Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1031 Kasematt (Kronprinsens bastion, nordre del av østre flanke)

Image "chapter-9-214-1.jpg" without description 1:2000
1:2000
Image "chapter-9-214-2.jpg" without description 1031 er den innerste kasematten i Kronprinsens bastion. I dag brukes den som lager. I mellomkrigstiden ble denne delen av festningen brukt som kennel for Nordenfjeldske trekkhundklubb. Foto: Jiri Havran
1031 er den innerste kasematten i Kronprinsens bastion. I dag brukes den som lager. I mellomkrigstiden ble denne delen av festningen brukt som kennel for Nordenfjeldske trekkhundklubb. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-214-3.jpg" without description Teglgulvet er lagt i fiskebensmønster. Takets hvelving går ned til gulvet. Kasematten har peis. Foto: Jiri Havran
Teglgulvet er lagt i fiskebensmønster. Takets hvelving går ned til gulvet. Kasematten har peis. Foto: Jiri Havran
Inventaropplysninger      
Inventarnavn Kasematt (Kronprinsens bastion, nordre del av østre flanke)
Inventarnummer 1031
Byggeår 1748 Major Knoff og F. J. Wilster
Opprinnelig bruk Mannskapsforlegning/lager
Nåværende bruk Kulturminne/lager, m.v.
Vernestatus Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang Hele kasematten
Vernebegrunnelse 1031 Kasematt er en del av kronprinsens bastion, og hadde en viktig funksjon som rom for mannskap og utstyr. Kasemattene på Kristiansten ble bygget under ett, i årene 1748–1750. De fremstår i dag som svært autentiske og er derfor interessante som verneobjekter, og har høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på oversiktlig måte.
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament Gulv av teglstein i fiskebensmønster lagt i sand med varmekabler  
Bæresystem Buehvelvet rom bygget inn nordre del av østre flanke i Kronprinsens bastion. Hvelvkonstruksjon av stein, gavlvegger av stein  
Vegger Kalkhvittede natursteinsoverflater  
Vinduer To vindusåpninger med hvelvet overdekning, nyere beisede skodder  
Dører En hvelvet døråpning med nyere labankdør.  
Piper Peis/ grue på vegg mot syd. Pipe opp over vollen  
Belysning Innlagt el.opplegg  

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: onsdag 20. april 2022

1748
Major Knoff og F.J. Wilster (ingeniør) fikk approbert forslag om å bygge bombefrie barakker på Kristiansten. (Widerberg 2001:46, 496ff)
1751
Det ble imidlertid raskt oppdaget feil i bl.a. fundament-/ grunnarbeidet, og Knoff, Wilster og murmester Banch måtte betale bøter, som ble brukt til å betale reparasjonene. (Widerberg 2001:350)
1755
Rösing (murer/mestersvenn) utbedret murerarbeidet på «bom[be]barakkene». (Widerberg 2001:46, 513)
1765
Ble beskrevet som delvis forfalne. Det samme gjaldt en del dører og vinduer som fantes der. (NRA, Ingeniørvåpnet til 1940, Inventarium 1765)
1807
Reparasjoner ble foretatt på kasemattene. (NRA, Genstab.arkiv IX 372:A 10/4 1807)
1808
Fordekket (ant, enkle «fredshus» av panelt stenderverk) på vollene ble tatt av, kasemattene istandsatt og forsynt med bord, benker og brisker. (NRA, Gen.stabens krigsarkiv, Avd. IX, eske 110, pk. 12 1815)
1812
Inngangene ble rapportert «aldeles forfaldne». (NRA, Generalstab. arkiv, eske 372 Brev IXa 10/20 1812)
1826
Av fire beskrevne kasematter ble to ikke nærmere angitte benyttet «av kommandanten til å ha fourage [fôr] i, de to øvrige til oppbevaringssteder for festningens brænde». De andre ble ikke nevnt. (Statens eiendommer)
1886
Kasemattene omtalt som «bombefrie barakker, forfalne, vedlikeholdes ikke». (Statens eiendommer)
1896
Kasemattene var under utbedring. (Statens eiendommer)
1913
Kasemattene karakterisert som en del av «fortet» og vurdert å være i god stand. (Statens eiendommer)
1919
En kasematt (ikke nærmere angitt) var nå ominnredet til bensinlager, med betonggulv og avtrekk for tunge og lette gasser. (Statens eiendommer)
1932
Alle kasemattene ble som i 1913 regnet som en del av fortet og vurdert å være i god stand. (Statens eiendommer)
1937 - 1938
Murkronen over kasemattene (Arnolds batteri og Kronprinsens bastion) ble blottlagt. Det ble lagt på mørtel og asfalt før jordmassene ble lagt tilbake. Det ble også lagt dreneringsrør.
1945
Kasemattenes dører og vinduslemmer var svært forfalne (FMU-Kristiansten 007, FMUs Arkiv/NHM)
1989
Festningsvollen over kasemattene forsøkt tettet med «Xpanditt» (trelags duk med leire som mellomlag). (Ramstad 2006)
1996
Stort innsig av vann gjennom festningsvollen/taket gjorde at det sto vann over gulvet i kasemattene. Disse var derfor stengt for publikum. Jordoverdekningen over kasemattene ble tatt av, ny membrantekking etablert og jordvollen reetablert (jvf. inv.nr. 1021 for beskrivelse). Terrenget utenfor kassemattene (inne i retransjementet) ble senket for å få frem gamle steinrenner og avløp som ble tilbakeført til original stand. Jordgulvene i kasemattene tekket med teglstein lagt i fiskebeinsmønster. (Ramstad 2006)

Ingen treff