Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1058 Kirkedammen

Inventaropplysninger
Inventarnavn Kirkedammen
Inventarnummer 1058
Byggeår 1750–53
Opprinnelig bruk Vannoppsamlingsdam, branndam, del av forsvarsanlegget
Nåværende bruk Dam
Vernestatus 1
Verneomfang Hele dammen
Vernebegrunnelse Dammen er utgravd som en del av forsvarsverkene. Det er derfor naturlig å gi den samme vernestatus som disse.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Utgravd dam med avrundet rektangulær form, 0-1 meter dyp. I midten et springvann med en skultptur, «Stavernsgutten» av Ørnulf Bast.

1 I Fortidsminneforeningens årbok 1934 fremsettes den påstand at bassengene skulle tjene til fylling av vollgravene. Dette er ikke korrekt. Hvis vannet var blitt ledet ut i vollgravene ville verkene blitt ødelagt, og vannet ville rent ut i sjøen da det ikke var noen demning i enden av vollgravene. Fredriksverns vollgrav er planlagt og gjennomført som en tørr grav. (Brestrup 1976: 76)

1750
Den første sommer festningsarbeidet pågikk var tørr og varm. Men da regnet satte inn utover høsten viste det seg at store mengder vann rant mot verftsområdet. Da verkene skulle utgraves i sandjord, ble det klart at disse ville skades dersom vannet fikk renne helt ut i den tørre grav.Derfor ble det besluttet at vannet måtte fanges opp i flere små dammer på utsiden av graven og så ledes ut i kanalen gjennom renner av tømmer og gråsten lagt i kalk. (Olafsen 1961 I: 24)
1753
Brestrup refererer til to ufullførte bassenger som nevnes i kildene dette året (Brestrup 1976). Muligens var et ytterligere basseng fullført
1755
Fra det sydligste av bassengene var det nå nedlagt dobbelte renner av uthulte furustammer under vollene og inn til bassenget ovenfor kanalen (dette er i dag gjenfylt). (Olafsen 1961 I: 168)
1793
I en inventarfortegnelse av året (hvor dammen omtales som basseng nr. 1) heter det at den enden av dammen som vender mot kirken er forsett med en mur av gråstein, «derved er nedsatt en brandpumpe med tilhørende brandkar, hvorfra kan hentes vand i ulykkelige tilfelder av ildsvåde.» (Sten Møller 1973: 36)
1925
Da Riksantikvarens konsulent besiktiget festningsanlegget i 1925, var flere av dammene tilnærmet gjengrodd: «Av det sydligste bassin no. 4 er det ikke andet tilbake end et delvis gjenfyldt og uttørret jordhul, som ikke sees undtagen man staar i nærheten.» Kirkedammen fremsto som den største og minst gjengrodde, og den hadde fremdeles praktisk betydning da brannvesenet hadde nektet gjenfylling. (Rapport fra 22.6.1925 i RAks arkiv) Antagelig har man etter dette aktivt opprettholdt Kirkedammen og Skoledammen, mens de to sydligste bassengene har grodd igjen.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?