Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1024 Brønnkasematt (Arnolds batteri; østre fase, søndre kasematt)

Inventaropplysninger
Inventarnavn Brønnkasematt (Arnolds batteri; østre fase, søndre kasematt)
Inventarnummer 1024
Byggeår 1748 Major Knoff og F.J. Wilster
Opprinnelig bruk Brønnkasematt
Nåværende bruk Kulturminne
Vernestatus 1
Verneomfang Konstruksjon, materialer og form.
Vernebegrunnelse 1024 brønnkasematt er en del av Arnolds batteri, og ble murt opp i årene 1745–1748. Den fremstår i dag som svært autentisk og er derfor interessant som verneobjekt, og har høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på oversiktlig og lettfattelig måte.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Tregulv på betong mellom døren og brønnen.
Bæresystem Kuppelhvelvet rom over brønn, bygget inn i Arnolds batteri. Hvelvkonstruksjon av stein.
Vegger Kalkhvittete natursteinsoverflater. Veggene i brønnrommet har flere små hull, som trolig er utløp for dreneringskanaler fra andre deler av muren.
Vinduer Ingen
Dører En hvelvet døråpning med nyere labankdør. Brønnen er sikret med smijerngitterport.
Belysning Innlagt el.opplegg.

1748
Major Knoff og F.J. Wilster (ingeniør) fikk approbert forslag om å bygge bombefrie barakker på Kristiansten (Widerberg 2001:46, 496ff)
1751
Det ble imidlertid raskt oppdaget feil i bl.a. fundament-/grunnarbeidet, og Knoff, Wilster og murmester Banch måtte betale bøter, som ble brukt for å betale reparasjonene. (Widerberg 2001:350)
1755
Rösing (murer/mestersvenn) utbedret murerarbeidet på «bom[be]barakkene». (Widerberg 2001:46, 513)
1765
Barakkene nå beskrevet som delvis forfalne. Det samme gjaldt en del dører og vinduer. (NRA, Ingeniørvåpnet til 1940, Inventarium 1765)
1807
Kasemattene reparert. (NRA, Genstab.arkiv IX 372:A 10/4 1807)
1808
Fordekket (ant. enkle «fredshus» av panelt stenderverk) ble tatt av (NRA, Gen.stabens krigsarkiv, Avd. IX, eske 110, pk 12 1815)
1812
Inngangene ble rapportert som «aldeles forfaldne». (NRA, Generalstab. arkiv, eske 372 Brev IXa 10/20 1812)
1836
For denne kasematten ble det beskrevet «1 stor Brønd udmuret med Graasteen med en Muurstens hvælvingn over, til denne». (Ingeniørvåpnet til 1940eske 22Inventarium 1836)
1886
Statens eiendommer karakteriserte kasemattene som «bombefrie barakker, forfalne, vedlikeholdes ikke».
1896
Kasemattene var forfalne, men under utbedring. (Statens eiendommer)
1913
Kasemattene karakterisert som en del av «fortet» og rapportert å være i god stand. (Statens eiendommer 1913)
1932
Som i 1913 ble kasematten ansett som en del av fortet og vurdert å være i god stand.
1937 - 1938
Murkronen over kasemattene (Arnolds batteri og Kronprinsens bastion) ble blottlagt. Det ble lagt på mørtel og asfalt før jordmassene igjen ble lagt på. Det ble også lagt dreneringsrør.
1940 - 1945
Norske motstandsfolk ble skutt mot kasemattens ytre vegg mot retransjementet.
1945
Kasemattenes dører og vinduslemmer var svært forfalne (FMU-Kristiansten 007, FMUs Arkiv/NHM)
1989
Festningsvollen over kasemattene ble forsøkt tettet med «Xpanditt» (trelags duk med leire som mellomlag). (Ramstad 2006)
1996
På grunn av stort vanninnsig fra tak/festningsvoll var kasemattene fuktskadet, og derfor stengt for publikum. Jordoverdekningen over kasemattene ble fjernet, kasemattene tekket med membran og jordvollen reetablert (jvf. inv.nr. 1021 for beskrivelse). Terrenget utenfor kasemattene (inne i retransjementet) ble senket for å få frem gamle stensatte renner og avløp som ble tilbakeført til original stand. (Ramstad 2006)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?