1658
Der Prins Georg senere ble bygd synes det provisoriske, lukkede verk Georgskansen tidligere å ha ligget, og bastionen må antas å ha fått sitt navn gjennom navnekontinuitet. Munthe antyder at bastionen endog kan ha oppstått ved ombygging av skansen, men Widerberg holder dette for utelukket i betraktning av skansens provisoriske byggemåte (tømmer og løs stein). (Widerberg 1963: 6)
1666
Regnskapet for dette året opplyser at det stillingstømmer som kunne unnværes, er brukt til å bygge batterier/bolverk i fire bastioner, antagelig Dragen, Prinsen (Prins Christian), Dronningen og Prins Jørgen (Georg). Bastionene var, med unntak av prins Christian, ennå helt tomme. Skulle man anbringe kanoner i dem, måtte disse stilles på provisoriske bolverk/ batterier av stillingstømmer (Widerberg 1963: 35).
1678
Det ble rapportert at flere av festningens batterier/bolverk, bl.a. Prins Georg, nå var i så dårlig stand at det ville medføre stor risiko å bruke kanonene. Stillingene hadde nok stått siden verkene var nye. Nye bolverk måtte oppføres (Widerberg 1963: 50).
1679
I prins Georgs bastion arbeidet 10 tømmermenn i nesten to måneder med et nytt bolverk. Til arbeidet ble det brukt 95 tylfter langtømmer og 700 furuplanker (Widerberg 1963: 50).
1682
Utenfor byggeprogrammet ble det oppført en dekningsmur på Prins Georg. Det er ikke angitt hvor, men det er grunn til å tro at muren skulle tjene til å forhøye en del av bastionens venstre fase, så den dekket venstre flanke eller rygg av Prins Georgs batteri (Widerberg 1963: 67)
1687
Det ble bygd et kruttårn i Prins Georg (0010) for at man skulle ha noe krutt i behold om en ulykke rammet det store kruttårnet i Dronningens bastion. I bygningsforslaget ble det foreslått å bygge to hvelvinger i Prins Georg. Forslaget ble godkjent, men ikke iverksatt. (Munthe 1906: 427; Widerberg 1963: 67)
1690
I bygningsforslaget for 1690 ble det fremsatt forslag om å legge festningens baker- og bryggerhus til Prins Georgs bastion. Forslaget ble begrunnet slik: Batteriet i bastionen er nå fullt av stillingstømmer og helt ubrukbart. En kan ikke sette en kanon på det og enda mindre fyre den av Til det svært nødvendige baker- og bryggerhus finnes ingen bedre plass i hele festningen enn nettopp her. En får halvparten av bygningens murverk gitt, da en kan dra nytte av to festningsmurer. En får festningen fridd for den store og skadelige mengde tømmer som fnnes i Lille batteri i opp til 16 alens høyde. Når bygningen blir ferdig får batteriet en god og permanent plass på denne. Festningens nåværende baker- og bryggerhus er en gammel og nesten forråtnet trebygning, som ligger altfor nær den store krutthvelving og provianthuset. Bygningen må fjernes i tilfelle beleiring pga brannfaren. (Widerberg 1963: 67)
1691
Forslaget ble godkjent. Tømmerstillingen i bastionsspissen brant. (Widerberg 1963: 68)
1693 - 1696
Etter at baker- og bryggerhuset oppnådde en tilstrekkelig bevilgning i 1693, foregikk arbeidet i dette og de to påfølgende år. I 1694 omtales det pågående murerarbeidet slik (modernisert): «Under Prins Jørgen [Georg] er oppsatt to hvelvinger, som skal brukes til brygger- og bakerhus. Mellom disse hvelvinger er oppmurt en stor, grov mur, og under denne muren er det slått to hvelv (over hverandre). Under disse skal bakerovnene settes. Videre er det laget en liten kjeller for enden av begge hvelvingene, denne er hvelvet med kampesten. Dessuten er i de store hvelvingene laget adskillige små hvelvinger [krysshvelv], såsom døren mellom de to hvelvingene, likedan sengesteder, skorstener osv Over de to hvelvingene er det murt et 3 alen tykt lag av kampestein.» Hvelvingene stod ferdige i 1696, med to bakerovner, to skorsteiner med herder og to innmurte kjeler, den ene til baking, den andre til brygging. Kjellerne hadde steingulv Loftene var lagt med bjelker og bord. Både i brygger- og bakerhuset var det «strøet under Kjelderen med gode Deler, dernæst lagt Gulv over Kjelderen og siden Loft der over igjen». I bakerhuset var det dessuten avdelt et «Cammers, hvor Bageren bor,» med bindingsverk og «dobbelt Loft for Varme Skyld». I inventariet står det om brygger- og bakerhuset: «Vinduer store og smaa 14, Bord 1, Bænker 1, Sengested 1, Jernkakkelovn 1 og Bagerkjedel [bryggerkjele?] 1.» (Munthe 1906: 425f; Widerberg 1963: 68 og 71)
1701
Det ble dette år fremsatt forslag om utnyttelse av rommet i bastionsspissen. Det anføres at helt siden batteriet brant i 1691, hadde rommet ligget øde. Batteriet er imidlertid høyst nødvendig for å kunne beherske byens havn og Knardalssletten. De foreslår derfor å oppføre det av jord med en løs støttemur og en aprille. Det foreslås også å sette brystvern av torv på hele omkretsen av bastionen. Forslaget ble godkjent og arbeidet utført i 1701. (Widerberg 1963: 68)
1726 - 1747
Baker- og bryggerhuset og skurtaket over dette ble i perioden flere ganger omfattende reparert. (Widerberg 1963: 135)
1755 - 1756
I bygningsforslaget for 1755 er det anført behov for bombefrie barakker for besetningen i krigstid. Det foreslås oppført en slik barakke under Prins Georgs batteri med 20 alens lengde og 10 alens bredde, beregnet på 40-50 mann. Forslaget ble approbert og arbeidet med barakken ferdigstilt i 1756. (Widerberg 1963: 136)
1789
I bygningsprosjektet for 1789 heter det at alle kanonbrisker som er lagt over hvelvingene i bastionene, også Prins Georg, er så råtne at kanonene ikke kan bli brukt på dem. Å sette dem i stand på samme måte som før med tømmerunderlag og plankegulv vil bli kostbart og fordre ny istandsetting om 12-15 år. Istedet foreslås det å etablere kanonplattinger av jord. (Widerberg 1963: 192)
1814
Mens svenskene holdt festningen ble Prins Georg overdekket med et bordtak i sammenheng med 0008 Vestre kurtines. De gamle høye skorsteinspipene ble tatt ned til passende høyde og overhvelvet. (Widerberg 1963: 208)
1826
Brannen ødela skurbygningen, mens hvelvene var ubeskadiget. (Statens eiendommer)
1880
Hvelvene var fortsatt i bruk til sine opprinnelige formål, og skurtaket stod fortsatt. (Statens eiendommer)
1896
Hvelvene var nå ikke i bruk lenger, men skurtaket stod fortsatt. (Statens eiendommer)
1898 - 1899
«Prins Georgs hvælvinger. Paalagt bordtag.» Antagelig innebar dette en fornyelse av skurtaket. (Statens eiendommer)
2010
Reparert tak, rep av undertak, rep av dragere, nye renner og nedløp samt blikkarbeide, oppbygging av nye søylepunkter, hvelving tak sikret med innmurte stag samt re-fuging.
