Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1099 Borgerskansens nordvestre kurtine

Inventaropplysninger
Inventarnavn Borgerskansens nordvestre kurtine
Inventarnummer 1099
Byggeår 1754
Arkitekt Michael Sundt
Opprinnelig bruk Anlagt som retrett for byens borgere og for den del av garnisonen som var forlagt i byen og i barakken i Borgerskansen
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele skansen
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Bruddsteins revetementsmur med jordfylling innenfor.

1675
Nå fikk Borgerskansen det omfang og den form som den i det vesentlige har bevart til idag, men var oppført som et tenaljert palisadeverk. (Munthe 1906: 328)
1689
Borgerskansens palisader delvis avløst av en grov løsmur, som i en tenaljert linje førte fra Dronningens søndre til Prins Georgs vestre fase. Muren ble dekket med et brystvern av torv. (Munthe 1906: 432, Widerberg 1963: 78)
1705
Den nye barakke (senere kalt Den gamle eller tømrede barakke) oppført langs 1099, parallelt med den nåværende vei gjennom skansen. Dette var et 168 alen langt og 20 alen bredt laftet tømmerhus på grunnmur av kampestein brutt i skansen. Både Munthe og Widerberg påpeker at barakken pga. det hellende terreng var bygget i to nivåer med et sprang i grunnmuren, men Munthe vil ha det til at taket hele veien var i samme høyde, «hvorved der i den nedre Barakke blev Plads til rummelige Kornlofter over Logementerne.» At taket skulle være i én høyde motsies helt tydelig av to illustrasjoner gjengitt hos Widerberg: Mathias Blumenthals prospekt fra 1748 samt en plan- og opprisstegning av barakken. Begge steder er det helt tydelig et sprang i takflaten. (Munthe 1906: 488; Widerberg 1963: 105f) I 1712 ble barakken utvendig panelt med «Deler». (Munthe 1906: 488) Den var helt revet i 1808. (Widerberg 1963: 205)
1716
Ytre Borgerskanse stormet av en svensk tropp, og ble etter dette liggende som ruin. (Widerberg 1963: 156) Det kan imidlertid også se ut til at Indre skanse ble rammet, i og med at det i ettertid tales om muligheten for at «resten av Borgerskansen kan bli bygd opp igjen med løse steinmurer, slik som den nå er [sic]». (Widerberg 1963: 156)
1744 - 1748
Michael Sundts forslag fra 1729 om gjenoppbygning av Borgerskansen omsider approbert av kongen 20. april 1744. Arbeidet ble gjennomført etter planen over de følgende fire år. Dermed ble det under murmester Dührings ledelse ført opp 26.850 al3 gråsteinsmur. (Widerberg 1963: 158)
1775 - 1790
For å sikre mot en surprise ble murene forhøyet flere steder, dels ved sprengning ved forten av muren, dels ved påmuring. (Widerberg 1963: 195) I 1789 ble en 12 fot bred og 2-3 fot dyp forgrav etablert i en lengde av 264 alen. (Widerberg 1963: 195) Det vites ikke hvilke av Borgerskansens verker denne forgraven ble etablert foran.
1798
Vestre, eller nedre, del av den tømrede barakke revet. (Widerberg 1963: 204f)
1806
Et ekserserhus, 20x52 alen, med en mot syd tilbygd parolestue 10x14 alen, begge av bindingsverk uten utmuring, oppført på tomten til den vestre, nedrevne del av de gamle tømrede barakker i Borgerskansen (bygget 1705). Barakken lå parallelt med 1099 Borgerskansens nordvestre kurtine. (Widerberg 1963: 205)
1808
Resten av den tømrede barakke (øvre, eller østre del) revet for å gi plass for et nytt høymagasin. (Widerberg 1963: 205) Dette ble antagelig bygget ikke så lenge etter, og ses inntegnet på et kart fra 1815 (RAk/94-1906).
1826
Brann ødela samtlige bygninger i Borgerskansen, også høymagasinet. (Widerberg 1963: 205)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?