Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1053 Klokkestøpul

Image "chapter-9-204-1.jpg" without description 1:4500
1:4500
Image "chapter-9-204-2.jpg" without description Støpulen sett fra syd. Foto: Roberta Havran
Støpulen sett fra syd. Foto: Roberta Havran
Image "chapter-9-204-3.jpg" without description Støpulen står på Kongens batteri. Batteriets brystvern i bakgrunnen. Foto: Roberta Havran
Støpulen står på Kongens batteri. Batteriets brystvern i bakgrunnen. Foto: Roberta Havran
Image "chapter-9-204-4.jpg" without description John William Edy, kjent maler og akvatintstikker fra London, var på en reise i det søndenfjeldske Norge sommeren 1800 sammen med en venn. De ble tatt for å være spioner, arrestert og ført til Fredriksvern. Fra vinduet i hovedvaktens arrest har Edy skissert utsikten over Kongens batteri, med bl.a. den daværende klokkegalgen. Avfotografering i RAks arkiv, originalen i Deichmanske bibliotek, Oslo.
John William Edy, kjent maler og akvatintstikker fra London, var på en reise i det søndenfjeldske Norge sommeren 1800 sammen med en venn. De ble tatt for å være spioner, arrestert og ført til Fredriksvern. Fra vinduet i hovedvaktens arrest har Edy skissert utsikten over Kongens batteri, med bl.a. den daværende klokkegalgen. Avfotografering i RAks arkiv, originalen i Deichmanske bibliotek, Oslo.
Inventaropplysninger      
Inventarnavn Klokkestøpul
Inventarnummer 1053
Byggeår 1959
Opprinnelig bruk Klokkestol
Nåværende bruk Klokkestol
Vernestatus Fredet
Verneomfang Hele støpulen inklusive klokken fra 1813
Vernebegrunnelse Klokkegalgen er et viktig kulturmiljøelement som representerer en antagelig ubrutt tradisjon fra verftets opprinnelsestid. Klokkestolens konstruksjon tilsier at den må fornyes med visse mellomrom. Det må da tilstrebes å lage en mest mulig nøyaktig kopi.
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Bæresystem Klokkestolen er 2,6 m høy og er oppført av 6''×6'' treverk, strebere i samme dimensjon. Lite, tegltekket pulttak over galgen av 1'' bord på sperrer av 2''×4''. I galgen henger klokke fra 1813. Denne bærer innskriften «Soli Dee Gloria. 1813» om halsen. Midt foran står det Fredrichswæren, og på baksiden FVI med krone over. Klokken har engang sprukket og er derfor sveiset.  

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 22. desember 2022

1759
Klokkestolen laget ny da den forrige var råtten. (Olafsen 1961 II: 217) Dette forteller dels at tradisjonen med klokke går helt tilbake til verftets opprinnelse, dels at konstruksjonen har vært fornyet med ca. 10 års mellomrom. Et annet sted i kildene nevnes at «arbeidsklokken» henger «like over for sjefens våning ved Kongens batteri», dvs. på samme sted hvor den er oppsatt idag. (Olafsen 1961 III: 433)
1801
På en tegning av John William Edy fra dette året fremstår klokketårnet meget høyt, nærmest som en skipsmast.
1860
Klokketårnet hadde nå fått en utforming som synes å avvike sterkt fra Edys skildring fra 1901, jfr. fotografi fra dette året gjengitt s. 76.
1925
Klokken var ikke i bruk og stod oppstilt i kommandantboligen. Kommandanten fikk den reparert og opphengt i et nytt tårn basert på tegninger utarbeidet av Riksantikvarens farvekonsulent, Domenico Erdmann. Erdmann skriver: «Paa grundlag av hvad flere av verftets ældre folk har fortalt mig har jeg utarbeidet vedlagte tegning som ialfald nogenlunde viser hvorledes den saa ut. Den gamle vagtmand Chr. Andersen erindrer dimensionerne,blandt andet at galgen var mellem 6 à 7 meter høi og avstivet med 4 pyramidalstillede svære bjelker, hvorav den søndre var forsynt med trin. Hans forklaring som visstnok er korrekt, er ikke ganske overensstemmende med en anden jeg har fra en av verftets andre folk (som nu er død). Andersen og flere andre husker kun uklart galgens overparti. Det er dr. Hansteen i Larvik som har oplyst mig om dette. De to store broncemortere som nu staar utenfor Forsvarsdepartementet var anbragt paa hver side av galgen og vendt mot Kommandantboligen.» Dagens tårn, som er oppført i 1959, er antagelig en videreføring av rekonstruksjonen fra Erdmanns tid. Klokken ble brukt som en slags «skipsklokke» til å ringe «glass» (vaktskifte) med.
1940 - 1945
Klokken havnet på tyske hender under krigen. Etter lenge å ha ligget på lager på Heistadmoen ble den overlatt Fiskum gamle kirke i 1944. (RAks arkiv)
1947
Klokken sendt tilbake til verftet. (RAks arkiv)
1959
Dagens støpul oppført. (Vollmesterarkivet)

Ingen treff