Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0001 Gammel kommandantbolig

Inventaropplysninger
Inventarnavn Gammel kommandantbolig
Inventarnummer 0001
Byggeår 1754
Arkitekt ukjent arkitekt; vesentlig endret etter brann i 1826 / B.N. Garben
Opprinnelig bruk Bolig for festningens kommandant
Nåværende bruk 1. et. museum, 2. et. står strippet i påvente av totalrehabilitering
Ant. etg. To etasjer og loft
Vernestatus 1
Verneomfang Hele bygningen
Vernebegrunnelse Representativ bygning med enkel empiredetaljering i god, langt på vei opprinnelig forfatning.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Granitt grunnmur på fjell. Kjeller i vestre del. Gråsteinsmur i kjelleretasje er spekket utvendig.
Bæresystem 1. etasje: massiv mur av bruddstein, bærende midtvegger og avstivende tverrvegger. 2. etasje: Hulmurer av teglstein. Trebjelkelag med bordgulv, plater og linoleumsbelegg. Pussede gipshimlinger i de største rommene.
Vegger Utvendig pussede gråstein- og teglsteinsmurer. 1.etasje er grovpusset, 2. etasje finpusset. Innvendig er veggene i 1. etasje pusset, i 2. etasje er de kledd med underpanel og plater med glassfiberstrie/strietapet. Fredrik Vs monogram og årstallet 1754 i buefeltet over døren.
Vinduer 1. etasje: Tofagsvinduer med en sprosse i hvert fag. Varerammer. De fleste fra ca. 1960. Noen i nordfasaden er muligens fra 1920-årene. 2. etasje: Krysspostvinduer med en sprosse i nederste fag. Vinduene er fra ca. 1960 og har varerammer. Kjelleråpningene har smidde jernlemmer. På loftet diverse typer vinduer i gavler og arker, noen takluker av støpejern.
Dører Klassiserende, profilert inngangsportal kronet av halvsirkelformet buefelt. Nyere tredører.
Tak Valmet trekonstruksjon med rød, enkeltkrum, håndstrøken tegl. To arker med rundbuet overdekning mot nord.
Piper To teglstenspiper, en med jethette og en med takhatt av sink.
Annet Kilder: FB arkiv, RA tegningsarkiv 94-1727, NRA KG I 79.

1665
I festningens første år fantes det ingen kommandantbolig i festningen; både kommandant og underkommandant måtte leie losji i byen. Sommeren 1665 ble det imidlertid, innenfor Østre kurtineport og sønnenfor veien, opptømret «it Huss inden Porten, med dobbelt Vehrelsser och Lofte-Rom, med 3 Kammersser vnder och threj offuer hvorvdi Commendanten schall logiere.» Oberst Huitfeldt overtok bygningen ved nyttår 1667. Huset var en velutstyrt bolig for sin tid, i to fulle etasjer. I 1. etg. fikk bygningen således stue og to kamre (herskapets sovekammer og «det gamle kjøkken») samt «det nye kjøkken» som et tilbygg med skråtak over. 2. etg. rommet stue og to kamre. Til annen etasje førte en vindeltrapp opp til svalgangen som dekket husets fasade. Under bygningen var en murt kjeller, med adkomst via kjellerlem i selve stuen. Innredningen og husets faste utstyr var ellers karakteristisk for tiden. I stuen bestod det av 5 kistebenker, 1 slagbenk og 1 skammel; 1 jernkakkelovn og dobbelte skodder utenfor vinduene. I sovekammeret var anbragt et skap med to panelte dører, to kistebenker og en innbygget seng. I kjøkkenet fantes kjøkkenbenk, 10 hyller og en slagbenk. Til dagligstuen og sovekammeret kom dessuten gardinstenger. De fleste værelser var upanelt, men bjelkeveggene ble «skavede» og bonet med talglys og lim. I 1670 ble dagligstuen panelt, og året etter kjøpte obersten «Farver i Christiania for 4 Rdlr. 11 skilling», så deretter er vel også dette værelset og kanskje flere blitt malt. Det er verdt å legge merke til at obersten kjøpte fargene i Christiania, antagelig betyr dette at pigmenter ikke var å få i Halden. Til kommandantens bolig hørte også hestestall, vognskjul og hønsehus. (Munthe 1906: 304f)
1701
Av en inventarbeskrivelse fremgår at den første kommandantboligen allerede var helt forfallen, med «4 ituslagne gamle jernovne og 2 smaa passable ditto.» (Munthe 1906: 427)
1753
Bygningen påbegynt som prosjektert, i to etasjer med et kvistværelse i sperreverket under taket. Øverste etasje bygges av murstein, den nederste av gråstein. Sistnevnte anses som kjelleretasje, da flere værelser kom til å ligge under jordbåndet pga. terrengets skråhet.
1753
Den gamle kommandantbolig var nå «aldeles forråtnet og holdes bare sammen av den ytre bordkledning. Huset er så kaldt og trekkfullt at det ikke lenger kan beboes uten fare for sunnheten.» Det ble derfor foreslått oppført en ny kommandantbolig mellom den gamle og det grunnmurte provianthus. Huset ble foreslått oppført i mur, dels av hensyn til dets varighet, dels pga. brannfaren i den trange festningen.
1754
Bygningen ferdig oppført: Kjelleren oppført i gråstein og den øverste med Fredrikstad-murstein. (Widerberg 1963: 167) Kavli karakteriserer bygningen slik: «Originaltegningene [NRA KG 1 79 og -80] viser et to-etasjes hus med høyt valmtak; fasaden mot gaten er fast formet og aksentuert med siderisalitter og midtrisalitt, den siste fortsetter i en ark med saltak på samme vis som vi så det på husene i Conings maleri [Jacob de Coning, maleri av Halden, 1699, på Norsk Folkemuseum]. Dette var nok den almindelige måte å forme fasaden på og avspeilte denne gang en barokkplan med midtsal og dobbelte romrekker. Om arken og den foreslåtte balkong i annen etasje over inngangsdøren ble bygd, er tvilsomt. På A.H. Grosch' akvarell av festningen fra 1811 forekommer de i hvert fall ikke, og vi vet at alle risalittene forsvant da det kom til utførelsen. Nederste etasje, som nærmest måtte betraktes som en kjelleretasje på grunn av det sterkt skrånende terreng, var bygd av gråstein, mens øverste var av Fredrikstadteglstein. I begge etasjer var det 9 værelser, og grunnflaten målte 43½ 21½ alen, [...] en bygning på størrelse med de største borgerhus. Fra en rommelig forhall kom en inn i trapperommet, hvor en stor toløpet trapp i husets akse førte opp til annen etasje. Planen for midtsalen med tre lysåpninger på yttervegg og sideveggene med to dører og ildsted mellom disse kjenner vi både fra Stiftsgården i Trondheim og fra danske herregårdsanlegg, men lenger tilbake opptrer den i Frankrike. [...] Dette bolighus med alle sine vinduer måtte ha dannet en avgjort konstrast til de flankerende magasinbygninger med sine overmåte tunge tak og store ubrutte veggflater. (Kavli 1963: 300f)
1755 - 1756
Tømmerarbeidet og innredningsarbeidet utført. (Widerberg 1963: 167)
1758
Bygningen utvendig malt. (Widerberg 1963: 167)
1826
Ved brannen på Fredriksten 18. juni d.å. ble kommandantboligen helt utbrent, men hovedbygningens murverk var i behold. Kommisjonen av 10. oktober s.å. foreslo kommandantboligen innredet til bolig for kapteinvaktmesteren m.v. (Widerberg 1963: 227ff)
1828 - 1830
Ved gjenbruk av den gamle kommandantgårds murverk ble det etter Garbens tegninger innredet bolig for kapteinvaktmesteren. Bygningen kom til å endre utvendig skikkelse på tre punkter: et lavere tak, fravær av den store trefagskvisten og rundbuet pediment over inngangsdøren. (Widerberg 1963: 232). Garben beholdt forhallen og trapperommet med det runde vinduet over reposet. (Kavli 1963: 374)
1832
Bygningen ferdig i sin nye form, innredet som kapteinvaktmesterbolig, rustkammer, kontor og laboratorium for artilleriet og depot for oppbevaring av «Reqvisitter for Fæstningen». (Kavli 1963: 371; merk uoverensstemmelsen med det Widerberg s.å. hevder s. 229)
1842
«Den gamle Commandantbolig, en grundmuuret toetages Bygning med Loft, afdeelt i 2 Rum til Klædeskamre, bestaaende af 2de Forstuer, 1 Kjøkken og 14 Værelser med 8 Stk Jernkakkelovne samt Madbod og Spisekammer. Under Bygningen befindes 2de hvælvede Kjældre. Bygningen, hvis underste Etage er af Graasteen og 2den Etage af Muursteen, samt loft af Spærreværk, benyttes for Tiden til Bolig for Capitainvagtmesteren og Depot for til opbevaring af Reqvisitter for Fæstningen, Casernen og Slaveriet samt til Rustkammer og Contoir m.m. for Artilleriet. Udhuusbygningen, paa Graasteens Fundament opført af Bindingsværk og Muur, udvendig beklædt med Bord, indredet til Stald, Fjøs, Privet og Veedskuur samt Gjødselsbinge.» (Statens eiendommer)
1880
Bygningen beboes av Kapteinvagtmesteren bortsett fra 3 rom i den vestre ende som disponeres til oppbevaring av våpen og artillerisaker. (Statens eiendommer)
1891 - 1892
Bygningen innrettet til kaserne for 40 mann av 1ste Brigades Underofficersskole. Den inneholdt to offisersrom, ni mannskapsrom med ovner, bryggerhus, rom for børsemaker (det gamle kjøkken), spiskammer, hovedgang med trapp og 2 mindre trappeganger. Dertil et panelkledd vedskur (det gamle vognskur), tekket med bord og taksten, samt et pissoir likeså kledd med panel, bord og taksten. Uthus i overgangen mellom hovedbygning og kaserne nedrevet. (Statens eiendommer)
1900 - 1902
Det ble innlagt elektrisk lys i bygningen. (Statens eiendommer)
1915
Påbygget til nåværende størrelse. (HER)
1945
Ominnredet med kontorer, og innlagt sentralvarme med fyrrom i underetasje. (HER)
1952
Ved en uheldig ombygging ble Garbens omhyggelig rekonstruerte trapp fjernet. (Kavli 1963: 374)
1968
Innlagt bad i 1.etasje. (HER)
1969
Utleid til Halden kommune. (HER)
1976
2.etasje ominnredet til øvingssal med akustisk demping for Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet (FMKØ). (HER)
1981
Tak omlagt, gavlene pusset om, ny gesims støpt. (HER)
1982
1.etg innredet med tre øvingsceller for FMKØ. (HER)
1988
Distriktsmusikken flyttet ut og til Elvegata 8. Halden historiske Samlinger flyttet midlertidig og gradvis inn. (HER)
1991
I regi av Halden historiske Samlinger starter man et prosjekt med tilbakeføring av det opprinnelige trapperommet. Dette skjer med støtte fra det statlige «Arbeid for trygd»-programmet. Innredningen fra det gamle Ørnen Apotek ble flyttet hit fra 0005 Østre kurtine for der å gi plass til et rent festningsmuseum. Trappeprosjektet stanset opp blant annet på grunn av førstekonservator Vidar Parmers død.
1995 - 1996
Utbedring av skadene etter angrep av ekte hussopp: Skiftet opprinnelig bjelkelag med limtrebjelker i sørvestre hjørnet; kjemisk behandling av gulv og vegger; nytt furugulv i 2.etg.
2005
1.etasje innvendig delvis tilbakeført til opprinnelig planløsning, istandsatt og innredet som utstillingslokale.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?