1078 Ferjeporten

1675

Den eldste Ferjeporten var, som de andre strandporter, del av et palisadeverk. Under arbeidet med 1061 Gyldenløves halvbastion i 1675 ble vollen ført så langt sydover at porten måtte ombygges til en tømret port gjennom vollen. (Widerberg 1934: 58)

1696

I 1696 var den andre Ferjeporten råtten. Man fant den dessuten å ligge for nær 1063 Nordre redang (dvs. for nær redangens batteri på det som idag sammenfattende kalles 1063). Det ble derfor foreslått å fylle den igjen, og oppføre en ny port i stein og kalk i linjen mellom 1064 Platte batteri og 1063, i fortsettelsen av Vollportgaten. Dermed ville Mellomporten bli overflødig og man ville få bare to strandporter, noe som var ansett tilstrekkelig. Forslaget ble approbert, men borgerskapet sendte en supplikasjon (klageskrift til kongen) om at porten måtte beholdes på sin gamle plass, noe kongen gikk med på. (Widerberg 1934: 72)

1699

Den tredje Ferjeporten ble d.å. murt på tømmerfundament, ytre og indre portal med hollandsk murstein; pidestaller, postamenter og sluttstein i begge portaler av blåsten; sider og innvendige vegger av gråstein eller kampestein. Året etter ble det bygget tretak over Fergeporten med et pediment av furuplanker kledd med furubord. (Widerberg 1934: 72)

1727

Dagens 1078 – den fjerde i rekken – ble sammen med den tilsvarende 1079 Mellomporten gitt som oppdrag til murmester Düring. Begge skulle utføres etter samme tegning, av gråstein og klinkermur. Blåstein til portenes sirat ble hentet fra Halden. Murmesteren skulle selv hugge til portalstein med kongens monogram. (Widerberg 1934: 132)

1728

Tak lagt over alle tre vannporter på sperreverk med undertak av bord, taket tekket med rød tegl lagt i kalk. På takene ble satt dreide knapper. (Widerberg 1934: 132)

1735 - 1737

Den løse muren langs strandsiden ble gradvis erstattet av en mer permanent linje på midten av 1730-tallet. Strekningen mellom 1079 Mellomporten og 1078 ble revet i 1735 og gjenoppført i en høyde og bredde av 5 alen på en fundamentflåte på nedrammede peler. (Widerberg 1934: 132)

1764

Widerberg nevner det ikke, men det er ikke utenkelig at den store bybrannen d.å. også kan ha rammet Ferjeporten. Isåfall må det være etter dette at porten har fått sitt nåværende utstyr. Kunsthistorikeren C.W Schnitler skriver da også, uten å nevne brannen, at hverken 1078 eller 1079 i sin nåværende form kan være fra Christian Vs tid, som deres kronede monogrammer synes å tyde på, men må ha fått sin utsmykning (pilastre og arkitrav) omkring 1760–70. (Schnitler 1914: 9)