Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0012 Galeiskur

Inventaropplysninger
Inventarnavn Galeiskur
Inventarnummer 0012
Byggeår 1766?
Arkitekt kommandørkaptein Michael Herbst
Opprinnelig bruk Galeiskur
Nåværende bruk Utstillingslokale
Ant. etg. 1 samt mezzanin (deler av tidligere loft)
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør med konstruksjon, men unntatt senere innredning.
Vernebegrunnelse Bygningen inngår i det enhetlige miljøet av lange, paralleltliggende 1700-talls verftsbygninger som preger verftets kaifront.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Bindingsverk på grunnmur
Bæresystem Bindingsverk. Bordgulv på trebjelkelag. Loftsgulvet er kun partielt intakt, nedtatte deler er lagret
Vegger Panelt bindingsverk Langveggene delvis supanel, ellers stående lektepanel
Dører Tofløyet labankport på store stabelhengsler. Gangdør som leddet forlengelse av søndre portblad
Tak Saltak (sperretak) med nyere tegl
Annet NRA SE 16 (gjengitt her), MMH 276a, DRA Söetatens Kort- og Tegningssamling. Des. A537 (sistnevnte er approbasjonstegningen; gjengitt hos Brestrup 1976: 201). Bygget har automatisk brannvarslingsanlegg og overrislingsanlegg

1 Slagbeddingen er den delen av beddingen som går ut i vannet. Etter all sannsynlighet ble skipene bygget på de åpne beddingene, og så ble skurene bygget over dem da de stod ferdige. At galeiene skal ha blitt bygget nord for kanalen, på den såkalte fregattbeddingen som idag er markert med firskårne stokker, må nær kunne utelukkes siden denne ifølge 1793-oversikten først ble bygget i 1767–69, da produksjonen av galeier langt på vei var avsluttet. Steinar Sandvold, tidligere direktør ved Marinemuseet, viser til at «plankekokeriet», skuret hvor man bøyet til planker som skulle brukes til skipshud, stod på nordsiden av kanalen, og at det å transportere bordene over broen etter at de var bøyet til, ville vært svært upraktisk. (muntl. medd.) Opplysninger om et slikt skur – hvis navn er gått over på dagens 0008 – er imidlertid ikke påtruffet, hverken på gamle kart eller i inventarfortegnelser.

2 Ifølge inventarfortegnelsen fra 1793 er skurene «to store bygninger av bindingsverk kledt med bredder, endel av disse bygninger er 5 i hinanden hengende skure» (Olafsen 1961 III: 432).

1752 - 1758
Ifølge inventaroversikten fra 1793 (gjengitt hos Sten Møller 1973: 28ff) ble «fundamenter og beddinger» til de første fem skurene bygget i 1752, til de fem neste i 1754. Ifølge samme ble så slagbeddingen for alleskurene (dagens 0801) anlagt i 1757–58. 1 Allerede i 1752 kunne det meldes «at Galleyer kan bygges, naar befales» I 1755 foreslo verftssjefen igjen å sette galeier og dobbeltsjalupper på stabelen, men til ingen nytte. (Schiøtz 1919: 48) I september 1756 ble det kanthugget 38 tylfter grantømmer, «som i tidens fylde skal brukes galleyskurene». (Olafsen 1961 I:179)
1761
Det første av fartøyene som skulle bygges ved verftet, en galei med 40 årer, ble nå endelig satt på stabelen. Den hadde stabelavløpning i september året etter og fikk navnet Moss. (Schiøtz 1919: 48)
1765
Nå var fem av de totalt 10 galeiene bygget, og man ønsket å ta fatt på bygningene som skulle huse dem i opplag. (Schiøtz 1919: 51)
1766
De fem første skurene ble oppført, de fem neste året etter. Skurene var etter alt å dømme sammenhengende i to grupper på fem, slik at man for hver gruppe sparte fire skillevegger. Av kartet vedlagt årsrapporten for 1767 ses skurene som sammenhengende enheter med en lengde på ca. 37 m. 2 Skurene som står der idag måler ca. 44,5 m og er ikke sammenhengende i tverretningen. Som type er de eksisterende skur nær sammenfallende med den som ble approbert. Ved approbasjonen ble det forutsatt at det om nødvendig kunne gjøres mindre avvikelser fra tegningen. Dersom nybygging ikke har funnet sted, må avvik fra tegningen være blitt foretatt slik at en separasjon har vært mulig på et senere tidspunkt. (Brestrup 1976: 212)
1776
«Takrennene på galley og skjærbåtskurene kalfatert.» (Olafsen 1961 II:332)
1930
Skuret innredet til ekserserhus for kadettene ved at det ble lagt plankegulv på strø. (Statens eiendommer 1930)
1977
Plankegulvet fjernet, grunnen planert og asfaltert. (Vollmesterarkivet)
1985
Brannvarslingsanlegg installert. (Vollmesterarkivet)
1993
Taket omlagt med ny tegl. (Vollmesterarkivet)
1994
Nytt sprinkleranlegg. (Vollmesterarkivet)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?