Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0003 Kommandantboligen

Inventaropplysninger
Inventarnavn Kommandantboligen
Inventarnummer 0003
Byggeår 1751
Arkitekt J. Vagel, H.R. Schuhmacher (?), J.M. Herbst (?)1
Opprinnelig bruk Kommandantbolig
Nåværende bruk Representasjonslokale/kontor
Ant. etg. Midtbygningen: 1½. Sidebygningene: 1 + loft
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Boligen fremstår som et monument over eneveldets strengt hierarkiske sosiale struktur: Den var langt større enn de beskjedne offisersleilighetene i barakkebygningene utenfor selve verftet, noe som reflekterer verftssjefens eneveldige posisjon. Boligens grunnplan med de to tilbygde uthusfløyer har danske forbilder, men vant alminnelig utbredelse i norsk herregårdsbebyggelse under de påfølgende tiår. Schnitler synes å mene at denne løsningen introduseres i Norge med kommandantboligen. (Schnitler 1914: 40) Midtbygningens midtgangsplan gjenfinnes ofte i samtidens mindre herregårds- og prestegårdsbebyggelse. Den gjennomgående trefags-kvisten og det høye valmtaket er typisk danske trekk. Kvisten er et karakteristisk trekk ved de såkalte Ildebrandshusene fra 1728 og var også blitt brukt ved Holmens kommandantbolig. (Brestrup 1976: 190ff)
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Grunnmurt kjeller under store deler av bygningen. Pusset bruddstenssokkel.
Bæresystem Midtbygningen: Murt stenbygning. Fløybygninger dels av tømmer, dels av utmurt bindingsverk. Bordgulv på trebjelkelag. Stubbeloft.
Vegger Midtbygningen har murte, slettpussede bruddstensvegger der overgangen mellom vegg og tak utvendig er markert med en karnissprofil. På tvers av midtrisalitten løper profilen i samme høyde som til sidene, og er her overdekket av skifer. Fløyene er i halv lengde av tømmer, halvveis i utmurt bindingsverk med sten her og der i muren. Kledning dels av lektepanel, dels av tømmermannspanel. Panelet er partielt skiftet ut, men endel eldre, kanhende opprinnelige felter består. I gjennomgangen i nordfløyen og enkelte andre steder ligger bindingsverket åpent. Portalen skal på Schnitlers tid ha vært kronet av et kongelig monogram, som det idag ikke finnes spor etter – jfr. historikk 1914. (Schnitler 1914: 11). Midtbygningen rommer verftssjefens leilighet. Denne deles i to av entreen og har to rom i dybden. Dens brannmurer, dører og listverk synes for det meste nygjort i empirestil fra 1820–30-årene. Til høyre for inngangen er hele den ene siden opptatt av den store 5-fags hjørnesal – et vakkert empirerom med dype, høye vindusnisjer, pilastersmykket brannmur og umalt furugulv. Den kalles «kongesalen» etter det legemsstore portrett av verftets grunnlegger, Fredrik V, som når fra gulv til tak mellom kortveggens vinduer. Det er en dekorativ dansk kopi eller variasjon over en kjent original (Schnitler 1914: 12). I 1. etg. har soveværelsets alkove svunget, rikt profilert ramme, hvis nedhengende midtornament dessverre er skåret vekk. Det er i hovedsak fløyene og kvistene som har beholdt opprinnelig listverk og dører med bredt utfoldede beslag og ett stort felt. Søndre sidebygning inneholdt kjøkken, brygger- og bakerhus, to spiskammers og værelser for tjenerne. Kjøkkenet er i nyere tid sterkt endret og fremstår som et helt moderne rom. Nordre sidebygning rommer vognskjul og stall. Spesielt stallen er godt bevart. I samme fløy finnes også et gulv med marktegl satt i fiskebensmønster.
Vinduer Midtbygningen har nyere toramsvinduer med 2×4 ruter i hver ramme. Vinduene på søndre endevegg har kopier av gamle hjørnejern og hengsler, ellers moderne beslag. Bygningen synes å være den eneste på Fredriksvern som alltid har hatt trevinduer (jfr. note 3). Fløybygningenes vinduer har for det meste tilsvarende ruteinndeling, men vinduene ligger her uten gerikter forsenket i det tykke panelet – slik vi finner det på brakkebygningene og i omegnen. Enkelte av vinduene har fine barokkdetaljer, men er stort sett av nyere dato. Kvisten mot gården har et bulls eye-vindu øverst på gavlen. Endel eldre vindusrammer, bl.a. en blyglassramme med 4×5 ruter, finnes oppstablet i den nordre fløybygningen uten at dette nødvendigvis hører til kommandantboligen.
Dører Massive dører med svære låser og med det barokke konsentriske rutemotiv i sterkt opphøyet mønster. Yttersiden er utformet som kopi av tidligere dør (nyere spikerhoder synlige, skruer i dørklinkebeslag), mens innerdøren synes å være opprinnelig. Gatedøren omgis av bredt, flatt listverk av samme type som ofte finnes på bygninger i Danmark og Norge fra midten av 1700-tallet.
Tak Midtbygningen har valmet sperretak med nyere tegltekking. Gammel taktro av over- og underliggere. På Schnitlers tid bestod tekkingen av altaskifer lagt i diagonalmønster, men opprinnelig har det vært tegl på bordtak (Olafsen 1961 I: 46). 6 Sidebygningene har saltak på sperrer, også disse med nyere tegltekking.
Piper Tre murte piper med hvelvet overdekning.
Annet Midtbygningen: DRA Søetatens Kort- og Tegningssamling. Des.A.487 Sidebygning: DRA Søetatens Kort- og Tegningssamling. Des.A.486 Begge gjengitt hos Brestrup 1976. Fotografi fra 1860-årene gjengitt hos Kavli 1987. Oppmålingstegninger fra 1932 i Riksantikvarens arkiv. Bygningen har automatisk brannvarslingsanlegg og overrislingsanlegg.

1 I Riksarkivet i København finnes det to utkast til kommandantboligen, begge approbert av kollegiet i København. Det ene viser midtbygningens fasade, det andre en av sidebygningenes oppriss og grunnplan. Derimot mangler hovedbygningens grunnplan og den andre sidebygningen. Brestrup argumenterer for at utkastet er basert på et «konsept» utarbeidet av major Vagel, lett bearbeidet av verftssjefen, H.R. Schumacher. Ifølge Brestrup «råder det ingen tvil om at bygningens eksteriør er avledet av Vagels tegning», men han konstaterer ett vesentlig avvik: Tegningen viser ikke den gjennomgående trefagskvisten som så sterkt karakteriserer bygningen. Denne tilskriver Brestrup den nye verftssjefen, J.M. Herbst: «Herbst må i motsetning til disse [Vagel og Schumacher], ha ønsket å gi bygningen et mer «monumentalt» preg med en trefags-kvist. (…) Herbst må i sitt «ønske» om å utvide huset, ha vært henvist til å føye til den gjennomgående trefags-kvist og trapperommet som derfor må ansees å være sekundære element i forhold til den approberte tegning med forstuedør ut mot gården i akse med hoveddøren.» (Brestrup 1976: 187ff)

2 NRA, Frva., pk. 12, protokoll nr. 918 (Inventarbok 1750–75). Jfr. også Brestrups rekonstruksjonstegning med forklaring, basert på nevnte kilde. Olafsen, som legger opp sin arkivgjennomgang kronologisk, skriver under året 1750 ganske mye om sjefsbygningen, men han projiserer opplysninger hentet fra senere kilder og egne observasjoner. Bl.a. nevnes glassverandaen på midtbygningens gateside som først kom til under annen halvdel av 1800-tallet. Til sin gjengivelse av rom-for-rom-oversikten bemerker Olafsen også selv at det ikke er godt å si «om denne beskrivelsen er helt riktig, men værelsesinndelingen er nok korrekt.» (Olafsen 1961 I: 46)

3 Brestrup hevder at det dreide seg om engelske skyde[skyve-]vinduer idet han hevder at dette fremgår av vinduenes form på typetegningen. (Brestrup 1976: 193 note 3). Dette er lite trolig. Engelske vinduer (som er betegnelsen i samtidige dokumenter) betød i datidens språkbruk vinduer med tresprosser i motsetning til blyglassvinduer (som fortsatt forekom). Påstanden om at en kvadratisk vindusform tilsier at det har vært tale om skyvevinduer må bestrides, da også dagens toramsvinduer er tilnærmet kvadratiske. Skyvevinduer kom dessuten først på moten omkring 1780, mens engelske vinduer (dvs. trevinduer) fikk fotfeste allerede i begynnelsen av 1700-årene.

4 NRA Frva., 11., pk. 12, protokoll nr. 918 (inventarbok 1750–75), p. 39ff

5 Det er ikke kjent når verandaen ble satt opp, men bygningen sees uten veranda på et bilde som skal være tatt i 1860-årene (gjengitt hos Kavli 1987: 171).

6 Opplysninger i kildematerialet gir imidlertid opphav til en liten usikkerhet. Det heter nemlig at tegltaket var understrøket, dvs. fra undersiden påført kalkmørtel som skulle tette mot fokksne og slagregn. Understryking forutsatte at teglstenen lå «på åpen lekt», altså uten underliggende bordtak. At dette ikke beror på en terminologisk uklarhet fremgår av en presisering, der det heter at mureren «hadde lagt taksten på kommandørens forhus og det ene sidehus, som ikke etter kontrakten var blitt lagt i kalk og overalt understrøket, men alene skellet og med de fornødne vandrenner forsynt…» (Olafsen 1961 I: 59) Kun mønepanner (langs møner og grader) ble «skellet», dvs. lagt i kalkmørtel slik at denne ble godt synlig. Slik skjelning var vanlig på hele verftet; så sent som på bilder tatt på 1910-tallet (gjengitt hos Schnitler 1914) ses dette på en del bygninger. Jfr. også fotografi gjengitt på disse sider og under 4.5 Historiske fotografier. Merkelig nok synes tradisjonen å være brutt en periode for kommandantboligens del, idet skjelning ikke er tilstede på fotografiet som nevnes i note 5 over.

1750
Boligen prosjektert og påbegynt
1751
I desember d.å. var noen av værelsene såpass ferdige at sjefen kunne flytte inn. Ifølge Olafsen var sjefsboligen helt ferdig først i 1753. (Olafsen 1961 I: 47)
1753
Boligen synes første gang å være inventert dette året. 2 Det fremgår at den opprinnelig var utstyrt med engelske vinduer. 3 Utvendig var midtbygningens vegger sannsynligvis pusset og hvitkalket allerede dengang. Sidebygningenes vegger var ifølge Domenico Erdmann røde opprinnelig, antagelig malt med en blanding av tjære og olje eller tran, med engelskrødt og dodenkopf (Rapport i RAks arkiv). Interiørt var veggene dengang behandlet som følger: (1) Forstuen: seilduk malt perlehvit; (2) Store stuen: rødmalt brystningspanel, blomstret voksduk; (3) Sove Kammer til Gaarden: perlehvitt brystningspanel, blomstret voksduk; (4) Sove Kammer paa Hiørnet: mørk perlefarvet brystningspanel, blomstret voksduk; (5) Audience eller Parole Stuen: blått- og hvitmalt brystningspanel, gul og hvit tapetseri; (6) Contoiret: grønt brystningspanel, blomstret voksduk; (7) Daglig Stuen: blått brystningspanel, blå voksduk; (8) Soverummet: grønt brystningspanel, blomstret voksduk. Rommene på kvisten oppgis å være trukket med malt seilduk. Det er ikke oppgitt hvordan rommene i fløybygningene er behandlet. I praktisk talt alle rom fantes det vindovner eller bileggerovner. Det fremgår videre at det over trappen – på toppen av trappehuset – fantes et dueslag. Fløybygningene rommet et vell av funksjoner, hvorav nevnes: fatebur (forrådskammer), bryggerhus, skole(- stue?), rullestue, munderingskammer (til oppbevaring av uniformer), tjenestefolkets værelser på loftet (enkelte pikeværelser også i midtbygningen), avtreder, vognremisse, kullkammer, stall med fire spilltau, fôrkammer, fjøs med tre båser, høyloft, kjeller (under begge sidebygninger) med bl.a. vinkjeller. 4
1776
Nye vindusrammer (ukjent om dette gjaldt samtlige). (Olafsen 1961 II: 332)
1793
Ifølge en oppgave fra dette året (gjengitt hos Olafsen 1961 III: 428) rommet midtbygningen en stor stue med to tilhørende kabinetter, parolestue, kontor, dagligstue og sengekammer. Ovenpå fantes en liten sal og et kammers samt to bak-kammere mot gården. Søndre sidebygning oppgis å inneholde kjøkken, bryggerstue med bakerovn fem kamre til tjenerne og to spiskamre. Nordre sidebygning rommet vognremisse og stall samt rullestue. I gården fantes to pumper, hvorav den ene stod i forbindelse med en stensatt brønn. Bakgården rommet også et skur av panelt bindingsverk.
1914
Da C.W. Schnitler skrev sin bok om Fredriksvern, var kommandantboligens gateside tilbygget «en […] hæslig glasveranda [som]… overskjærer og skjuler en udmerket vakker indgangsportal med krone over og bredt flatt listværk». 5 Verandaen er siden revet, men kronen som Schnitler omtaler eksisterer ikke idag – og er heller ikke å se på oppmålingstegninger fra 1931. Det dreier seg derfor muligens om en antagelse fra Schnitlers side.
1920
En gulvbjelke angrepet av sopp, noe man også hadde problemer med i kirken. Dette ble satt i forbindelse med bruken av hollandsk tegl, som holder på fuktighet.
1931
Oppmålingstegning fra 1931 viser en fasade som med unntak av forandringer ved trefagskvisten og de to kvistene ved gavlene, må være lik den opprinnelige. Tegningen viser en glattpusset fasade der artikuleringen er knyttet til vinduenes omramning og den senbarokke døren med øregerikter. Disse barokke trekkene – med unntak av selve døren, som er videreført som kopi – er i ettertid blitt fjernet.
1934
Etter at luftvernregimentet hadde inntatt Fredriksvern ble kommandantboligen med tilbygg benyttet til forlegning og oppholdsrom for offiserer og senere også som offisersmesse. (Korsdal og Støvern 2000: 111)
1947 - 1948
Sentralvarmeanlegg installert. Det ble i denne forbindelse gravet ut fyrrom under bygningen. (RAks arkiv) I en rapport fra 1989 i RAks arkiv hevdes at grue, bakerovn, bryggerhuspanne og kjøkkengulv ble fjernet like etter siste krig, da også alle vinduer i 1. etg. ble skiftet ut.
1975
Kjøkkenet «hovedoppusset». Det var muligens under denne prosessen at 1700-tallsinnredningen – som ihvertfall var i behold på Schnitlers tid («de gamle kjøkkenbekvemmeligheter er høist solide og vel bevart») – gikk tapt. (Vollmesterarkivet)
1985
Utvendige murvegger utbedret med bruk av sementholdig mørtel. (Vollmesterarkivet)
1986
Bygningen utvendig malt. (Vollmesterarkivet)
1988
Kontorer i sidefløy oppusset. (Vollmesterarkivet)
1989
Ifølge en rapport i RAks arkiv ble det igangsatt arbeider i boligfløyen etter arkitekt Ola Kjelland-Lunds planer. Planene var ikke godkjent av RAk før igangsettelse. Disse innebar bl.a. at kommandantens leilighet ble fullstendig «modernisert», med nye våtrom med støpte gulv. Noen av stenene fra teglgulvet i bryggerhusdelen ble lagt ned i entreen. Nye vinduer overalt i hovedfløyen. (Notat datert 18.10.89 i RAks arkiv)
1990
Nye furugulv lagt i flere rom i kommandantens leilighet. Vinduer i sidefløy utskiftet, loftet etterisolert, lagt gulvbord. Kjøkken og vaskerom omfattende ombygget. Innvendige malerarbeider. (Vollmesterarkivet)
1991
Bygningen utvendig malt. Hagegjerde utskiftet. (Vollmesterarkivet)
2002
Sidefløyene utvendig malt.
Endel betydelige endringer i boligen (jfr. 1990). Litteraturen synes ikke å gi opplysninger om disse.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?