Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1018 Torpedobatteriet

Inventaropplysninger
Inventarnavn Torpedobatteriet
Inventarnummer 1018
Byggeår 1898-1901
Opprinnelig bruk Torpedobatteri
Nåværende bruk Musealt
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Torpedobatteriet er oppført i et utsprengt rom i fjellpartiet øst for kommandantboligen og består av en inngangstunnel, et større rom, tre utskytningstunneller, sikterom og en nyere forlegningsdel. Selve batterietiigger i det store rommet som har vegger av hårdbrent tegl og tak av kappehvelv mellom jernbjelker understøttet med jerndragere. Over taket er det grusutfylling og kledning av bølgeblikk. Batteriet er foruten ganger inndeit i seks rom. Gulvene er av betong og sementpusset. Inngangstunnellen er 2,5 m bred og 2 m høy og har betongdekke helt ut til bryggen utenfor. Utskytningstunnellene er utsprengte brønner med bunn som ligger 4 m under middelvann. Tunnellene vender utover med helling 1:10. Bak hver tunnel er det sprengt siktesjakter opp i dagen; de har trapper opp i sikterommene, som er overdekket med jernbjelker, betong, asfalt og jordfylling. Til høyre innenfor inngangen er det sent på 1980-tallet utsprengt en ny forlegningsdel med diverse fasciliteter. Batteriets hovedinngang er lukket med en dobbelt jernport. Ved inngangen til batteriet er det en tidligere reserve siktestasjon, som har et ca. 1 m tykt brystvern med sikteåpning og tak av armert betong i ca. 0,5 m tykkelse. Taket slutter inn mot fjellet.

Vern

Verneklasse

1

Vernets omfang

Hele batteriet

Kommentar

Torpedobatteriet er et sentralt anlegg i norsk militærhistorie. Slik det idag fremstår rommer det elementer fra hele perioden det har vært i beredskap, fra opprettelsen i 1901 til etableringen av ny forlegningsdel få år før nedleggelsen. Anlegget har en meget høy demonstrasjonsverdi. Pga. et meget aggressivt saltvannsmiljø inne i utskytningstunnellene hefter det betydelige konserveringsproblemer til deler av anlegget.

Merknad

Det eksisterer flere eldre tegninger av torpedobatteriet som dessverre ikke er blitt avfotografert.

Disse har følgende arkivadresse: Riksarkivet, OSCF, Ing.det., pk. 95, omsl. «Torpedobatteriet 1901-07», pk. 101 (stort lerretskart samt mappen «Torpedobatteriets bygninger m.v. 1899-1917»).

1 Brevet var stilet til ing.major Hertzberg, som gjengir innholdet i brev til «Bestyrelsen af de extraordinaire Ingeniørarbeider ved Oscarsborg». (Riksarkivet: OSCF, Ingeniørdetasjementets arkiv, boks 6: kopibok for perioden nov. 87 til april 89)

2 Riksarkivet: OSCF, Ingeniørdetasjementets arkiv, boks nr. 149: legget «Siktestasjoner på Hurumlandet og Nordholmen...»

3 Riksarkivet: OSCF, Ingeniørdetasjementets arkiv, boks nr. 109: legget «Signalstation paa Nordholmen 1907-16»

1887
De første planer om et torpedobatteri tok form. Arbeidssjefen for Torpedovesenet la frem forslag 1 til et pansret batteri for Whiteheadtorpedoer lagt ca 50 m nordenfor 1004 Østre Strandbatteri. Batteriet skulle bestå av fire kasematterte rom, overhvelvet med 1 m tykt hvelv av mursten og med vederlag og mellommurer av tuktet granitt i sementmørtel. Over hvelvene flere skikt av diverse materialer. Torpedoene skulle skytes ut med trykkluft gjennom et stillbart metallrør.
1898 - 1900
Dagens batteri bygget (ferdig ultimo 1900).
1901
Første torpedo skutt ut 26. oktober. Det ble benyttet Whitehead torpedoer mod. V d; en modell som var i bruk frem til 2. verdenskrig.
1907
Reservesiktestasjon for minevesenet oppført foran inngangen til batteriet. 2
1911 - 1912
Veggene i nordre og midtre utskytningstunnel utfôret med ca. 0,5 m tykk betongmur i blandingsforhold 1:3:5. Under hvelvet spent et armert betonghvelv.
1914
Ny siktestasjon for minevesenet oppført på Nordre Kaholmen (besiktigelsesforretn. avholdt 1. september). 3 Den avløste reservesiktestasjonen ved inngangen til torpedobatteriet, som etter dette ble stående ubenyttet.
1923
Inngangsporten av tre utskiftet med nåværende jernport.
1940
Torpedobatteriet kom til å spille en avgjørende rolle i bekjempelsen av den tyske eskadren som stod opp gjennom Drøbaksundet natten til 9. april, anført av krysseren Blücher. Skipet ble truffet av to torpedoer, den ene i forskipet, den andre midtskips. Spesielt den siste forårsaket store eksplosjoner ombord. Begge maskiner opphørte å fungere, og skipet sank kl. 0622 sydøst for Askholmene.
1940 - 1945
Torpedo modell X (norskprodusert) ble innført av tyskerne. Torpedoen var 5,3 m lang, veide 742,5 kg og hadde 150 kg stridshode. Denne modellen ble beholdt frem til 1963, da batteriet ble modernisert. Batteriet hadde også norsk modell VIII og IX for øvelsesskyting.
1949 - 1950
Det gamle bølgeblikk- og gruslag fjernet fra taket. Jevnet ut over kappehvelvene med betong og lagt membranbelegg på taket med to lag papp i asfalt. Defekt røkpipe erstattet med ny. Alle teglstensmurer i batteriet utvendig smurt med asfalt. Gammel kalkpuss avhugget; ny sementpuss malt med «Medusa»-maling.
1952 - 1953
Jordlaget på fjellet over batteriet fjernet. Fjellet rengjort og utjevnet med betong, pålagt to lag papp og asfalt, derpå mager betong og jordlag.
1956
Avfuktningsanlegg og varmeaggregat installert.
1963 - 1964
Batteriet modernisert ved overgang til britiske Mk VIII torpedoer. Samtidig ble rammen utvidet fra 45 til 53 cm.
1988
Batteriet fikk ny forlegningsdel lagt inn i en sidetunnel utsprengt for formålet.
1993
Batteriet operativt nedlagt.
1999
Innvendig tak av metallplater lagt for å avlede kondensvann/innsig

Ingen treff

Fant du det du lette etter?