Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0035 Vinkelbrakka

Inventaropplysninger
Inventarnavn Vinkelbrakka
Inventarnummer 0035
Byggeår 1751–53
Arkitekt 1949–50
Opprinnelig bruk Den opprinnelige bygningen (som fortsatt består partielt) var magasin for proviant
Ant. etg. To samt loft
Vernestatus 1
Verneomfang Kjelleren: Eksteriør og interiørOverbygningen: Eksteriør
Vernebegrunnelse Bygningen er med sin vinklede form og høye kjeller en karakteristisk representant for den tidligste bebyggelsen ved verftet. Kjelleren er henimot intakt, mens overbygningen er en rekonstruksjon etter brann under krigen.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Høy sokkeletasje eller kjeller av gråstensmur. I denne inngår deler av grunnmuren til det tidligere provianthuset (jfr. historikk)
Bæresystem Dels kalkmurt gråstensbygning (sokkeletasjen) og dels trebygning. Bordgulv på trebjelkelag
Vegger Dels bruddstensmur, over dette panelt stenderverk. Bygningens nordvegg har fire tilbygde strebepillarer.
Vinduer Nyere toramsvinduer med 2 og 3 ruter i hver ramme. Jernvinduer i underdelen
Dører En tofløyet dør med skråstilt panel på østre kortvegg, en enfløyet dør med tilsvarende paneling på østre langvegg av fløyen som går nord-syd
Tak Saltak med tegltekking som antagelig er fra gjenoppbyggingen i 1949
Piper En nyere teglstenspipe, en ventilasjonspipe
Annet Bygningen inneholder 7 enkeltrom på over 20 m2 med eget bad samt to hybelleiligheter. Verksted og lager i underetasjen. Kaldtlager på loft. Automatisk brannvarslingsanlegg. Balansert ventilasjonsanlegg.

1 Brestrup hevder imidlertid at bindingsverket var utvendig forblendet med teglsten, fordi stolpenes kvalitet tilsa at de ikke kunne stå uten ytterligere kledning. Brestrups formulering kan imidlertid tyde på at dette var planen, og ikke nødvendigvis kom til utførelse. (Brestrup 1976: 179)

2 Samme «suspekte» kilde som ovenfor.

3 Jfr. fotografi fra 1894 som viser kadettkompaniet iferd med å innkvarteres (henger i 0021).

1751
Det opprinnelige provianthusets vestre fløy skal være bygget dette året. (Olafsen 1961 III: 429, Schiøtz 1919: 39) Ifølge en oversikt fra 1793 var den gråstensmurte sokkeletasjen bygget til fete og flytende varer, mens bindingsverksdelen var ment til kornvarer. (Olafsen 1961 III: 429) Bygningens utseende kan imidlertid ikke rekonstrueres utifra de opplysninger vi har om den. Det vi vet er at to dører førte inn til kjelleren der det var 5 vinduer, hvert med 20 ruter (dim. 5½''×3½''), ovenpå vinduer à 24 ruter. En trapp førte opp til annen etasje som hadde forstue og fire kamre. De fire kamrene synes å ha vært gjennomgående i husets bredde. Forstuen og de tre første kamrene hadde hver ett vindu, det fjerde to. Fra det fjerde kammer førte en trapp opp til loftet der det var to kvister med dører. Kvistene må ha vært utstyrt med heiseanordninger. (Brestrup 1976: 179f)
1753
Olafsen hevder at begge bygningens fløyer stod ferdige dette året (men jfr. 1760). Huset var i to etasjer med loft i begge fløyer og fire strebepillarer på utsiden av den ene fløy. Utvendigmålte bygningen i vinkelen 30,4 m og 23 m, mens den var 8 m bred og 5,5 m høy fra gulv i sokkeletasjen til loft i 2. etasje.Veggene i sokkeletasje var av gråsten i sement (dvs. hydraulisk kalkmørtel) i 2,9 meters høyde. Disse sto ikke på frostfri grunn, noe som hadde gitt helning som følge av telehiv. 2. etasje var i utmurt bindingsverk, utvendig bekledt med høvlede bord. 1 En utvendig trapp opp til annen etasje i hver fløy. Gulvet i annen etasje var av 2½'' planker, på loftet av 5/4'' bord. Bygningen hadde tegltekt, valmet bordtak og var utvendig oljemalt. (Olafsen 1961 I: 55)
1760
Den nordre fløy påstås i en rapport fra 1793 å være bygget dette året. (Olafsen 1961 III: 429) At byggetidspunktet for nordre fløy var senere enn 1753 (jfr. over) underbygges av at fløyen ikke finnes inntegnet på samtidige kart (bl.a. et fra 1756, RA/93-1730). Brestrup angir også byggetidspunktet for nordre fløy til 1760. (Brestrup 1976: 288)
1780
Bygningen skal ha blitt reparert dette året. (Olafsen 1961III: 429) 2
1786
Kalles på M. Bangs Fredriksvernprospekt av året for gamleproviantmagasin, til forskjell fra det nyeproviantmagasin (0021 Kadettbrakka). (FMF 1934: 105)
1890
På denne tiden benyttet som innkvartering for kadettkompaniet. 3
1930
På denne tiden delvis benyttet som sovebrakke for medisineravdelingen. (Statens eiendommer ved utgangen av 1930)
1945
Bygningen brant 8. november, visstnok som følge av tyske krigsfangers uforsiktighet ved ovnsfyring. Et ovnsrør var ført ut gjennom tømmerveggen, og ved sprengfyring førte dette til overoppheting. (Sørlie 2003: 127)
1949 - 1950
Bygningen gjenoppbygget, nå i panelt stenderverk (tidligere konstruksjon i utmurt og panelt bindingsverk). Kjelleren i stor grad i behold.
1978
Taket isolert. (Vollmesterarkivet)
1993
Oppussing av forlegningsrom (4 stk) og bad (4), toaletter, innvendige dører. Nye klinkerfuger i gang, hall, vaskerom. (Vollmesterarkivet)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?