Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1051 Festningsporten

Inventaropplysninger      
Inventarnavn Festningsporten
Inventarnummer 1051
Byggeår I opprinnelig skikkelse: 1753
Arkitekt Ing.major J. Vagel
Opprinnelig bruk Festningsport
Nåværende bruk Festningsport
Vernestatus Fredet
Verneomfang Hele porten
Vernebegrunnelse Porten fremstår idag fjernt fra sin opprinnelige skikkelse, men som en syntese av kopierte deler fra rokokkoen (kartusjen og muligens tekstfeltet) og fra senklassisismen (portbladene), originale deler fra senklassisismen (pillarene), og en praktisk foranstaltning (gavlfeltet) fra 1980-tallet. Den må allikevel karakteriseres som verdifull.
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Bæresystem Porten består av to massive, firkantede murstenspillarer med skarpt profilerte og sterkt fremskytende hulstav-gesimser. Pillarene har klassisistisk karakter og må være fra 1849. På disse hviler en klassiserende, nyere pedimentgavl av tre som mot nord (bysiden) bærer en kopi av en rokokko-kartusj i laminert furu med Fredrik Vs kronede initialer hvilende på krysslagte faner og våpen. På motstående side finnes et hvitt tekstrelieff på et halvsirkelformet, sortmalt bunnfelt. Teksten lyder: «Tør Fiendens Flagmod vores Wærn og Fæstning vaie Saa vil min Tordenmund saa gloende ham praie at han forglemme skal at komme nærmeremig femte Fredrik saa kiækt forbedrede Aar 1756». Feltet krones av tre utskårne bomber eller brannkuler. Feltet er antagelig ikke laget med henblikk på porten. Over selve portåpningen finnes på begge sider et utskåret, nedhengende tungemønster, såkalt lambrequin.  

1 Simon Carl Stanley (1703–61), danskfødt bilthugger (treskjærer). Ansatt som bilthugger for flåten under Frederik V. Ble i 1752 opptatt som medlem av Kunstakademiet; i 1754 ble han en av dets professorer. I egenskap av hoffb illedhugger (fra 1755) utførte han bl.a. malerirammer og modellerte dekorasjonene på de kongelige vognene. Stanley skal også ha utført alterfigurene i Fredriksvern kirke.

2 Vi kjenner dette våpenskjoldet bare fra oppmålingstegningen. Slik det er avtegnet synes det å vise en sterkt forenklet utgave av Karl Johans kongevåpen. Da han ble konge i 1818 satte han vasaættens vase i sitt halve hjerteskjold. Dette motivet er imidlertid også oppfattet som et knippe eller fasces. Det er mulig man foretrakk en slik tolkning av vasemotivet under klassisismen. Med rette striper, bundet kryss og flagrende bånd kan et slikt «knippe» være motivet i våpenet over verftsporten. (Meddelelse til forf. fra L.J. Hvinden-Haug)

1752
Sjefen for festningsarbeidene, major J. Vagel, ga uttrykk for at et anlegg som Fredriksvern burde ha en ordentlig port, og oversendte derfor et forslag med tegning til kollegiet i København (NRA SE 23). Forslaget viser en tradisjonell port i klassisistisk utforming, med buehvelvet gjennomgang, valmet tak og toscanske pilastre. Den ble forkastet som for høy og dermed skjemmende. Sjefen for den danske fortifikasjonsetat, oberst C.S. Gedde, foreslo isteden at det ble murt opp en profilmur på begge sider av inngangen med en tofløyet port i samme høyde som retransjementet. Nye tegninger etter disse retningslinjer ble utformet av samme Vagel og godkjent av kollegiet. (Brestrup 1976: 59)
1753
Den opprinnlige porten ferdig oppført den 15. november. Porten i sin opprinnelige utforming beskrives slik i murmesterens regning for oppførelsen: «opført en af mursteen lagt i kalk, med bue hvelvinger og med Leshiner udziiret Port/efter given Tegning/ til igiennem fart ved difensionsværket med murede flygler for Profilerne inden for Porten, af graaesteen lagt i kalk (…)» Ifølge murmesterens regning skal pillarene ha hatt lisener, vel liggende inntil selve portbuen. (Brestrup 1976: 60-61)
1756
Til «Ziratherne ober Værvets Port» ble det høsten 1756 oversendt en tegning til bilthugger C.F. Stanley 1 i København med anmodning om et overslag. Stanley utarbeidet etter dette siratene, som ifølge hans regning bestod av: «[…] et stort skildt med Krigs Armatur, 2de Postementer med brandkugler […]» (Brestrup 1976: 61) Samme år har skipsbyggmester Ludvig Olsen «beklædt med bly over inngangsporten til verftet». (Olafsen 1961I:178)
1757
Siratene mottatt fra professor Stanley i København (Olafsen 1961 II: 186) og ble ferdig montert den 21. juni (Brestrup 1976: 60). Dersom leveransen var i henhold til Zimmers bestilling, skulle den ha bestått av tre elementer: To postamenter med brannkuler, og det store «Skildt med Krigs Armatur», som antagelig tilsvarer kartusjen som idag står (i kopi) på gavlens nordside. «Postamenter» må her forstås som et sålestykke, antagelig i tre, somskulle danne basis for brannkulene. Plasseringen av demfremgår relativt tydelig av et maleri (i Vestfold Fylkesmuseum, jfr. 4.4) som gjengis i utsnitt nedenfor: Én over hver pillar. Men bildet synes også å vise en kule rett over portbuen. Dette kan imidlertid være en stilisert skildring av kartusjen. Alternativt kan kartusjen ha vært montert på portbuens front, eller hatt en mer beskyttet plassering oppunder portbuen, inne i gjennomgangen. Spørsmålet er isåfall om det har vært plass til å passere under med hest og vogn. Vagels første utkast viser en port som er ca. 3,5 alen, dvs. 2,2 m opp til portbuens anfang. Legger vi til grunn at traversen som holdt kartusjen lå an mot anfangsstenen og at denne lå i samme høyde i den utførte porten, skulle det teoretisk gitt tilstrekkelig høyde til å kunne passere. Enmontering på portbuens ffront fremstår allikevel som mest sannsynlig.
1760
Blant de kart og tegninger som admiral Kaas etterlot seg, fantes en «Tegning av den nye port, som i året 1760 er oppbygget». (Olafsen 1961 II: 318) Det kan være tale om den endelige ferdigstillelsen av den opprinnelige porten, men jfr. 1793. Tegningen er ikke kjent idag.
1793
I en oppgave fra dette året nevnes at den forrige porten er nedrevet og en ny er bygget «i skikkelse med den Toscanisce orden af grundmur». Porten hevdes bygget i 1760 og reparert i 1793 (Olafsen 1961 III: 428). Dette kan forstås dithen at den første porten bare fikk stå i syv år, fra 1753 til -60, men dette synes lite trolig. Mest sannsynlig dreier det seg om en tolkning av en unøyaktighet i arkivalia. Den nye porten fra 1793 kjennes gjennom flere prospekter fra tidlig 1800-tall. Bl.a. synes en tegning av Edvard Diriks fra 1842/43 (gjengitt nedenfor) å vise en port med stikkbuet overdekning, utsveifet over pillarene som synes å ha kvadratisk tverrsnitt.
1849
Ny port oppført. (Brestrup 1976: 63) Brestrup gjengir en tegning fra Distriktsingeniøren i Horten som viser en port som samsvarer med dagens, men pillarene har lav pyramideformet avdekning og det er ikke midtstykke mellom dem.
1914
C.W. Schnitler omtaler i sin bok Fredriksværn. Et norsk militæranlæg fra rokokotiden et toppstykke på portalens nordside (mot byen) «dekorert med utskaarne emblemer fra klassicistisk tid (ca. 1800)». Det må være det samme toppstykket som er avtegnet på oppmålingstegningen fra 1931 (gjengitt ovenfor), men dateringen er høyst sannsynlig etter 1849. Det er ikke kjent om dette toppstykket eksisterer idag.
1921 - 1922
Dekorasjonene over porten helt fornyet. (Fortegnelse over Statens eiendommer ved utgangen av 1930) I et brev fra Armeen til Riksantikvaren datert 6.9.1920 fremgår det at Riksantikvaren har anbefalt kopien utført av treskjærer Borgersen. (RAks arkiv)
1931
Porten oppmålt. På tegningen ses senempirebekroningen med Bernadottevåpenet i ovalt skjold. 2 På baksiden var det nå montert en kopi av rokokokartusjen fra 1757. (Hvinden-Haug 2002)
1934
Så sent som d.å. befant rokokkokartusjen seg på Fredriksvern, men nå innendørs i spisebrakken. (FMFs årbok 1934: 104) Kartusjen er siden innlemmet i Marinemuseets samlinger. (Korsdal og Støvern 2000: 40)
1940 - 1945
Under okkupasjonen ble de gamle portbladene skiftet ut med stakittporter som vaktsoldatene kunne se ut gjennom.
1948
Etter all sannsynlighet ble de gamle portbladene brent eller på annen måte ødelagt under krigen. Brev av 8.1.48 fra Luftvernartilleriets skole- og øvelsesavdeling peker ihvertfall i retning av full rekonstruksjon: «Hva selve porten angår, så har det lykkes oss å skaffe tørre, fine ekematerialer, så vi mangler i grunnen bare [oppmålings]tegningene av porten [fra 1931] for å kunne sette igang arbeidet.» (Riksantikvarens arkiv)
1975
Ifølge en rapport fra konservator Odd Helland (i RAks arkiv) var kartusjen nå igjen kraftig medtatt. Helland mente det ville være mest skånsomt å restaurere den på stedet, etter nærmere gitte anvisninger. Det fremgår ikke om dette ble gjort.
1983
Dagens kopi av kartusjen ble laget, etter sigende med kopien fra 1921 som forlegg. Kopien ble utført av treskjærer Ole Henden Mathiesen, mens Fritz H. Nyegaard stod for bemalingen. (Muntlig meddelelse fra Fritz H. Nyegaard)
1985
Overbygget over portalen satt opp. (RAks arkiv)

Ingen treff