Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0010 Lille kruttårn

Inventaropplysninger
Inventarnavn Lille kruttårn
Inventarnummer 0010
Byggeår 1687
Opprinnelig bruk Kruttlager
Nåværende bruk Uten bruk
Ant. etg. 1
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Bygningen tilhører, som det i Dronningens bastion, en hovedtype av krutthus som kan føres tilbake til den franske fortifikatøren Vauban (1633-1707). Typen er oppført med jevntykke murer som går over i et murt hvelv overdekket med et varetak Her skulle taket normalt være det svakeste ledd, slik at en evt. eksplosjon ville slå oppover. Her synes det imidlertid som om veggene mot syd og vest bevisst er gjort tynnere enn de andre, muligens for at en evt. eksplosjon skulle ta denne veien.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Gråsteinsmurer på fjell.
Bæresystem 2-3½ meter tykke gråsteinsmurer. Hvelvinger av teglstein.
Vegger Gråsteinsmurer spekket utvendig, kalkpusset innvendig. Christian 7s monogram og årstallet 1801 som murankere over døren.
Vinduer Jernluke til forgang fra 1801.
Dører Tofløyet jerndør på stabelhengsler ytterst. To tredører på innsiden – en enkel og en dobbel.
Tak Innvendig tak består av et teglmurt tønnehvelv, pålagt løsmasser som skulle dempe virkningen av bomber som slo gjennom skurtaket. Skurtaket er tekket med rød, enkeltkrum, håndstrøken tegl.
Piper En teglsteinspipe.
Annet FB arkiv

1687
Kgl. murmester Johan Olsen mottok 433 riksdaler for arbeider med det lille kruttårn. (Widerberg 1963: 61) Munthe skriver at tårnet målte 15½x8½ alen og var overhvelvet, langveggene var 4 alen og gavlene 2 alen tykke. Året etter ble det lagt tak av «deler», dvs. vrakbord, og gulv av planker. (Munthe 1906: 427)
1691
Det ble bygget vei fra provianthuset og opp til kruttårnet og derfra videre til Gyldenløves batteri. (Widerberg 1963: 75) 13. juli inntraff en ganske voldsom brann i Prins Georgs bastion, hvor lavetter og ladetøy brant opp. Ilden nådde også det lille kruttårn, hvor taket brente av og måtte oppføres pånytt. (Munthe 1906: 427)
1703
Tårnet må ha vært fuktig, for kommisjonen av 17. september 1703 foreslo at en årsak til fuktighet ble fjernet. (Widerberg 1963: 92)
1757
Festningens to kruttårn ble besiktiget av artillerisjefen, generalmajor Kaasbøl og fortifikasjonssjefen, oberstløytnant Scheel. Om det lille kruttårnet sier de i sin rapport: Dette kruttårn er bygd inn til den festningsmuren som utgjør Prins Georgs kapitallinje. Det står på en bergskråning som vannet renner ned av, slik at det siger bort til tårnet og trenger inn under dette. Som følge herav oppstår det stor fuktighet i tårnet, som det ikke er mulig å rette på. Året etter ble imidlertid vollmurens krone gitt fall utad fra kruttårnet, og det ble dessuten gjort en liten forandring ved kruttårnets tak. (Widerberg 1963: 135)
1801
Tårnet fikk et hvelvet tilbygg, med årstallet i murankre over inngangen. (Widerberg 1963: 191)
1803
Tårnet sikret bedre mot fuktighet. (Widerberg 1963: 191)
1826
Ved brannen 18. juni ble taket avbrent, tårnet forøvrig ble ikke skadet. (Widerberg 1963: 191)
1842
En hvelvet forbygning av gråstein og murstein var blitt oppført. Det var reoler til kruttønner. (Statens eiendommer)
1896
Tårnet ble nå benyttet av Ingeniørdetasjementet. (Statens eiendommer)
1989
Innvendig utbedring med opplegg for lys. (HER)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?