Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1003 Søndre batteri

Inventaropplysninger
Inventarnavn Søndre batteri
Inventarnummer 1003
Byggeår 1848/1872/1962
Opprinnelig bruk Kanonbatteri
Nåværende bruk Kanonbatteri (musealt)
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Søndre batteri omfatter deler av batterier fra forskjellige epoker som består i ulik grad. Av 1848-batteriet finnes diverse murrester, bl.a. av forstøtningsmuren inn mot brystvernet. 1872-batteriet er representert ved to magasiner utført i bruddsten. Det vestligste av disse var opprinnelig ammunisjonmagasin, og lå mellom batteriets 1. og 2. kanonstand (standene finnes ikke lenger). Magasinet har gjennomgående forgang med jerndører inn til to ammunisjonsrom. Et tilsvarende magasin lå mellom 3. og 4. kanonstand, men dette er blitt ødelagt og/eller overdekket i etterkrigstiden. Det østligste av dagens magasiner har to rom for rekvisitter, hvert forsynt med jerndør. 1960-tallsbatteriet består av to 10,5 cm SKC 32 i panserskjold, plassert på vollen som overdekker magasinene, samt en kuppelsylinder («kusy»; mitraljøsestilling med dekningsrom) bygget under et fortifikasjonskurs pa 1960-tallet. Endelig finnes også litt sydøst for batteriet (motsatt side av veien) rester av en luftvernutbygging på siste del av 1950-tallet, i form av en kanonbrønn for 20- eller 40-mm kanon. Disse fantes det hhv. fire og seks stykker av på Kaholmene.

Vern

Verneklasse

1

Yernets omfang

Kommentar

1848 - 1870
Batteriet bestykket med 7 stk 22,6 cm bombekanoner i vollaffutasjer. Batteriet hadde dengang et 6 fot høyt, 220 fot langt jordbrystvern hvis indre skråning støttet seg mot en 3 fot høy forstøtningsmur. Batteriet var i hver ende avgrenset av et «grundmuret, overhvælvet, asphalteret og jordtækket Ammunitionsrum, med 1 indvændig Træ- og 1 udvendig Jerndør».
1870
Overhengende fare for krig mellom Tyskland og Frankrike. Nødsplan for bestykning av Søndre batteri innebar at kanonene ble utskiftet med 7 stk. 16,7 cm ringede riflekanoner. Disse var konstruert som «panserbrytere», men både prosjektilvekt og ladning måtte reduseres pga. konstruksjonens utilstrekkelighet. Kanonene ble sendt til Fredrikstad festning i 1878 (Fjeld 1999: 59).
1871 - 1872
Nytt batteri oppført samme sted som det gamle. Opprinnelig bygget med fire kanonstander, oppført av naturstensmur og jordfylling, men bestykket med bare tre 22,6 cm Armstrong riflede forladekanoner i barbetteaffutasjer. Nye ammunisjonsmagasiner (dagens) oppført.
1873 - 1874
Batteriet monteringsskutt.
1892
Hovedbatteriet ferdigstilt. Trykket som oppstod ved skyting fra dette skulle gjøre det svært vanskelig å betjene Søndre batteri, og dette ble derfor nedlagt. Kanonene ble likevel stående i stillingene frem til 1895.
1895
Kanonene ble omdisponert til Seiersten, og batteriet oppsatt med kun 1 stk. 57 mm hurtigskytende kanon på rullebrisk i den vestligste kanonstand. I brystvernet ble det for denne kanon utskåret skyteskar, selve standen omgitt av en treblendering og taket belagt med faskiner og bølgeblikk.
1918 - 1919
Provisorisk kommandoplass ved 57 mm-kanonen påbegynt. Arbeidet avsluttet i halvferdig stand ved nøytralitetsvaktens opphør.
1922 - 1923
I de to midtre (tomme) kanonstander ble det innrettet øvelsesstandplass for luftskyts ved nedstøping av fast pivot og oppstøpning av betongkant i ca. 1 m høyde med sideretningsskinner i full sirkel.
1940 - 1945
Skytset fjernet av tyskerne under krigen. Deknings- og ammunisjonsrom delvis ødelagt.
1949
En 10,5 cm kanon montert (i en av de gamle stillingene?)
1959
10,5 cm kanonen solgt som skrapjern.
1960
Nye standplasser for to nye 10,5 cm kanoner støpt.
1961
Batterikommandoplass for søndre batteri etablert i 1001 Hovedbatteriets magasin 2.
1962
To stk. 10,5 cm SKC/32 kanoner montert i panserskjold. Batteriet fungerte som øvingsbatteri for Befalsskolen for kystartilleriet. Samtidig, eller i forbindelse med anlegg av nåværende vei rundt holmens sydspiss, ble det østre ammunisjonsmagasinet ødelagt eller overdekket.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?