Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0001 Hovedfortet

Inventaropplysninger
Inventarnavn Hovedfortet
Inventarnummer 0001
Byggeår 1849–56
Arkitekt Ing.kpt. Theodor Broch
Nåværende bruk Forlegning, kontorer og museum
Ant. etg. 1–3
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Under deler av bygningen (jfr. omtalen av de enkelte seksjonene). Sokkel av huggen granitt.
Bæresystem Bærende bruddstenskonstruksjon. Hovedfortet består av Gorgekasernen i tre etasjer, Kjernen i to og Enveloppen i én etasje, samt Østre og Vestre hjørnekvadrant, som danner forbindelsen mellom Kjernen, Enveloppen og Gorgekasernen. Bordgulv på bjelkelag. Stubbeloft i alle beboelsesrom.
Vegger Yttervegger mot borggården i tegl; fasader mot fjorden er av bruddsten. Huggenstensdetaljer (kordonbånd, embrasyrer, infanteriskyteskår, portalomramninger m.v.) i rød granitt. Innvendige vegger av teglstein, ubehandlet eller pusset, med strier eller panel.
Vinduer Mot borggården opprinnelige vinduer tegnet av ark. von Hanno. Gjennomgående nye vinduer i Gorgens 3. etasje. Nyere vinduer innsatt i de fleste embrasyrer og infanteriskyteskår.
Dører Tofløyede, rundbuede treporter, tildels med gangdører i det ene portbladet.
Tak Hovedsakelig hvelvet teglkonstruksjon, overliggende jordfylling og støpte, flate tak, delvis papp.
Piper Jf. omtalen av de enkelte seksjonene.

Vern

Verneklasse

1

Vernets omfang

Eksteriør og interiør

Kommentar

Monumentalt og i norsk sammenheng enestående befestningsanlegg oppført etter det montalambertske system.

1849 - 1856
Oppførelsen av Hovedfortet fant i det vesentlige sted under dette tidsrommet. Enveloppebatteriet montert med 33 stk 7" bombekanoner i kasemattaffutasjer i 1853. Festningen overtok Akershus festnings funksjoner ved dennes nedleggelse 1856. «Søefortet» var ved ferdigstillelsen regnet som et av Europas sterkeste befestningsanlegg.
1859
Det åpne takbatteriet på Kjernens tak ble tilført med 22 stk. 24 punds kulekanoner. Kanonene ble aldri montert, men kom til å bli liggende lagret i gårdsrummet frem til 1894.
1860
Sprinkelporter «overalt anbragte».
1875
Takbatteriet tatt ut av bestykningsplanen. Hovedbatteriets ryggvoll mot Enveloppen påbegynt etter at Enveloppebatteriets kanonporter først var blitt gjenmurt.
1887
Fredstaket over takbatteriet ombygget. Taket ble nå høyere og kraget lengre ut, slik at det dekket gesimsen mot gårdsplassen og ledet vannet over denne. Samtidig ble pipene forhøyet.
1890
Hovedfortets karakteristiske tårn ble funnet å være et for godt siktepunkt for beskytning, spesielt da det gjerne raget opp over det lave tåkedekket som ofte ligger i Drøbaksundet. Øvre del av tårnet ble derfor revet. Nedtatt en del granittstein fra trappetårnet. Forstøtningsmuren ved ingeniørkontorets have var dårlig. Denne ble erstattet med granittstein fra Trappetårnet, et arbeid som ikke var sluttført ved budsjettårets utløp. Gammel mur og utsprengt fjell fra haven brukt som utfylling av kaimur. Senere nedtatt en del granittstein, kalkgrus og avfall fra trappetårnet. Dette ble utnyttet ved planering av Fortsplassen bak hovedfortet.
1894
Oscarsborgs gjenværende munnladningskanoner, bl.a. takbatteriets, solgt til en dansk skraphandler.
1916
Jordbrystvernet på Kjernens tak fjernet.
1940 - 1945
Bølgeblikktaket over Kjernen skal vær e fjernet under krigen.
1940
Hovedfortet utsatt for omfattende beskytning fra sjø og luft ved det tyske angrepet. Skadeomfanget likevel relativt beskjedent.
1958 - 1960
Hovedfortet innredet som forlegning for Kystartilleriets befalsskole (BSKA). Full innvendig oppussing (se under de enkelte seksjoner). Nytt luftet tretak lagt over Kjernen og Østr e og Vestre hjørnekvadrant.
1960
Ryggvollen fjernet.
1995
Hele Hovedfortet med unntak av Enveloppen sprinklet. Forneklet seksjonering innført slik at man pr. idag bare opererer med Kjernen, Gorgen og Enveloppen.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?