Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1030 Kasematt (Kronprinsens batteri: østre flanke, midtre kasematt)

Image "chapter-9-210-1.jpg" without description 1:2000
1:2000
Image "chapter-9-210-2.jpg" without description Den nest innerste kasematten (1030) i Kronprinsens bastion fungerer som lager. Foto: Jiri Havran
Den nest innerste kasematten (1030) i Kronprinsens bastion fungerer som lager. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-210-3.jpg" without description Flere av kasemattene brukes som lager. Foto: Jiri Havran
Flere av kasemattene brukes som lager. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-210-4.jpg" without description Den nest innerste kasematten (1030) i Kronprinsens bastion (skimtes bak vedskuret) brukes i dag som lager. Foto: Jiri Havran
Den nest innerste kasematten (1030) i Kronprinsens bastion (skimtes bak vedskuret) brukes i dag som lager. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-210-5.jpg" without description Peisen er holdt i en nøktern utforming.
Peisen er holdt i en nøktern utforming.
Image "chapter-9-210-6.jpg" without description Detalj av vinduet. Foto: Jiri Havran
Detalj av vinduet. Foto: Jiri Havran
Inventaropplysninger      
Inventarnavn Kasematt (Kronprinsens batteri: østre flanke, midtre kasematt)
Inventarnummer 1030
Byggeår 1748 Major Knoff og Wilster (ing)
Opprinnelig bruk Hvelvete rom i festningsvollene for mannskapsforlegning/lager
Nåværende bruk Kulturminne/lager, m.v.
Vernestatus Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang Hele kasematten
Vernebegrunnelse Kasemattene hadde viktige funksjoner som rom for mannskap og utstyr. Kasemattene på Kristiansten ble bygget under ett, i årene 1748–1749. De fremstår i dag som svært autentiske og er derfor interessante som verneobjekter. Som del av Norges eneste intakte tårnfestning fra 1600-tallet har 1030 kasematt høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på en oversiktlig og lettfattelig måte.
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament Støpt gulv med slisser, trolig for tekniske føringer. Trelokk over slisser. Peis/grue på vegg mot nord. Sikringsskap.Utvendig bro av skiferhelle over rennestein.  
Bæresystem Buehvelvet rom bygget inn i Kronprinsens bastion. Hvelvkonstruksjon av stein, gavlvegger av stein  
Vegger Kalkhvittete natursteinsoverflater  
Vinduer To vindusåpninger med hvelvet overdekning, nyere beisede skodder  
Dører En hvelvet døråpning med nyere labankdør  
Piper Åpen peis/grue på nordvegg med pipe opp over vollen  
Belysning Innlagt el.opplegg  

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: onsdag 20. april 2022

1748
Major Knoff og F. J. Wilster (ing.) fikk approbert forslag om å bygge bombefrie barakker på Kristiansten (Widerberg 2001:46, 496ff)
1751
Det ble oppdaget feil i bl.a. fundament-/grunnarbeidet.
1755
Rösing (murer/mestersvenn) utbedret murerarbeidet på «bom[be]barakkene». (Widerberg 2001:46, 513)
1765
Ble beskrevet som delvis forfalne. Det samme gjaldt en del dører og vinduer som fantes der. (Ingeniørvåpnet til 1940Inventarium 1765)
1807
Reparasjoner ble foretatt på kasemattene. [Genstab.arkiv IX 372:A 10/4 1807]
1808
Fordekket («fredshus») på vollene ble tatt av, og kasemattene ble istandsatt og forsynt med bord, benker og brisker. (NRA Gen.stabens krigsarkiv, Avd. IX, eske 110, pk. 12 1815)
1812
Inngangene ble rapportert «aldeles forfaldne». (NRA Generalstab. arkiv Eske 372 Brev IXa 10/20 1812)
1826
Statens eiendommer beskrev fire av kasemattene, hvor to ikke nærmere angitte ble benyttet «av kommandanten til å ha fourage i, de to øvrige til oppbevaringssteder for festningens brænde». De andre ble ikke nevnt.
1886
Statens eiendommer karakteriserte kasemattene som «bombefrie barakker, forfalne, vedlikeholdes ikke».
1896
Kasemattene var forfalne, men under utbedring i flg Statens eiendommer. (Statens eiendommer 1896)
1913
Statens eiendommer karakteriserte kasemattene som en del av «fort» og til å være i god stand. (Statens eiendommer 1913)
1919
En kasematt (ikke nærmere angitt) var i flg Statens eiendommer ominnredet til bensinlager, ved å legge betonggulv og avtrekk for tunge og lette gasser. (Statens eiendommer 1919)
1932
Alle kasemattene ble ansett som en del av fortet og vurdert til å være i god stand.
1937 - 1938
Murkronen over kasemattene (Arnolds batteri og Kronprinsens bastion) ble blottlagt, det ble lagt på mørtel og asfalt, før jordmassene ble lagt på igjen. Det ble også lagt dreneringsrør.
1945
Kasemattenes dører og vinduslemmer var svært forfalne (FMU-Kristiansten 007, FMUs Arkiv/NHM)
1989
Festningsvollen over kasemattene forsøkt tettet med (trelags duk med leire som mellomlag). (Ramstad 2006)
1996
Store vannlekkasjer i alle kasemattene gjorde at det sto vann over gulv og det var fuktskader pga. innsig/lekkasje fra tak/festningsvoll. I denne kasematten var det lagt betonggulv med drenering, men denne var helt tett. Kasemattene var derfor stengt for publikum. Terrenget utenfor ble senket for å få frem gamle steinsatte renner og avløp som ble tilbakeført til original stand. Jordoverdekningen over kasemattene ble fjernet og siden gjenoppbygget etter legging av ny membrantekking for å forhindre videre innsig av vann (jvf. inv.nr. 1021 for beskrivelse). (Ramstad 2006)

Ingen treff