0189 Kalkovn A (tidligere: Kalkovner 2 stk)

Tradisjonelt navn

Kalkovn A

Oppført / arkitekt

1852 (antatt eldst) Ovn B oppført 1854

Nåværende funksjon

Uten funksjon

Opprinnelig funksjon

Ovner til brenning av kalkstein for bygningsformål (fremstilling av kalkmørtel) ved oppbyggingen av dav Marinens hovedverft i Horten

1820–30

Etablering av ny marinebase på Horten, senere Carl Johans Værn. Samtidig innkjøp av kalkbrudd på Langøya ved Holmestrand for forsyning av byggematerialer. Oppbygging av kalkovn(er) inne på verftsområdet

1852–1854

To nye ovner oppført på Møringa. Den østligste ovnen (ovn A / 0189) er bygd inntil bakken, og antas å være den eldste. Ovn B (0190) er frittstående og antas oppført i 1854. Begge ovnene oppført i massiv naturstein med ovnskammer og innfyringsåpninger i ildfast stein. Den vestre ovnen (ovn B) er utvendig noe høyere enn ovn A. En inventarbeskrivelse fra 1882 oppgir imidlertid dimensjonene som omtrent ens med en diameter på 3,137 cm og dybde 5,177m. På toppen av ovnene var der opprinnelig en kåpe av murstein som skorsteinspipen hvilte på. I kåpen var der innsatt 6 dører av jern for innfylling av kalkstein og kull. Rundt kåpen løp en gang av bindingsverk kledt med ru bord. Taket var tekket med tegl. En trillebro av planker på bukker gikk opp til den øverste ovnskanten der kalk og kull ble brakt inn. Utenfor åpningene der steinkalken ble tatt ut etter brenning har det vært et skur av bindingsverk der den brente kalken var beskyttet mot regn / fuktighet. Et eldre bilde viser at ovn A har hatt et skur med pulttak som var røstet mot nord

1899

Hele Langøya med unntak av Marinens part solgt til Christiania Portland Cementfabrikk. Dette kan tyde på at kalkovnene fortsatt var i drift, eventuelt at marinestasjonen ville beholde sin part som potensielt materiallager

1907

Maleri av ovnene, signert Gustav Wentzel 1907, viser at skurene utenfor ovnene er fjernet og driften således må ha vært innstilt. Tidspunkt for nedlegging av ovnene er imidlertid usikkert

Etter 1915

Marinens Flyvebåtfabrikk og Marinens flyvesen innstiftet og anlagt på Møringa med egen skole. Ovn A senere ombygd til dueslag for flyvesenet. Flyvesenets brevduer som ble sendt med sjøflyeone og sluppet for å ta med beskjeder / posisjoner hjem igjen, var en del av Flyvesenets samband. Årstall for ombygging er imidlertid høyst usikkert (se ovn B samt nedenfor)

1937

Marinens eiendom på Langøya (kalkbruddet) ble solgt til A / S Christiania Portland Cementfabrikk

1920–1930-årene?

Et udatert bilde som viser Ovn A, ombygd som dueslag. Tidspunktet er usikkert Eksteriørdetaljene på bildet kan også indikere at ombygningen skjedde samtidig med ombyggingen av Ovn B, dvs. rundt 1950

1949–1955

En tegning fra 1949 viser at ovn B uten synlige ombygninger samt et glimt av ovn A der bare trekonstruksjonen på toppen er synlig. Dette viser at murkåpen på dette tidspunktet var rast sammen eller tatt ned. Restene av trekonstruksjonen på ovn A er svært mørke og kan se ut til å være forkullet. Sammen med trekullrester som man fant inne i ruinen kan dette indikere at ovnshuset på toppen var brent ned. Ombygging til dueslag (se over)

1968

Flyfabrikken nedlagt og solgt

2000

De gjenmurte åpningene på ovn B åpnet og ovnskammeret som i helhet var oppfylt med teglstein og bygningsdeler fra det sammenraste overbygget, tømt og avdekket som forberedelse til planlagt restaurering i forbindelse med et EU-Raphael-prosjekt (LIMEWORKS – Conservation of European Limekilns)

2001–2002

Restaurering av kalkovn A inkludert gjenoppbygging av ovnskåpe med jerndører, pipe og treskur på toppen av ovnen. Pilotprosjekt med bruk av egenprodusert kalk fra Langøya samt bl.a. gjenbruksmaterialer fra inv.nr. 0142 (revet; se siste del av katalogen). LIMEWORKS-prosjektet er beskrevet i egen rapport

Verneklasse

1

Vernet omfatter

Eksteriør og interiør

Kommentar

Kalkovnene ble oppført ute på Møringa tidlig på 1850-tallet for å forsyne de omfattende byggearbeidene som pågikk (bl.a fortet Norske Løve) med bygningskalk. Ovnene erstattet tidligere kalkovner som sto inne på verftsområdet (disse ovnene kan ha besluttet revet i forbindelse med planlegging av en ny tørrdokk, påbegynt 1852 og ferdigstilt i 1861.). Kalkstein ble levert fra Langøya utenfor Holmestrand som Forsvaret kjøpte inn for formålet rundt 1820. Kalkovnene på Møringa sto i forbindelse med dampdrevet kalkmølle, kalkslagerbenk og kalkkuler i hhv. Ingeniørvesenets arbeidsskur og i Skur for murmaterialer (tidl. inv.nr. 45 og 84) sydvest for 0111 Verftsporten. Disse ble ødelagt av alliert bombing i 1945. Det ble da anlagt kalkmølle og kalkkuler i inv.nr. 0143 (tidl. Skur no 10 / inv.nr. 71). En kalkkule eksisterte fortsatt da skuret ble revet i 1999. De to kalkovnene er svært sjeldne som type både mht. utforming (overgang mellom eldre bondeovnstyper og senere industriovner) og mht. funksjonell sammenheng. Den nære sammenhengen mellom kalkovn og «byggeobjektene» er unik: Feltovner eller «byggekalkovner» som ble oppført for å forsyne et anlegg direkte med bygningskalk, er i de aller fleste tilfeller blitt revet. Vernet gjelder eksteriøret og interiøret som helhet