Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0029 Artillerismien

Inventaropplysninger      
Inventarnavn Artillerismien
Inventarnummer 0029
Byggeår 1746
Opprinnelig bruk Vaktstue
Nåværende bruk Verksteder (maler og snekker) i 1. etasje og kontorer i 2. etasje
Antall etasjer
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Fremstod i sin opprinnelige skikkelse som en meget velformet barokkbygning, i tidstypisk utforming for militære vaktbygninger med åpen pilarhall i forkant. Ved ombyggingen til kanonsmie er bygningen snarere kommet til å representere den såkalte harsdorffskeklassisisme, slik tidligere riksantikvar Harry Fett tolket denne (jf. bl.a. 0027).
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament Granitt. Bruddsteinsgrunnmur på tømmerflåte. Opprinnelig bjelkelag over luftet krypkjeller. Nå støpt gulv på grunn. Oppfylt med lettklinker og isolert.  
Bæresystem Bærende yttervegger samt bærende midtvegg. Alle i teglstenskonstruksjon, utvendig spekket tegl, innvendig pusset og malt. Trebjelkelag med bordgulv Oppfôret tregulv med banebelegg  
Vegger Bærende vegger av blankmur. Innvendig delvis platekledde bindingsverksvegger  
Vinduer 1. etasje: Ti torams koblede vinduer med åtte ruter i hver ramme Mot bakgården – 11 torams, koblede vinduer med 2×3 ruter i hver ramme mot gate og i østgavlen. 2. etasje: Fire tofags vinduer med en sprosse i hvert fag i gavlene.  
Dører Én tofløyet, buet ramtre-/trefyllingsdør med gangdør, én tofløyet, panelt tredør  
Tak Halvvalmet tretak tekket med tegl  
Piper To murte piper. Ikke i bruk  

1740
Tre nye corps de garder oppført på Fredriksten, en i ravelinet på Cicignon, en i landportravelinet og en i Gyldenløves bastion. Gyldenløves, som avløste en tidligere corps de garde s.s. fra 1677, antagelig fullført 1746. I sin daværende skikkelse omtales den hos Hals som «en ren liten perle av barokkarkitektur. Fasaden bestod av en arkaderekke med fem åpne buer, som rundet sig mellem enkle, ranke pilastre. Taket var et brutt mansardtak og hvilte på en bred, rikt profllert gesims.» (Hals 1937: 250)
1787
Bygningen brente (iflg. påskrift på RAk94-1084). Det vites ikke hvor skadet den ble, men ca. 1807 ble den ihvertfall tegnet som om den var intakt (RAk94-1084). Forklaringen kan enten være at den ble reparert etter brannen, eller at tegneren simpelthen har brukt en eldre inventartegning som forlegg.
1807
Bygningen ombygget til kanonsmie. Innredningen ble dermed helt endret og ytterveggen flyttet ut, slik at de tidligere frittstående pilarer er blitt innmurt. Tilbygget på den ene gavlen er imidlertid holdt i stil med den gamle vaktstue, slik at ialt ni buer avtegner seg på hovedfasaden. (Hals 1937: 250 og 278; Øgar Svendsen 1988: 125ff)
1825 - 1826
Beskrives å være innrettet til seks rom, hvorav det ene brukes som smie. På loftet to kvistværelser. Bygningen rommer fem kakkelovner. Artilleriet bruker hele bygningen. (Statens eiendommer 1825/26)
1880
To kakkelovner er kommet til etter 1862. Bygningen brukes stadig av artilleriet. (Statens eiendommer 1884)
1896
Beskrives på dette tidspunkt å være innrettet til seks rom, hvorav det ene en smie. På loftet finnes to kvistværelser. Bak bygningen er oppført et uthus, 16 m langt og 6 m bredt, av bordkledt stenderverk, tekket med bord og tegl og malt. (Statens eiendommer 1898)
1912 - 1914
To mindre depotrom avdelt på loftet. (Statens eiendommer 1916)
1915 - 1916
Elektrisk lys innlagt. (Statens eiendommer 1916)
1958
Bygningen fungerte nå som artillerimuseum (Statens eiendommer 1958)
1969
Omlagt taktekking. (HER)
1990
Totalrenovert innvendig. (HER)
2005
Snekkerverksted omgjort til kontorer.
2006
Utskifting/reparasjon av vinduer.
2009
Utført dreneringsarbeider og utskifting av renner og beslag.

Ingen treff