Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1071 Overdragen

Inventaropplysninger
Inventarnavn Overdragen
Inventarnummer 1071
Byggeår 1664 og senere
Opprinnelig bruk Batteri
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele bastionen
Vernebegrunnelse Del av festningsanlegget
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Halvbastion oppført av bruddstein i kalkmørtel. Torvsatt brystvern for infanteri. Demolert artilleristilling fra 1905.
Annet NRA KBK XVIII 32 a, FB arkiv, RA 94-1449, 94-1454

1659 - 1660
Den provisoriske befestning av Halden omfattet bl.a. et åpent utenverk ved navn Dragen øst for Creetzenstein, omtrent der hvor Dragens bastion senere skulle ligge. (Widerberg 1963: 6)
1664
I Dragen, Prins Christian og Dronningens bastioner var yttermurene nå ferdige. (Widerberg 1963: 31)
1682
I 1667 hadde Coucheron anvist at klippen utenfor Dragens venstre fase skulle sprenges eller brennes bort. Nå ga Gyldenløve ordre om at halvbastionen skulle fylles med jord og klippen foran fasen sprenges bort. Dette arbeidet ble nå satt i gang og var nesten avsluttet året etter. (Widerberg 1963: 63; Munthe 1906: 421)
1685
I bygningsforslaget for året hevdes at to steder omkring Dragen må tas i betraktning. Klippen løper her høyt opp mot festningen, og det er fare for fiendtlig eskalade. Enten bør mer av fjellet sprenges bort, eller (helst) bør det til dekning av murfoten settes opp et lite transjement av løs stein. I bygningsforslaget for året etter er det så fremsatt forslag om å anlegge et forsenket batteri foran Dragen. Dette ble godkjent på den betingelse at verket skulle oppføres av løs stein. (Widerberg 1963: 75)
1693
Kommandant Rappe anfører at han har Kongens ordre for at bl.a. klippene utenfor kurtinen mellom Underkongen og Dragen skal bli bortsprengt. Ved Dragen er klippen så høy at muren ikke har over 4 alens høyde. Muren har dessuten en utadgående bukt, så en fra Underkongen – hvis flanke skal forsvare hele Dragens kurtine – ikke kan se Dragens pynt. Det var under Dragen og prins Christians bastion at størstedelen av mineringsarbeidet på denne tiden foregikk. (Widerberg 1963: 63)
1703
Kommisjonen av 1703 foreslo jorden fjernet fra Dragen og isteden anlagt et bombefritt hvelv helt opp til flanken av Kongens bastion. I Dragens venstre flanke foreslås det satt inn en embrasyr til, så Ravelinporten (1120) kan bli bedre forsvart. Det ble også foreslått å minere bort en del av klippen foran fianken, så stedet blir utilgjengelig. (Widerberg 1963: 92) Kommisjonen foreslo videre å ivareta fronten mellom Dragen og Kongen bedre, «da disse ligger mot de største og farligste høyder, Bråteland og Roland.» Her burde anlegges et forsenket batteri, hvorfra utsikt til området mellom Bråteland og Gyldenløve. For også å sikre seg forbindelsen med en kontreskarpe som kommisjonen også foreslo, og for bedre å beherske dalen som kommer opp der Gammelporten lå, anså man det videre nødvendig å mure opp en lav eperong. (Widerberg 1963: 93)
1704
Store mineringsarbeider foran bl.a. Dragen. Klippen ble sprengt bort i 4-5 alens høyde, og fere tusen lass med stein brutt ut. Det rapporteres at steinen har en karakter som gjør at den ser ut til å være hugget ut. Medlem av 1703-kommisjonen, generalmajor Tritzschler, hevder at mineringen viser hva som burde vært gjort da festningen ble anlagt: Om mineringen (ved Prinsens bolverk og ved Dragen) var blitt foretatt dengang, kunne en garnison på 300 mann her ha gjort større nytte enn 2000 mann i festningens nåværende stand. (Widerberg 1963: 102)
1707
To nye underverker til Dragens bastion etablert. Egentlig var steinmaterialet tiltenkt Enveloppen, som hadde større prioritet, men det var blitt losset så nær Dragen at det ble ansett mere fornuftig å isteden bruke det til å mure opp 1077 Øvre batteri og 1078 Nedre batteri (dengang kalt hhv. øvre og nedre tenalje).
1709
Arbeider med å forhøye murene på den tilstøtende forsenkte Drage (1076 Underdragen).
1726
En del av Dragens batteri hadde nå falt ned. Der hvor kanonene stod var det mur under, så disse var blitt stående. Den store, høye muren som vender mot husene i festningen hadde gitt seg ut, og det var fare for at den ville falle etter og gjøre stor skade. Skadene ble reparert året etter av murmester Dühring. (Widerberg 1963: 132)
1789 - 1797
Hvelvinger oppført i den tilstøtende 1055 Søndre kurtine. (Widerberg 1963: 188) På denne tiden later kurtinen til å ha blitt sammenfattende betegnet med den tilstøtende halvbastionen. Det heter dermed at hvelvingene er oppført i Overdragen.
1826
Under brannen 18. juni spredte ilden seg bl.a. til skurbygningene på Overdragens batterier, hvor det på denne tiden var en kasjott med en arrestant. (Widerberg 1963: 226) Det er lite trolig at det har vært skurbygninger over Overdragens batterier, all den tid det ikke har vært hvelvinger her – igjen dreier det seg nok om et «Overdragen» ble brukt som fellesbetegnelse for både Overdragen og 1055 Søndre kurtine.
1901
Forslag fremsatt om hurtigskytende kanon i dreibart pansertårn på Overdragens bastion. (jfr. 1071-1)
1902
Tårnkanonen etablert nær Søndre kurtine, ca. 8 m fra bastionens yttermur. (jfr. 1071-1)
1905
Tårnkanonen fjernet som følge av Karlstadforliket. (jfr. 1071-1)
1971
Kanongruben «tekt til med murverk mot før tre som stadig var utsatt for vær og vind». ( Halden Arbeiderblad 26.10.1971)
2010
Alle murer er krafset og re-fuget. Løs stein er festet, ny krone er etablert bl.a. med Bentonit. Masse er fjernet fra bastiontoppen og skyttergraver er re-etablert. En skjult kasematt gravd frem mot nord. Funnet en del av kanon.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?