Foto av halvbastionen fra yttersiden. 0055 Stabssjefsboligen i bakgrunnen.
Halvbastionen med dekningsrommene i muren sett fra Borgerskansen. Foto: Per Stenseth
Dekningsrom i revetementsmuren. Her kunne man søke dekning under et angrep. RA 94-1622
Utsnitt av kart fra 1884. I Søndre halvbastion er 0033 Retts- og parolebygningen inntegnet. RA 94-1448
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Borgerskansens søndre halvbastion
Inventarnummer
1096
Byggeår
1754
Arkitekt
Michael Sundt
Opprinnelig bruk
Borgerskansen anlagt som retrett for byens borgere og for den del av garnisonen som var forlagt i byen og i barakken i Borgerskansen.
Nåværende bruk
Parkmessig befestning
Vernestatus
Fredet
Verneomfang
Hele verket
Vernebegrunnelse
Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Jordfylt halvbastion av revetementsmur i bruddstein.
Annet
RA tegningsarkiv 94-1448
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: mandag 19. desember 2022
1675
Nå fikk Borgerskansen det omfang og den form som den i det vesentlige har bevart til idag, men var oppført som et tenaljert palisadeverk. (Munthe 1906: 328)
1689
Borgerskansens palisader delvis avløst av en grov løsmur, som i en tenaljert linje førte fra Dronningens søndre til Prins Georgs vestre fase. Muren ble dekket med et brystvern av torv (Munthe 1906: 432, Widerberg 1963: 78)
1716
Ytre Borgerskanse stormet av en svensk tropp, og ble etter dette liggende som ruin. (Widerberg 1963: 156) Det kan imidlertid også se ut til at Indre skanse ble rammet, i og med at det i ettertid tales om muligheten for at «resten av Borgerskansen kan bli bygd opp igjen med løse steinmurer, slik som den nå er [sic]». (Widerberg 1963: 156)
1744 - 1748
Michael Sundts forslag fra 1729 om gjenoppbygning av Borgerskansen omsider approbert av kongen 20. april 1744. Arbeidet ble gjennomført etter planen over de følgende fire år. I løpet av de fire årene ble det under murmester Dührings ledelse ført opp 26.850 al3 gråsteinsmur. (Widerberg 1963: 158)
1752
To bastioner regulert og planert og den tredje gjort nesten ferdig. Med anlegg av brystvern kom de så langt de kunne med 10.000 torv levert av bøndene på Idd. (Widerberg 1963: 159)
1754
Arbeidet med torvsettingen avsluttet. (Widerberg 1963: 159)
1775 - 1790
For å sikre mot en surprise ble murene forhøyet flere steder, dels ved sprengning ved forten av muren, dels ved påmuring. (Widerberg 1963: 195)
1782 - 1783
I stedet for trerekkverkene langs de bratteste passasjer gjennom Borgerskansen ble det ført opp små 3½ fot høye og 2 fot tykke side- eller gelendermurer. Disse hadde større varighet og ga passasjen en defensjonsmessig karakter. Et stillas av tømmer og planker som var bygd langs Borgerskanse-muren fra Nedre tenalje (1080) og til nordre side av de nye barakker, ble erstattet med en bankett av stein. (Widerberg 1963: 195f)
1789
For å sikre resterende murer mot en surprise, ble en 12 fot bred og 2-3 fot dyp forgrav etablert i en lengde av 264 alen. (Widerberg 1963: 195) Det vites ikke hvilke av Borgerskansens verker denne forgraven ble etablert foran.
1834
0033 Retts- og parolebygningen oppført innenfor 1096. (Kavli 1963: 376)
1922
0055 Intendant- og stabssjefboligen oppført i selve bastionen. (Statens eiendommer)
