Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1027 Kasematt (Arnolds batteri, nordre flanke, midtre)

Inventaropplysninger
Inventarnavn Kasematt (Arnolds batteri, nordre flanke, midtre)
Inventarnummer 1027
Byggeår 1748 Major Knoff og F.J. Wilster
Opprinnelig bruk Hvelvet rom i festningsmurene for mannskapsorlegning og lager
Nåværende bruk Kulturminne/lager/selskapslokale/ m.v
Vernestatus 1
Verneomfang Hele kasematten
Vernebegrunnelse 1027 kasematt er en del av festninganlegget av 1745–1750. Den er et hvelvet rom som fremstår som svært autentisk og derfor er interessant som verneobjekt. Som del av Norges eneste intakte tårnfestning fra 1600-tallet har den høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på oversiktlig og lettfattelig måte.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Betonggulv, muligens fra 1919 da kasematten ble ominnredet til bensinlager . Slisser (for tekniske føringer?) i gulv, overdekket med trelokk. Utvendig bro av skiferhelle over rennestein.
Bæresystem Buehvelvet rom bygget inn i midten av nordre flanke i Arnolds batteri. Hvelvkonstruksjon av stein, gavlvegger av stein
Vegger Kalkhvittede natursteinsoverflater
Vinduer To vindusåpninger med hvelvet overdekning, nyere beisede skodder
Dører En hvelvet døråpning med nyere labankdør. Det står igjen hengsler etter en dør på innsiden av døråpningen
Piper Peis/ grue på vegg mot vest. Peis har buet profilert åpning, og en avtrapning mot gulvet på den ene siden. Pipe opp over vollen
Belysning Innlagt el.opplegg

1748
Major Knoff og F.J. Wilster (ingeniør) fikk approbert forslag om å bygge bombefrie barakker på Kristiansten (Widerberg 2001:46, 496ff)
1751
Det ble imidlertid raskt oppdaget feil i bl.a. fundament-/grunnarbeidet, og Knoff, Wilster og murmester Banch måtte betale bøter, som ble brukt til å betale reparasjonene. (Widerberg 2001:350)
1755
Rösing (murer/mestersvenn) utbedret murerarbeidet på «bom[be]barakkene». (Widerberg 2001:46, 513)
1765
Ble beskrevet som delvis forfalne. Det samme gjaldt en del dører og vinduer som fantes der. (NRA, Ingeniørvåpnet til 1940, Inventarium 1765)
1807
Reparasjoner ble foretatt på kasemattene. (NRA, Genstab.arkiv IX 372:A 10/4 1807)
1808
Fordekket (ant. enkle «fredshus» av panelt stenderverk) på vollene ble tatt av Kasemattene ble istandsatt og forsynt med bord, benker og brisker. (NRA, Gen.stabens krigsarkiv, Avd. IX, eske 110, pk 12 1815)
1812
Inngangene ble rapportert «aldeles forfaldne». (NRA, Generalstab. arkiv, eske 372, Brev IXa 10/20 1812)
1826
Av fire beskrevne kasematter ble to ikke nærmere angitte benyttet «av kommandanten til å ha fourage [fôr] i, de to øvrige til oppbevaringssteder for festningens brænde». De andre ble ikke nevnt.
1886
Kasemattene karakterisert som «bombefrie barakker, forfalne, vedlikeholdes ikke». (Statens eiendommer)
1896
Kasemattene var nå under utbedring. (Statens eiendommer)
1913
Kasemattene omtalt som en del av «fortet» og meldt å være i god stand. (Statens eiendommer)
1919
En ikke nærmere angitt kasematt var nå ominnredet til bensinlager, med betonggulv og avtrekk for tunge og lette gasser. (Statens eiendommer)
1932
Alle kasemattene ble som i 1913 ansett som en del av fortet og vurdert å være i god stand. (Statens eiendommer)
1937 - 1938
Murkronen over kasemattene (Arnolds batteri og Kronprinsens bastion) ble blottlagt. Det ble lagt på mørtel og asfalt før jordmassene ble lagt tilbake. Det ble også lagt dreneringsrør.
1945
Kasemattenes dører og vinduslemmer var svært forfalne (FMU-Kristiansten 007, FMUs Arkiv/NHM)
1989
Festningsvollen over kasemattene ble forsøkt tettet med «Xpanditt» (trelags duk med leire som mellomlag). (Ramstad 2006)
1996
Stort vanninnsig gjennom festningsvollene og taket gjorde at det sto vann over gulvet i kasemattene, og disse var derfor stengt for publikum. Jordvollene over kasemattene ble tatt av, kasemattene tekket med membran og jordvollene reetablert.(jvf. inv.nr. 1021 for nærmere beskrivelse). Som nytt element ble det lagt sagete skiferplater med utstikk over muren (dryppnese), samt torvholdere for å hindre utgliding av torv/jord og oppblåsing av membran. Terrenget utenfor kassemattene (inne i retransjementet) ble senket for å få frem gamle renner og avløp som ble tilbakeført til original stand. Gulvet her er betong av ukjent alder, noe som tyder på at 1027 er kasematten som i 1919 var ominnredet til bensinlager. (Ramstad 2006)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?