Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0002 Kommandantbolig og vaktstue

Image "chapter-9-114-1.jpg" without description 1:2000
1:2000
Image "chapter-9-114-2.jpg" without description Kommandantboligens sørfasade med vaktstuen. Kommandantens bolig har hatt en rekke funksjoner; bolig, ammunisjonslager og laboratorium. . På slutten av 1800-tallet huset det også «kronarbeiderne», dvs. menn som ikke hadde betalt barnebidrag for barn født utenfor ekteskapet og var dømt til tvangsarbeid for forsvaret. Vakthuset (Corps de garde) har derimot hatt samme funksjonen hele tiden. Foto: Jiri Havran
Kommandantboligens sørfasade med vaktstuen. Kommandantens bolig har hatt en rekke funksjoner; bolig, ammunisjonslager og laboratorium. . På slutten av 1800-tallet huset det også «kronarbeiderne», dvs. menn som ikke hadde betalt barnebidrag for barn født utenfor ekteskapet og var dømt til tvangsarbeid for forsvaret. Vakthuset (Corps de garde) har derimot hatt samme funksjonen hele tiden. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-114-3.jpg" without description Det ble det foretatt grundige bygningsarkeologiske undersøkelser ved restaureringen i 2004 og lag etter lag ble avdekket og dokumentert. Her ser vi stuen som i dag er restaurantlokale. Foto: Jiri Havran
Det ble det foretatt grundige bygningsarkeologiske undersøkelser ved restaureringen i 2004 og lag etter lag ble avdekket og dokumentert. Her ser vi stuen som i dag er restaurantlokale. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-114-4.jpg" without description Plan og snitt-tegninger av kommandantboligen viser rominndelingen, før den ble bygget om til laboratorium rundt 1916. RK arkiv
Plan og snitt-tegninger av kommandantboligen viser rominndelingen, før den ble bygget om til laboratorium rundt 1916. RK arkiv
Image "chapter-9-114-5.jpg" without description Snitt- og plantegning av vakstuen. Udatert. RK arkiv
Snitt- og plantegning av vakstuen. Udatert. RK arkiv
Inventaropplysninger      
Inventarnavn Kommandantbolig og vaktstue
Inventarnummer 0002
Byggeår 1776–1779
Opprinnelig bruk Kommandantbolig og vaktstue
Nåværende bruk Resepsjon, kafé
Antall etasjer 1½ + kjeller (sekundær) i boligdel. 1. et. + loft i vaktstue.
Vernestatus Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Kristianstens kommandant bodde opprinnelig i Donjonen, men ble alt i 1690-årene innlosjert i en selvstendig tømmerbygning. Dagens kommandantbolig ser ut til å være oppført i 1776–1777 sammen med corps de garde eller vakthus, begge i pusset tegl. Den beskjedne kommandantboligen ble innredet med «4re meget smaae Wærelser og et lille Kjøkken». Materialbruken vitner om danske byggetradisjoner: Tegl fikk lite gjennomslag i norske bolighus pga. liten isolasjonsevne, men er rikt representert på festningene, ikke minst pga. kravet til ildsikkerhet. Boligen har en enkel og stilren fasade mot byen med symmetrisk oppbygning og enkel trukket gesimslist. Corps de garden i bakkant har pyramidetak som krager ut over inngangsdøren og gir ly til vakten, karakteristisk for bygningstypen. Inndelingen var som regel todelt med et rom med seng for vakthavende offiser innerst, og et ytre rom med bord for menige vaktmannskaper. Vaktstuen på Kristiansten utgjør idag bare ett rom. Dersom dette var den opprinnelige utformingen – noe bygningsundersøkelser ved standsettingen i 2004 kan tyde på – må vakthavende offiser ha vært forlagt i kommandantboligen. Kommandantboliger fremstår gjerne påkostet sammenlignet med en festnings øvrige bygninger, og dermed som markører for opphavstidens sosiale lagdeling. Mens boligens størrelse og grad av påkostning ofte forteller mye om festningens betydning, blir det noe misledende her: Kristiansten voktet Norges nest største by og var et meget viktig militært punkt, mens kommandantboligen er heller beskjeden. Årsaken ligger i Trondheims befestningers karakter: Den reelle kommandanten bodde i festningsbyen, mens mannen som iverksatte hans ordrer på Kristiansten var en lavere offiser – uten at det sa noe om Kristianstens militære betydning.
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament Naturstein med innvendig påstøpte vanger av betong, gulv på grunnen av betong. Midtre del av huset mangler kjeller.  
Bæresystem Murvegger av tegl (1½ stein) i første etasje, gavler av tre i annen etasje. Boligdelen har halvvalmet tak, mens vaktstuen har pyramidetak. Etasjeskiller og takverk av tre. Høyde bjelkelag er ca. 170 mm.  
Vegger Innvendige vegger er delvis av tegl og delvis av tre. En vegg av rabbitzpusset tre. (ny 2005). Annen etasjes gavler har tømmermannskledning – mot nord har denne profilerte overliggere. Profilert gesims av tre, som kan være original. Markert sokkel og enkle hjørnepilastre.  
Vinduer Koblede tofags utadslående med 2 + 1 lag glass, sprosser i ytre glass. Skiftet 1997.  
Dører Moderne ytterdører med utvendig panel i fiskebeinsmønster og diagonalstilt glassfelt. Tidligere tofløyet hoveddør på vestfasade er i ferd med å reetableres med tradisjonell fyllingsdør av tre.  
Tak Takstol med hanebjelke ca. 160×120 mm, åser av ca. 50×70 mm på flasken, bordtak av ca. 50 mm eldre underliggere + pløyd liggende tro av nyere dato. Tekking av enkeltkrum tegl.  
Annet Nye i 2005 (elektrisk, vann, avløp og sanitær, brannalarmanlegg og innbruddsalarm).  

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: onsdag 20. april 2022

1690
En trebygning oppført som kommandantbolig. (NRA, Ing.våpenet til 1940, Bygningsprosjekter 1772–1778)
1776
En ny kommandantbolig prosjektert og bygget I utmurt bindingsverk, da den gamle var «Saaledes forfalden at ingen Reparation meer vil hjelpe». (NRA, Ing.våpenet til 1940, Bygningsprosjekter 1772–1778 (1776))
1816
Festningen ble nedlagt som stridsanlegg.
1876
To latriner innredet i bygningen.
1884
Bygget ble vurdert til å være i «dårlig stand, benyttes som inkvarteringsrom for Trondheims festnings kronarbeidere», mens vaktstuen var «i temmelig god stand, benyttes etter benevnelse ». (Statens eiendommer 1884)
1896
Kommandantboligen ble ikke brukt og var i dårlig stand, mens vakthuset fortsatt ble ansett å være i god stand. (Statens eiendommer 1896)
1916 - 1917
Boligen ble ombygget til laboratorium. (RK Eiendomsarkiv b227/dok.1337)
1923
Ble brukt til oppbevaring av privat ammunisjon for kjøpmenn i Trondheim, og for marinens sprengbomber. «Tilbygget» (vaktstuen) brukt som telefonrom, uten forbindelse inn til kommandantboligen. (RK Eiendomsarkiv, b227 1923)
1930
Døren mellom vakthuset og kommandantboligen ble gjenmurt med lettbrent tegl og skillevegg satt opp for å kunne bruke vakthuset som radiostasjon. (RK Eiendomsarkiv b227/A6/A7)
1931
Kommandantboligen ble radiostasjon. (RK Eiend.arkiv b227/dok.1337)
1946
Ble tatt i bruk som tjenestebolig for garnisonens vollmester. (RK Dok1111 Boks 188)
1948
Området rundt kommandantboligen ble beplantet.
1949
«Vakthus, ominnredet til entré, bad og WC, og tillagt vollmesterboligen». (Statens eiendommer)
2000
Avtale inngått med Lotteforeningen om kafédrift.
2004
Avtalen med Lotteforeningen opphørte i februar d.å. Begge bygningene ble undersøkt og fort tilbake til antatt opprinnelig stand.
2005
Bygningen ble åpnet som kafé/restaurantdrift.

Ingen treff