Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1059 Skoledammen

Image "chapter-9-216-1.jpg" without description 1:4500
1:4500
Image "chapter-9-216-2.jpg" without description Dammen sett mot batteri nr. 3. Foto: Hans Egede-Nissen
Dammen sett mot batteri nr. 3. Foto: Hans Egede-Nissen
Image "chapter-9-216-3.jpg" without description Dammen sett mot 0035 Vinkelbrakka og batteri nr. 4. Foto: Hans Egede-Nissen
Dammen sett mot 0035 Vinkelbrakka og batteri nr. 4. Foto: Hans Egede-Nissen
Inventaropplysninger
Inventarnavn Skoledammen
Inventarnummer 1059
Byggeår 1750–53
Opprinnelig bruk Vannoppsamlingsdam, branndam, del av forsvarsanlegget
Nåværende bruk Dam
Vernestatus 1
Verneomfang Hele dammen
Vernebegrunnelse Dammen er utgravd som en del av forsvarsverkene. Det er derfor naturlig å gi den samme vernestatus som disse.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Utgravd dam med avrundet rektangulær form, 0-1 meter dyp. I midten et springvann.

1 I Fortidsminneforeningens årbok 1934 hevdes det at bassengene skulle tjene til fylling av vollgravene. Dette er ikke korrekt. Hvis vannet var blitt ledet ut i vollgravene ville verkene blitt ødelagt, og vannet ville rent ut i sjøen da det hverken er eller var noen bjørn (demning) i enden av vollgravene. Fredriksverns vollgrav er planlagt og gjennomført som en tørr grav. (Brestrup 1976: 76)

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. desember 2016

1750
Den første sommer festningsarbeidet pågikk var tørr og varm. Men da regnet satte inn utover høsten viste det seg at store mengder vann rant mot verftsområdet. Da verkene skulle utgraves i sandjord, ble det klart at disse ville skades dersom vannet fikk renne helt ut i den tørre grav.Derfor ble det besluttet at vannet måtte fanges opp i flere små dammer på utsiden av graven og så ledes ut i kanalen gjennom renner av tømmer og gråsten lagt i kalk. (Olafsen 1961 I: 24)
1753
Brestrup refererer til to ufullførte bassenger som nevnes i kildene dette året. (Brestrup 1976: 90) Muligens var et ytterligere basseng fullført.
1755
Fra det sydligste av bassengene var det nedlagt dobbelte renner av uthulte furustammer under vollene og inn til bassenget i forlengelsen av kanalen (Skoledammen, gjenfylt under 2. verdenskrig) (Olafsen 1961 I: 168). Av et kart fra samme år (NRA KBK XVIII 41) fremgår at det også var lagt renner mellom Skoledammen og en brønn (?) ved den vestre av kommandantboligens sidefløyer. Jfr. 1793
1793
I en inventarfortegnelse (hvor dammen omtales som basseng nr. 2) heter det at vannet herfra ledes gjennom renner under jorden til sjefens gård. (Sten Møller 1973: 36)
1925
Da Riksantikvarens konsulent besiktiget festningsanlegget i 1925, var flere av dammene tilnærmet gjengrodd: «Av det sydligste bassin no. 4 er det ikke andet tilbake end et delvis gjenfyldt og uttørret jordhul, som ikke sees undtagen man staar i nærheten.» Også Skoledammen var kraftig tilgrodd, men fremdeles med endel vann. Han konstaterte at det ennå fantes en opprinnelig, ubrutt ledning av uthulte trestammer fra Skoledammen og frem til kommandantboligens brønn. (Rapport fra 22.6.1925 i RAks arkiv) Antagelig har man etter dette aktivt opprettholdt Kirkedammen og Skoledammen, mens de to sydligste bassengene har grodd igjen.

Ingen treff