| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Kjølhalingskai | ||
| Inventarnummer | 0836 | ||
| Byggeår | 1841 | ||
| Opprinnelig bruk | Kjølhalingskai. Skutene ble lagt inntil kaien og ved hjelp av taljer lagt over på siden slik at reparasjoner og arbeider på skipsskrogene kunne utføres | ||
| Nåværende bruk | Uten funksjon | ||
| Eksteriør | ||
|---|---|---|
| Bygningsdel | Beskrivelse | |
| Bæresystem | Kjølhalingskaien er oppført i huggen kalksten med utvendig forblendingsstein. Området på innsiden av kaiarmene er i dag oppfylt med jord, men spor av taljebrønner er fortsatt synlig |
Vern
Verneklasse | 1 |
Vernet omfatter | Anlegget som helhet |
Kommentar | Kjølhalingskaien er tidligere oppført som administrativt fredet i en oversikt over statens bygninger. Kaien som er oppført under «Værksteder» i de gamle inventarbeskrivelsene er et sjeldent teknisk kulturminne fra seilskutetiden og den militære verftsindustrien. Anlegget må ses i sammenheng med den oppmurte Mastedammen øst på Østøya som ble anlagt samtidig. Likeledes med Masteberget på Mellomøya, et stupbratt, høyt berg på den andre siden av sundet. Skipsmastene ble fraktet bort hit fra Mastedammen, tatt i land på Mellomøya og slept opp til toppen av berget for deretter å fires ned på seilskutene som la seg under i det trange, men smule sundet. Anleggene i Strømsundet var en viktig del av den tidligere skipsbyggingsvirksomheten ved Marinens Hovedverft. Vernet omfatter kjølhalingskaianlegget som helhet, og steinbygd kaifront med rester av opprinnelige taljebrønner og det utfylte området på innsiden |
Andre referanser: Militær inventarbeskrivelse 1882 med senere endringer