Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1052 Festning/batterier/voller

Inventaropplysninger
Inventarnavn Festning/batterier/voller
Inventarnummer 1052
Byggeår 1750–58
Arkitekt major Joachim Vagel
Opprinnelig bruk Batterier og voller
Nåværende bruk Festningsvoll
Vernestatus 1
Verneomfang Hele fortifikasjonen
Vernebegrunnelse Det ligger et stort potensiale i å tydeliggjøre/rekonstruere fortifikasjonen.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Ved anlegget av forsvarsverk omkring Fredriksvern verft og havneområde fikk det eksisterende Stavern fort funksjon av citadell på en liten øy i en festning med et stort retransjement omgitt av jordvoller og festningsgrav med glaci på landsiden. Befestningen var forsterket med utenverker bestående av enkle sjøbatterier og etterhvert en ytre palisadering knyttet til tre blokkhus utenfor retransjementet. Retransjementets hovedform mot landsiden kan beskrives som en halv tolvkantet, tenaljert stjerne med batterier i de utgående vinkler, utvidet med et sagtakket vollanlegg og flankert mot havneområdet med et batteri på nordsiden og et større, tenaljert batteri mot syd. Retransjementet består av følgende batterier, regnet fra festningsporten: Batteri nr. 1–6, Norske løves batteri, Prins Christians batteri og Kronprinsens batteri. Alle disse batterier er omgitt av vollgraven. Retransjementet er tildels sterkt tilvokst og utjevnet gjennom aggradasjon, solifluksjon og parkmessig bearbeidning, men hovedelementene kan fortsatt avleses i terrenget: Ytterst ligger stadig glaciet, innenfor dette følger graven og brystvernet med sin revetementsmur mot graven. På innsiden av brystvernet finner vi stadig banketter og batterier. Også aprillene er bevart. I de inngående vinklene mellom batteri nr. 2 og 3 og 3 og 4 finnes – utenfor vollgraven – to av de opprinnelige dammene (jfr. kat. for 1058 og 1059). Sjøbatteriene består av Kongens batteri, Dronningens batteri, Søndre batteri og Den tredobbelte skanse. Skilt ut som et eget inventarnummer er 1056Geværgalleriet, som ligger i forlengelsen av Den tredobbelte skanse. Batteriene er tildels vanskelig å påvise i terrenget idag. Spesielt gjelder det Søndre batteri, som nærmest har karakter av en molo over til Vadholmen, uten synlige spor av å ha tjent som fortifikasjon. Den tredobbelte skanse kan leses som en mer og mindre tydelig murflukt som følger skrenten mot Badstuvika, mens Dronningens batteri fremstår som en lav jordvoll.

1750 - 1758
Forskansningen anlagt. Bak den endelige utformingen lå en lang prosess som Ragnar Brestrup har redegjort omfattende for. (Brestrup 1976: 40–97) Her skal bare konstateres at befestningene i det vesentlige stod ferdige i 1758. (Schnitler 1914: 7) Opprinnelig vollprofil kan beskrives som følger (jfr. ordforklaringer kap. 8.1.2): Ytterst lå glaciet, innenfor dette graven med renne til avløp for vann (graven er bygget som tørrgrav). Mellom graven og brystvernet innenfor var det en berme, hvor det i 1769 ble montert en pallisaderekke. Bak brystvernet var det batterier for kanoner og banketter for infanterister. Kanonene ble bragt opp på batteriet på en aprille. (Brestrup 1976: 52f)
1760
Den 30. desember 1760 innmeldte kommandørkaptein Zimmer at «Fæstnings Arbeydet nu er gandske færdigt med alt det som hører til Defensionen». Det manglet dog granater og krutt, da kruttårnet ennå ikke var helt tørt. (Schiøtz 1919: 44)
1769
En pallisaderekke satt opp langs foten av bermen i vollgraven hele fortifikasjonen rundt. Fra batteri nr. 1 til sjøen, hvor det ikke var noen vollgrav, løp pallisaderekken langs nordre flanke av Kongens batteri. Pallisaderekken ble reparert i 1784. (Olafsen 1961 III: 435)
1788
Den utvendige fortifikasjon påbegynt (jfr. kap. 4.2.1).
1789
Kronprinsens batteri ble dette år forandret og forsynt med stormpæler. (Olafsen 1961 III: 434f)
1790
Sjøvernet ble styrket med en pelerekke som ble nedrammet i sjøen fra Kongens batteri og 66 fot utover. (Olafsen 1961 III: 436)
1792
Kongens batteri ble forsynt med brystvern av jord og torv på de to linjer som vender mot havnen dette året. (Olafsen 1961 III: 434f)
1793
Mellom pallisadene utenfor verftsporten ble det dette året oppført en såkalt barriereport. (Olafsen 1961 III: 435)
1802
En plan for ytterligere forbedring av fortifikasjonen approbert av kongen 4.6.1802. Den innebar bl.a. at festningsgraven skulle utdypes og at det skulle bygges en revetementsmur langs den. I tillegg skulle Søndre batteri forlenges til Vadholmen. (Schiøtz 1919: 94)
1803
En mengde reparasjoner av pallisader. (Olafsen 1961 III: 486)
1804 - 1807
Festningsgraven utdypet og revetementsmuren bygget. Dette er det eneste større endringsarbeid som har funnet sted med vollanlegget siden etableringen, når unntas de tre gjennomgangene som er etablert i nyere tid. (jfr. 0755)
1900
Broen over festningsgraven ved tenaljen mellom batteri nr. 5 og 6 antagelig bygget omkring århundreskiftet.
1920 - 1925
Revetementsmuren «restaurert, pinnet og sementfuget». Dette var antagelig første gang det ble brukt sementbaserte produkter på murene. Den sydligste av dammene gjenfylt 1925. ( Statens eiendommer ved utgangen av 1930 )
1940 - 1945
To gjennomganger tatt ut i vollen, hhv. i tenaljene mellom batteri nr. 4 og 5 og batteri nr. 6 og 7. (Korsdal og Støvern 2000: 115f, jfr. dog katalogen for 0755)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?