Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1028 Kasematt (Arnolds batteri; nordre flanke, vestre kasematt)

Image "chapter-9-202-1.jpg" without description 1:2000
1:2000
Image "chapter-9-202-2.jpg" without description Kasematt 1028 på nordre flanke, nærmest Sortiport nord. Foto: Jiri Havran
Kasematt 1028 på nordre flanke, nærmest Sortiport nord. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-202-3.jpg" without description Interiør. Foto: Jiri Havran
Interiør. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-202-4.jpg" without description Også denne kasematten har peis. Foto: Jiri Havran
Også denne kasematten har peis. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-202-5.jpg" without description Kasemattene har solide vegger også ut mot terrepleinet. Det viser de dype vindusnisjene. Foto: Jiri Havran
Kasemattene har solide vegger også ut mot terrepleinet. Det viser de dype vindusnisjene. Foto: Jiri Havran
Inventaropplysninger      
Inventarnavn Kasematt (Arnolds batteri; nordre flanke, vestre kasematt)
Inventarnummer 1028
Byggeår 1748 Major Knoff og F.J. Wilster
Opprinnelig bruk Hvelvet rom i festningsmurene for
Nåværende bruk Kulturminne
Vernestatus Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang Hele kasematten
Vernebegrunnelse 1028 Kasematt er en del av Arnolds batteri, og hadde en viktig funksjon som rom for mannskap og utstyr. Kasemattene på Kristiansten ble bygget under ett, i årene 1748–1750. De fremstår i dag som svært autentiske og er derfor interessante som verneobjekter, og har høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på oversiktlig og lettfattelig måte.
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament Gulv av teglstein i fiskebensmønster, med sluk i rommets nordøstre hjørne. Rist av jern  
Bæresystem Buehvelvet rom bygget inn i midten av nordre flanke i Arnolds batteri. Hvelvkonstruksjon av stein, gavlvegger av stein  
Vegger Kalkhvittete natursteinsoverflater  
Vinduer To vindusåpninger med hvelvet overdekning, nyere beisede skodder  
Dører En hvelvet døråpning med nyere labankdør. Det står igjen hengsler etter en dør på innsiden av døråpningen  
Piper Peis/grue med buet front på vegg mot øst. Pipe opp over vollen  
Belysning Innlagt el.opplegg  

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: onsdag 20. april 2022

1748
Major Knoff og F.J. Wilster fikk approbert forslag om å bygge bombefrie barakker på Kristiansten (Widerberg 2001:46, 496ff)
1751
Det ble imidlertid raskt oppdaget feil i bl.a. fundament-/grunnarbeidet, og Knoff, Wilster ogmurmester Banch måtte betale bøter, som ble brukt til å betale reparasjonene. (Widerberg 2001:350)
1755
Rösing (murer/mestersvenn) utbedret murerarbeidet på «bom[be]barakkene». (Widerberg 2001:46, 513)
1765
Barakkene beskrevet som delvis forfalne. Det samme gjaldt en del dører og vinduer.(NRA, Ingeniørvåpnet til 1940, Inventarium 1765)
1807
Reparasjoner ble foretatt på kasemattene. (NRA, Genstab.arkiv IX 372:A 10/4 1807)
1808
Fordekket (ant. enkle «fredshus» av panelt stenderverk) på vollene ble tatt av, kasemattene istandsatt og forsynt med bord, benker og brisker. (NRA, Gen.stabens krigsarkiv, Avd. IX, eske 110, pk. 12 1815)
1812
Inngangene ble rapportert «aldeles forfaldne». (NRA, Generalstab. arkiv, eske 372, Brev IXa 10/20 1812)
1826
Av fire beskrevne kasematter ble to ikke nærmere angitte benyttet «av kommandanten til å ha fourage [fôr] i, de to øvrige til oppbevaring av festningens brænde». De andre ble ikke nevnt. (Statens eiendommer)
1886
Kasemattene karakterisert som «bombefrie barakker, forfalne, vedlikeholdes ikke». (Statens eiendommer)
1896
Kasemattene under utbedring (Statens eiendommer)
1913
Kasemattene omtalt som en del av «fortet» og vurdert å være i god stand. (Statens eiendommer)
1919
En kasematt (ikke nærmere angitt) var nå ominnredet til bensinlager, med betonggulv og avtrekk for tunge og lette gasser. (Statens eiendommer)
1932
Alle kasemattene ble som i 1913 ansett som en del av fortet og vurdert å være i god stand.
1937 - 1938
Murkronen over kasemattene (Arnolds batteri og Kronprinsens bastion) ble blottlagt. Det ble lagt på mørtel og asfalt før jordmassene ble lagt tilbake. Det ble også lagt dreneringsrør. (Statens eiendommer)
1945
Kasemattenes dører og vinduslemmer var svært forfalne (FMU-Kristiansten 007, FMUs Arkiv/NHM)
1989
Festningsvollen over kasemattene ble forsøkt tettet med «Xpanditt» (trelags duk med leire som mellomlag). (Ramstad 2006)
1996
Store innsig fra tak/festningsvoll i alle kasemattene gjorde at det sto vann over gulvene og det var fuktskader. Kasemattene var stengt for publikum pga. dette. Kasemattenes jordvoller ble tatt av, ny membrantekking ble etablert og jordvollene reetablert(jvf. inv.nr. 1021 for beskrivelse). Terrenget utenfor kasemattene (inne i retransjementet) ble senket for å få frem gamle steinrenner og avløp som ble tilbakeført til original stand. Jordgulvene ble steinlagt. (Ramstad 2006)
2000
Nytt teglsteinsgulv i fiskebensmønster

Ingen treff