Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1010 Arnolds batteri (nordøstre del av befestningen)

Inventaropplysninger
Inventarnavn Arnolds batteri (nordøstre del av befestningen)
Inventarnummer 1010
Byggeår 1745–1748 Ing.major Sundt m fl.
Opprinnelig bruk Befestningsverk
Nåværende bruk Kulturminne
Vernestatus 1
Verneomfang Hele Arnolds batteri.
Vernebegrunnelse Arnolds batteri er et åpent verk som dekker donjonens nordøstre side. Den er utformet og bygget som en halvbastion i 1745–1748. I 1748–1749 ble det bygget kasematter inn i batteriets murer. Som del av Norges eneste intakte tårnfestning fra 1600-tallet har den høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Av spesielle verneverdige elementer kan nevnes retterstedet fra 2.verdenskrig midt på østre innermur og brønnkasematten med intakt brønn. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier i der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på oversiktlig og lettfattelig måte. Batteriet er trolig oppkalt etter feltmarskalk Hans Jakob Arnold 1670–1759.
Murverk Steinmateriale som utvendig. Spekket mur med fylte fuger med hydraulisk kalkmørtel (2001–2005). Pussede/kalkede dør- og vindusomramninger. Utkragete steinheller over dører og vinduer. Alle luker og dører til kasematter er av nyere dato, og later ikke til å ha autentiske forbilder.
Murkrone Murkronen er avdekket med jord/torv Vollen har en avrundet/nedsunket profil i forhold til opprinnelig utførelse. Mot innvendige og utvendige sider er murkronen avdekket med utkragede, sagede skiferplater og torvhaldstokk Piper fra kasemattene stikker opp over vollen.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Spekket gråsteinsmur med jordfylling i bakkant. Murens indre konstruksjoner er ikke avdekket. Festningsmurer av denne typen er vanligvis oppført som kistemurer, med murskall av spekkede tørrmurer og innvendig kjerne av stein og kalkmørtel. I noen tilfeller er murene støttet opp av pillarer eller «kontreforter» i bakkant. Murene er fundamentert på fjell. Tre kasematter er bygget inn i batteriets nordre flanke: inv.nr. 1026, 1027, 1028, to mot øst: inv.nr. 1025 Storkasematten, 1024 Brønnkasematten, og tre mot syd: inv.nr. 1021, 1022 og 1023.

1745 - 1748
Bygget som en del av utvidelsen av festningens nordre vollanlegg.
1748 - 1752
Det ble bygget kasematter inn i vollene. (Widerberg 2001:46, 496ff)
1773
Detaljtegning viser konstruksjonen av kasematter samt fredstak over batteriet. (NRA AB65 og 66)
1782
Det ble satt opp fordekk for å forhindre fukt i kasemattene under. (NRA: Generalstabensarkiv; Eske 399 Designation 1787)
1938
Utbedring av en rekke murer på festningen utført som arbeidsledighetstiltak, «nødsarbeid». Hvilke murer dette gjaldt er imidlertid usikkert.
1940 - 1945
Okkupasjonsmakten brukte den indre delen av batteriet som rettersted for norske motstandsfolk.
1996
På grunn av lekkasjer ble jordvollene i østre del av bastionen tatt ned og det ble etablert ny membrantetting over kasemattene før tilbakeføring av jordoverdekning og ny vollprofil. Som et nytt element på murkronen ble det montert torvhaldstokk over sagete skiferheller som stikker ut over muren (dryppnese) (jf. inv.nr. 1021 for nærmere beskrivelse). (Ramstad 2006)
2001 - 2005
Fuger i indre mur ble renset for sementmørtel, utglidde steiner ble satt på plass og det ble fuget om med hydraulisk kalkmørtel.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?