivelse og et Rids deraf, hvilke begge medfulgte Skrivelsen».( Årsberetning, 36, Riksantikvarens arkiv)
1910
Bergenhus, Koengen og Sverresborg brukt som utstillingsområde for Landsutstillingen. Utstillingens hovedrestaurant dekte så godt som hele Øvre Sverresborg.
1965
Sverresborg ble rapportert å være i «meget dårlig forfatning. Tyskerne brukte borgen under krigen og gjorde en del forandringer det. Siden har det ligget til ingen nytte og er nå overvokst av gress og buskas». (Møteref. Bergenhuskommiteen 24.mai. 1965, Riksantikvarens arkiv)
1968
Forslag fra Det Nyttige Selskap om å bekoste en parkmessing behandling av Sverresborg. (Møteref. Bergenhuskommiteen 23.mai. 1967, Riksantikvarens arkiv) 200.000,- ble gitt til Bergen kommune i 1974.
1977 - 1979
Murene på nord- og nordøstsiden mot Skuteviken viste tegn til utglidning og ble istandsatt på nord, sør og østsiden. Kommunen etablerte ball- og lekeplass på platået nord for borgen, samt en gangbro fra Nye Sandviks vei.
1980 - 1984
Sverresborg istandsatt i tråd med retninglinjer gitt i notat av arkitekt Kjeld Magnussen. Hensikten var å åpne fortet for allmennheten. Ny atkomst/gangbro ble etablert ved murfoten langs søndre batteri og opp til porten mot vollmesterboligen. Vollkronen fikk en historisk korrekt profil med en lavereliggende bankett som skulle forhindre klatring på brystvernet. (Vollprofilen på Hornverket på Akershus festning ble brukt som forbilde). Gangveiene innenfor brystvernet og på området ellers ble belagt med bruddheller. Trinnene fra tenaljen og opp mot Øvre Sverresborg ble utført av inngravd tømmer. («Sverresborg, Utforming av et gammelt festningsverk til frialrealareal. Notat 10.02.80 ved fylkeskonservator Kjeld Magnussen, Riksantikvarens arkiv)
1990
Tilstandsrapport beskriver murene på Sverresborg som Følger: «På Sverresborg mot østsiden( Skuteviken) og sydsiden restaurert for vel 12 år siden, og de er i relativt god forfatning. På vestsiden og nordsiden av Sverresborg er nedbrytningen og utvaskingen av mørtel kommet svært langt. Mørtelen har en konsistens som best kan sammenlignes med sand. Deformasjon av murveggen ved at den kan begynne å gli eller bule seg, kan skje når tid som helst. Ved foten av muren vokser det en del trær. I de tilfeller der røttene fra disse går inn i vollmurene er dette svært skadelig fordi røttene sprenger kalken i mørtelen og dermed påskynder forvitringen». (Tilstandsanalyse 4.5.1990, Riksantikvarens arkiv)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?