Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1095 Borgerskansen

Inventaropplysninger      
Inventarnavn Borgerskansen
Inventarnummer 1095
Byggeår 1754
Arkitekt Michael Sundt
Opprinnelig bruk Anlagt som retrettskanse for byens borgere og for den del av garnisonen som var forlagt i byen og i barakken i Borgerskansen
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus Fredet
Verneomfang Hele verket
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Bæresystem Tenalje oppført av bruddsteinsmur med torvsatt murkrone.  
Annet RAk, foliobind II, 94-1906. NRA: KBK XVIII 31, KG I 69, KG I 76  

1660
Widerberg antar at man ved Borgerskansen i 1660 forstod en temmelig stor, åpen skanse, utenfor det sydvestre hjørne av et åpent verk kalt St. Petri. Munthe antar at verket ble fullført under beleiringen dette år, selv om den også kan ha vært påbegynt tidligere. (Munthe 1906: 124, Widerberg 1963: 5)
1673
Gyldenløve besøkte Halden. Han inngikk en overenskomst med borgerskapet om å få satt i verk en palisadering av byen. Arbeidet og utgiftene skulle fordeles mellom militæretaten og borgerskapet. Borgerskansen i sin daværende utforming var en del av dette «spleiselaget». (Widerberg 1963: 52)
1675
Det foregikk muring og steinbrytning i Borgerskansen. Nå fikk indre Borgerskanse det omfang og den form som den i det vesentlige har bevart til idag. Spesielt de nordre linjer var mest oppført som palisader, i enkelte fremspringende tenaljevinkler avløst av løs bruddsteinseller kampesteinsmur. Borgerskansen fikk to palisadeporter, en vestre port ned mot byen og en østre port, hvor porten til ytre borgerskanse senere ble bygget. Skansen synes omtrent fullført dette år. (Munthe 1906: 328)
1689
Borgerskansens palisader delvis avløst av en grov løsmur, som i en tenaljert linje førte fra Dronningens søndre til Prins Georgs vestre fase. Muren ble dekket med et brystvern av torv (Munthe 1906: 432, Widerberg 1963: 78)
1690
Nye palisader. (Munthe 1906: 417)
1700
Corps de garde (†) oppført i Borgerskansens nedre ravelin. (Munthe 1906: 431)
1701
Borgerskansen (den indre) beskrives slik i inventarbeskrivelsen av året: «Begynner fra salianten [spissen] på Dronningens bastion, fortsetter til dalen og igjen opp i høyden til den slutter seg til salianten av Dragens halvbastion.» Dette siste er feil. Borgerskansen sluttet seg den gang som i dag til Prins Georgs bastion, ikke til Dragen. Nær hovedverket inne i Borgerskansen lå verket som kaltes Nedre ravelin, oppsatt av løs mur, og brystvernene terrassert med torv (Munthe 1906: 431)
1703
1703-kommisjonen skrev at indre Borgerskanse ble anlagt for å tjene som første retrett for garnisonen i byen og for borgerne selv Kommisjonen mente at den slik ikke tjente sin funksjon, og foreslo derfor skansen befestet som en palisadert kontreskarpe. Borgerne og den del av festningens garnison som hadde sitt kvarter i byen ville da kunne samles her og sette seg til motverge. Kommisjonen minnet også om hvor nødstedt garnisonen i byen ble under forrige brann, og foreslo derfor oppført en barakke i Borgerskansen som kunne romme 200 mann samt offiserer. (Widerberg 1963: 94ff)
1705
Den nye barakke oppført i Borgerskansen, langs nordvestfronten og parallelt med den nåværende vei gjennom skansen. Dette var et langt, laftet tømmerhus i to nivåer (pga. terrengets helning) under et felles saltak, på grunnmur av kampestein brutt i skansen. (Munthe 1906: 488; Widerberg 1963: 105f) Barakken var helt revet i 1808. (Widerberg 1963: 205)
1710 - 1711
Det ble brukt 41½ tylft med palisadetømmer til forbedring av Borgerskansens palisadering. (Widerberg 1963: 109)
1716
Anbragt banketter av tømmer og bord langs omkring muren i Borgerskansen. Samme år ble det stilt opp endel spanske ryttere. (Munthe 1906: 491, Widerberg 1963: 109)
1717
Om høsten begynte et arbeid med å få «defensjonslinjene» i Borgerskansen i stand: Palisaderingen ble forbedret og banketter og porter reparert. Kommandanten mente dette var uomgjengelig, «thi naar en Fiende søger at gjøre Operation mod denne Fæstning, vil vel paa dette Sted ske hans første Prøve». (Munthe 1906: 630f; Widerberg 1963: 109)
1722
Det første forslag om gjenoppbygging av Borgerskansen fremsatt. Det var linjene fra kastellet ned til kirkeporten i byen – dvs. Ytre borgerskanse – som lå nedfalt og ruinert. Man fant at disse burde føres opp igjen av massiv mur 2½ alen tykk og høy og forsynes med jordbrystvern og bankett. Indre Borgerskanse mente man kunne gjenoppbygges med tykke steinmurer. (Widerberg 1963: 156, 158)
1728
Forslaget om istandsettelse av Borgerskansen ble fremsatt i dette års bygningsprosjekt, men uten å vinne bifall. Det ble fordret et mer detaljert prosjekt. (Widerberg 1963: 130, 156, 158)
1729
Halvparten av byggeomkostningene foreslått bevilget. Forslaget ble ikke godkjent, og saken ble utsatt. Ifølge generalmajor Scheel gjorde Borgerskansen under krigen visstnok en viss motstand mot fienden, men til forsvar av hovedfestningen fant han skansen mindre nyttig og at den kunne utsettes inntil videre. I dette ble han sterkt motsagt av Michael Sundt, sjefen for den norske fortifikasjonsetat: Borgerskansen er ganske riktig et retransjement av løse steiner, sa han. Men fienden støtte ikke uventet på den, men angrep den for å avskjære kommunikasjonen mellom festningen og byen og overfalle garnisonen i barakken. Den er heller ikke bare anlagt for å inneslutte barakken, men for å beskytte borgerskapet og byens innvånere og ta fra fienden fordelen av å kunne losjere seg under berget i sikkerhet for kanonene. (Widerberg 1963: 156)
1742
Saken kom opp igjen, og nå som et mer ambisiøst prosjekt, tilsluttet hovedfestningen med en tre alen tykk og fem alen høy bruddsteinsmur i kalk (Widerberg 1963: 158)
1743
Michael Sundt tok nå opp igjen forslaget om gjenoppbygging av Borgerskansen og legger ved et riss (gjengitt hos Widerberg s. 149) som viser Borgerskansen tilsluttet Citadellet med en tre alen tykk og fem alen høy kalkmur. Mens det opprinnelige prosjekt foreslo løsmur, gikk dette altså et skritt videre. (Widerberg 1963: 158)
1744 - 1748
Sundts forslag til gjenoppbygning av Borgerskansen omsider approbert av kongen 20. april 1744. Arbeidet ble gjennomført etter planen over de følgende fire år. I løpet av de fire årene ble det under murmester Dührings ledelse ført opp 26.850 al3 gråsteinsmur. (Widerberg 1963: 158) Arbeidet foregikk imidlertid bare i indre Borgerskanse; da det kom til stykket, ble tanken om å reetablere ytre Borgerskanse oppgitt. Det var hensynet til festningen som her var det avgjørende. Den nytte indre Borgerskanse gjør for byen, består i at den kan «konservere borgerskapet og byens innvånere», dvs. de kan søke tilflukt her, når byen er truet. (Widerberg 1963: 183)
1749
En grunnmurt corps de garde (†) oppført i skansen. Dette år begynte man også å fylle på jord til vollganger og banketter og å forsyne murene med torv (Widerberg 1963: 159)
1752
To bastioner regulert og planert og den tredje gjort nesten ferdig. Med anlegg av brystvern kom de så langt de kunne med 10.000 torv levert av bøndene på Idd. (Widerberg 1963: 159)
1754
Arbeidet med torvsettingen avsluttet. (Widerberg 1963: 159)
1766 - 1772
Oppført ny barakke i blankmur delvis til avløsning av den i tømmer fra 1705. Den gamle barakke ble likevel stående helt til 1798 da den vestre delen ble tatt ned pga. dårlig forfatning.
1775 - 1790
For å sikre mot en surprise ble murene forhøyet flere steder, dels ved sprengning ved forten av muren, dels ved påmuring. (Widerberg 1963: 195)
1782 - 1783
I stedet for trerekkverkene langs de bratteste passasjer gjennom Borgerskansen ble det ført opp små 3½ fot høye og 2 fot tykke side- eller gelendermurer. Disse hadde større varighet og ga passasjen en defensjonsmessig karakter. Et stillas av tømmer og planker som var bygd langs Borgerskanse-muren fra Nedre tenalje (1080) og til nordre side av de nye barakker, ble erstattet med en bankett av stein. (Widerberg 1963: 195f)
1789
For å sikre resterende murer mot en surprise, ble en 12 fot bred og 2-3 fot dyp forgrav etablert i en lengde av 264 alen. (Widerberg 1963: 195)
1798
Vestre del av den tømrede barakke fra 1705 revet. (Widerberg 1963: 204f)
1806
Et ekserserhus, 20x52 alen, med en mot syd tilbygd parolestue 10x14 alen, begge av bindingsverk uten utmuring, oppført på tomten til den vestre, nedrevne del av de gamle tømrede barakker i Borgerskansen (bygget 1705). Barakken lå parallelt med 1099 Borgerskansens nordvestre kurtine. (Widerberg 1963: 205)
1808
Resten av trebarakken revet for å gi plass til et nytt høymagasin. (Widerberg 1963: 205)
1826
Brannen 18. juni ødela samtlige bygninger i Borgerskansen. (Widerberg 1963: 205)
1827
Ingeniørboligen (0032) oppført med delvis gjenbruk av den gamle corps de gardens murer. (Kavli 1963: 376)
1831
Nytt ekserserhus (0031) oppført på det tidligere høymagasinets tomt. (Widerberg 1963: 233)
1834
0033 Retts- og parolebygningen oppført innenfor 1096. (Kavli 1963: 376)
1922
0055 Intendant- og stabssjefboligen oppført i selve bastionen. (Statens eiendommer)
1960 - 1961
Den grunnmurte barakke fra 1772 – også kalt Nedre kaserne – revet. Grunnmuren står igjen.

Ingen treff