| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Maskinstasjon | ||
| Inventarnummer | 1009 | ||
| Byggeår | 1910 | ||
| Arkitekt | Ingeniørkaptein Thomas Neumann | ||
| Opprinnelig bruk | Maskinstasjon med bensintunnel | ||
| Nåværende bruk | Del av musealt anlegg | ||
| Vernestatus | Verneklasse 1 | ||
| Verneomfang | Maskinstasjonstunnel | ||
| Vernebegrunnelse | Ammunisjonstunnelen utgjør en nødvendig del av festningen knyttet til drift med rom til bensin og til strømaggregat. | ||
| Eksteriør | ||
|---|---|---|
| Bygningsdel | Beskrivelse | |
| Bæresystem | 1910. Ved gorgeveiens begynnelse i skjæringen er det, i sydvestlig retning, innsprengt i fjellet en 3x6,30 m og 3,25 m høy tunnel for lyskastere og maskinvogner. Åpningen mot gorgeveien er utfôret med en 0,6 m tykk betongvegg med portåpning 2,25x2,25 m. Verken den utvendig tofløyete jernporten med stanglås eller den innvendige tofløyete forskalete treporten med hengelås er i behold. Isteden er det satt inn gitterporter. Alle dører og porter var malt. På høyre side av tunnelen er det utsprengt en nisje for bensin 0,5x0,5x0,5 m – den opprinnelige hengslete og låsbare jerndøren er ikke bevart. På venstre side i tunnelen er det innsprengt en nisje for spiritus 1,7 m bred, 1,3 m dyp og 1,2 m høy. Foran åpningen sto en tofløyet låsbar jerndør. I sistnevnte nisje var det innsatt 2 jerntanker (á 1 m3) med tappekraner. Gulvet i tunnelen er av sement støpt på stampet pukksteinunderlag, langs tunnelsidene er det renner for vannavløp. Taket var kledd med krumme bølgeblikkplater – nå a-trapes plater fra 1980-årene. Foran tunnelen er gorgeveien i en lengde av 7 m overdekket med ca 17,5 cm tykt betongtak med 15 cm innstøpte jernbjelker. 3 1918/19. Utsprengt et nytt maskinrom – ca 5,3x5 m – og akkumulatorrom – ca 5,3x3,8 m – (se også inv.nr.0501) i tunnelen med 20-25 cm tykke betongvegger innvendig, pusset med sement og deretter malt. Det er laget en passasje til kjøkkenet og proviantrommet i øst. Veggenes avstand fra fjellveggen er ca. 20 cm. Gulvene er av betong (blandingsforhold 1:4:5) med renner for vannavløp til gulvsluk. I maskinrommet var det lagt fliser i sort og hvit, som delvis er i behold. Her var det ovn. Taket hadde opprinnelig bølgeblikktekking, i maskinrommet underkledning av sementrabitz på netting, i akkumulatorrommet panel på spikerslag, begge malt. I dag består taket i begge rom av H-bjelker nr. 15 og a-trapesplater, mens underkledningen av sementrabitz og panel ikke er gjenskapt. Alle dører er borte, det finnes spor etter trekarmer i noen åpninger. For ventilasjon av rommene var det laget sjakter, med kanaler av glasserte leirerør, både gjennom taket og under gulvet. Fra maskin- og akkumulatorrommet fører en tunnelgang til bensinrommet og videre til utgangen ved gorgeveien. Tunnelgangen har betonggulv med renner for vannavløp på sidene, sementtrapp ved utgangen og jerngitter foran denne. Bensinrommet har gulv av betong med renner for vannavløp langs sidene. Langs gulvet er det en kant for å hindre eventuell lekkasje fra bensintankene. Rommet hadde selvlukkende jerndør og ventilasjon i sjakt gjennom taket og under gulvet til skjæringen. Taket er i meget dårlig forfatning i dag, og rommet avstengt for publikum. |
1 korrespondanse mellom kommandanten på Hegra J. Basilier, distriktsingeniør ved 5. divisjon M. Hanoa og Generalinspektøren for ingeniørvåpnet M. Petersen i 1920, Riksarkivet, Generalstabens krigsarkiv, avd. XVI, kat 2 1256.2/50, eske 497
2 Rustkammeret arkiv Trondheim brev 8.4.1922 M Hanoa
3 Riksarkivet, Ingeniørvåpenets bygningsavdeling 1895-1940, Boks 21, Pakke 3: Inventarium for Ingstadkleivens fort, inv.nr.18 og 68