Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0034 Kommandantboligen (med uthus/sidebygning)

Inventaropplysninger
Inventarnavn Kommandantboligen (med uthus/sidebygning)
Inventarnummer 0034
Byggeår 1830
Arkitekt B.N. Garben
Opprinnelig bruk Bolig for Fredrikstens kommandant
Nåværende bruk Kontorer/selskapslokaler
Ant. etg. Hovedfløy: 2 etasjer og delvis innredet loft. Uthusfløy: 1 etasje og høyloft
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Den store toetasjes hovedfløyen og den u-formede uthusfløyen utgjør til sammen et lukket firkantanlegg. Anlegget fremstår som en velbevart representant for Halden-empiren i sin mest påkostede form. Hovedbygningen er et dobbeltromshus med vegg langs midtaksen, men bare i første etasje er det en korridor. Kavli antyder at Garben hadde de gamle Halden-bygårder med sine tunanlegg i tankene da han planla kommandantboligen (Kavli 1963: 378). Han antyder videre at påvirkningen så kan ha gått tilbake til byens hus, siden man utover i århundret finner reist flere bygninger med et opplegg som ligner kommandantbygningen: høy, glatt undermur med en lang bygningskropp i én etasje og med avvalmede gavlspisser. (Kavli 1963: 380)
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Hovedfløy: Ringmur av gråstein. Trebjelkelag over kryperom er erstattet med oppfylling av kult, lecakuler, påstøp og linoleum. Uthusfløy: Ringmur av gråstein. Trebjelkelag over jordgulv og betonggulv.
Bæresystem Hovedfløy: Delvis teglmurte, delvis gråsteinsmurte (nordvestre hjørne) yttervegger, midtvegg og en del avstivende tverrvegger i 1. etasje. Utmurte bindingsverksvegger i 2. etasje. Uthusfløy: har utmurte bindingsverksvegger. Murte, pussede, buede portaler med store treporter mellom uthusfløyene og bolighuset. Hovedfløy: Trebjelkelag med bordgulv, eikeparkett og noe banebelegg. Himlinger stort sett gipspussede himlinger i de store, viktige rommene. Noen andre rom med panelte himlinger. Uthusfløy: Trebjelkelag med bordgulv og panelte himlinger. Noen steder ingen himling.
Vegger Hovedfløy: Hulmur av teglstein i 1. etasje pusset med hydratkalk og malt med kalkmaling utvendig. I 2. etasje utmurt bindingverk utvendig kledd med liggende 7''x5/4'' panel med not på hver kant og en 12 millimeter karnissprofil på synlig kant. Innvendig underpanel, strukket strie og tapet. Gipsplater noen steder. Uthusfløy: Utmurte bindingverksvegger med stående utvendig lektekledning. Overligger 3'' med 12 millimeter karnissprofiler på synlige kanter. Innvendig panelt. Traforom med betongvegger. Hovedfløy: Horisontalt trukket profilbånd i overgang mellom puss og panel. Fortanning i gesims mot fremtrukne partier i enden av huset.
Vinduer Hovedfløy: I 1.etasje og gavler i loftsetasje: Toramsvinduer med en sprosse i hver ramme. Vinduene med varevinduer fra 1963. I nordvestre del (med gråsteinsmurer) er det halvsirkelformede vinduer av eldre type med jernlemmer foran. I 2. etasje er det i tre fasader trerams T-postvinduer med innvendige varerammer, muligens fra 1963. I sørgavlen er det firefags krysspostvinduer med sprosse i nederste fag. Disse samt innvendige varevinduer er muligens fra 1963. Disse vinduene er som de originale vinduene. Uthusfløy: Mange typer vinduer av forskjellig alder. Alle torams, sidehengslet. Noen med to ruter i hver ramme, andre med tre, fire og seks ruter. Vinduer på utsiden har lukkede trelemmer. Loftsvinduer i knevegger er sannsynligvis fra 1830.
Dører Hovedfløy: Tofløyede ramtredører med frisede fyllinger. Muligens fra 1963. Uthusfløy: Tofløyede treporter og enfløyede fyllingsdører ca 1900-type. Fra uthusfløyen er det direkte adgang til gårdsplassen fra alle rom.
Tak Hovedfløy: Halvvalmtak med rød, enkeltkrum tegl. Uthusfløy: Saltak av tretakstoler tekket med rød, enkeltkrum tegl.
Piper Hovedfløy: Fire teglsteinspiper med buet avdekning av zink. Uthusfløy: To teglsteinspiper med buet avdekning av zink.
Annet FB arkiv, RA tegningsarkiv 94-1617

1826
Den store festningsbrannen 18. juni etterlot den gamle kommandantboligen i Citadellet (0001) helt utbrent. Kommisjonen som foreslo gjenoppbygningen etter brannen anbefalte den gamle bygningen gjenoppbygget som bolig for kapteinvaktmesteren, og en ny bolig oppført for kommandanten. Denne ble foreslått lagt utenfor glaciet mot Iddesletten, men innenfor den dengang påtenkte utvidelse av festningen. (Widerberg 1963: 232)
1829 - 1830
Bygningen oppført etter B.N. Garbens tegninger. Uthusfløyen er oppført samtidig. Anlegget ble oppført som en lukket firkant omsluttende et åpent gårdsrom. I uthusbygningen fantes alle de funksjoner man fant i gamle bygårder: fjøs og stall, boder og vognskur, samt bryggerhus, rullekammer og tjenerkammer med direkte adgang til gårdsplassen fra hvert enkelt rom. Hovedbygningen ble anlagt som et vanlig dobbeltromshus. Bare i første etasje var det en korridor. Her var det husholdningsavdeling med kjøkken og tilhørende rom, et par tjenerrom samt ordonnanskammer like ved siden av bi-inngangen. Hovedinngangen ble lagt like innenfor porten mot veien. Her kom man direkte inn i et rommelig og vakkert trapperom, som førte opp til kommandantens egen leilighet. Denne bestod av seks værelser samt tjenerkammer. De største rommene var spisestuen og storstuen som var plassert midt i bygningen mot hverandre. Hver rom hadde fire vindusakser vendt henholdsvis mot gårdsplassen og hagen. Kjøkken og spisestue var forbundet ved både trapp og matheis. En tredje trapp ledet opp til kontorrommene i den andre enden av huset. Flottest utstyr fikk de to største rommene, hvor hovedeffekten utgjøres av en ovnsnisje på innerveggen. (Kavli 1963: 378f)
1842
Bygningen beskrives nå slik: «En 2 Etages Bygning paa Graasteens Fundament, første Etage af Muursteen og anden Etage af Bindingsværk om Muur. I Hovedbygningen ere 2de Forstuer, Kjøkken, Fadebur, Melkekammer, Madbod, Spisekammer og 13 Værelser samt i Loftsetagen 3de Kamre, hvoraf et Klædekammer. I denne bygning ere 16 Stk Jernkakkelovne. Under Bygningen er en brolagt hvælvet Kiælder, som ved en Bordvæg er afdeelt i 2 Rum. Udhuusbygningen er opført paa Graasteenfundament af Bindingsværk og Muur, beklædt med Bord, støder paa begge Fløie sammen med Hovedbygningen og omgiver hele Gaardsrummet samt indrettet til Adjutantværelse, Ordonantsværelse og Pigekammer; i disse Localer ere 2de Pottemagerovne, Bryggerhusmed indemurt Bryggepande og øvrige fornødne Indredning, et Redskabskammer, Vognskuur, Kostald hvori 5 Baase, Hestestald med 4 Spiltauge, Brændeskuur, Privet afdeelt i 2 Rum, og Lofter over Bygningen indrettede til Hø- og Kornlofter. I Gaardsrummet er anbragt en Brønd af Graasteen, der er forsynet med Pumpe. Langs den nye Vei, som fra Commandantboligen fører til Kongeveien, er opført et Rækværk af Tømmer og Planker, 251½ Alen langt. I Terassen foran Commandantboligen, der paa begge Ender er forsynet med Stakit, er opført et Lysthus af Bindingsværk, ud- og indvendig beklædt med Bord og oliemalet. Ved den nordre Ende af Commandantboligen er opført en liden Tømmerbygning til Svinehus, afdeelt i 2 Rum, og Svinegaard indhegnet med Rækværk af Tømmer og Bord. Commandanthaugen er indhegnet med Stakitværk af Bord og Rækker.» (Statens eiendommer)
1862
Eneste forandring siden 1842 synes å være at stakittet omkring hagen er beskrevet med oljemaling på utsiden og med kulltjære på innsiden. (Statens eiendommer)
1884 - 1885
Veksthus oppført i hagen. (Statens eiendommer)
1896
Inventarbeskrivelsen forteller nå om tre ganger med kjøkken, spiskammer, matbod, badeværelse og 15 værelser med ovner samt tre kvistværelser og ett kleskammer på loftet. I østre ende en brolagt, hvelvet kjeller avdelt med en bordvegg i to rom. I 1895–96 ble det innlagt en 5/4'' vannledning fra brønnen i gårdsplassen til kjøkken og baderom, med vingepumpe, kraner og vask i kjøkkenet. Samme år innlagt elektrisk ringeledning. Uthusbygningen er innredet til kjøkken og værelse for kommandantens tjener, bryggerhus med bryggerpanne, rullebod med maskinrulle (anskaffet 1892–93), stall, fjøs, vognskur, vedskur, privet i to avdelinger samt loft til korn og furasje. Ellers flere små økonomibygninger: Bak uthusbygningen i 1893–1894 oppført et lite torvstrøhus (†) av panelt stenderverk, tekket med bord og takstein. Privet (†) inntil hovedbygningens østre gavl, ut- og innvendig panelt stenderverk, oljemalt, tekket med bord og stein. Ishus (†) ved hovedbygningens østre gavlvegg, oppført av stenderverk på gråsteinsmur, ut- og innvendig panelt, tekket med bord. 4,4 m langt, 3,8 m bredt og 3,9 m høyt (ikke opptatt i fortegnelsen tidligere). Murt brønn med pumpe i gårdsplassen, med tak av bord over. Rekkverk (†) av tømmer og planker fra terrassen imot den gamle hovedvei. Stakitt 1 (†): Ved hovedbygningens vestre gavl, av tre, oljemalt. Stakitt 2 (†): Østenfor hovedbygningen, bestående av granittstolper med spikerrekker og sprosser av tre. Veksthus (†) i parken (ikke tidligere opptatt), brønn murt av gråstein i parken (ikke tidligere opptatt), stillas (†) for tørking av klær, oppsatt av tømmer og planker på glaciet, brønn med tømrede vegger og plankedekke med lokk ved veien fra Kommandantboligen til hovedveien. Innhegningen omkring svinegården (†) råtten, ble fjernet uten å bli erstattet.
1900 - 1902
Det ble innlagt elektrisk lys i kommandantboligen.
1963
Ombygging og hovedreparasjon: Nye gulv i 1. etasje (unntatt over kjellerrom). Nytt toalettrom med garderobe. Nytt inngangsparti: Utvendig trapp, vindfang, entre, garderobe og ny trapp. Ny inngang til kjellerrom. I 2. etasje ble trapp og trapperom restaurert. Nytt toalett, nytt arbeidsrom og nytt kjøkken. Nye dører og nytt gulvbelegg mm. Nedforing av himlinger. Branndører mot trapperom. I 3. etasje ombygget soveromavdeling med innebygget trapperom, takvinduer, nytt baderom, skapseksjoner, vinduer, brannstiger og isolasjon av brannhemmende plater, massivdører mm. Nytt hushjelprom med forrom og innebygget trapp. Branndører mot loft. Nytt elektrisk anlegg, sanitæranlegg og oppvarming. (HER)
1964
Støpt gulv i uthus. Revet vedskur. (Vollmesterarkivet)
1965
Rep. av utvendig puss. (Vollmesterarkivet)
1971
Skiftet fire vinduer i uthusdelen. (Vollmesterarkivet)
1973
Maling av bygningene utvendig. Montert nye vinduer i uthusdelen. (Vollmesterarkivet)
1974
Tatt ny åpning mellom arkiv og gang i 1. etasje, montert dør. (Vollmesterarkivet)
1977
Oppsetting av delevegg 1. etasje. (Vollmesterarkivet)
1979
Uthusfløyens undertak omlagt, gammel taksten gjenbrukt (forts. 1980). Utvendig maling. Stensatt i portrom. (HER)
1981
Spekking av piper. Utvendig maling (forts. 1982). (Vollmesterarkivet)
1983
Ombygging og oppussing av bolig og kontorer: Flyttet og innredet nytt kjøkken med ny kjøkkeninnredning. Nytt bad med dusjkabinett, servantbenk og wc. Nye furugulv i to stuer. Tre doble fyllingsdører. Gulvbelegg i kjøkken og bad. Vegg-til-vegg-teppe i ett rom, hvor det også ble montert skapinnredning. Kommandantens kontorer ble flyttet fra annen til første etasje, og i annen ble det bolig for kommandanten. I 1. etasje ble det innredet gjesterom med ett oppholdsrom og ett soverom. I oppholdsrommet murt en peis. Bad med dusj, wc og servant. Ansvarlig arkitekt for ombyggingen var ark. Koppang fra FBT Viken. (HER)
1984
Omlegging av steinsatt gårdsplass. Utforinger og vindusbrett i kontorer. Reparasjon av utvendig murpuss. (HER)
1985
Lysarmaturer i kontorer, gjesterom og vestibyle. Nytt brønnhus. Hageheller i betong. Oppussing av bad i 3. etasje. (Vollmesterarkivet)
1988
Maling utvendig. Brannhemmende kledning i garasje. (Vollmesterarkivet)
1989
Gjerde langs Generalveien. (Vollmesterarkivet)
1991
Maling utvendig. Flettverksgjerde i haven. (HER)
1992
Delvis ompaneling av uthusfløyen. Maling av samme. Maling kommandantens leilighet. (HER)
1993
Maling utvendig boligfasadene.
1997
Nytt gjerde mot golfpark.
2000
Vindusrammer restaurert med avrensning av gammel maling. Malt på nytt med linoljemaling. Grunnmuren utbedret og nypusset med kalkpuss, kalkmalt.
2002
Kommandantbolig og kontorer for Fredriksten Kommandantskap og Fredriksten Festnings Venner

Ingen treff

Fant du det du lette etter?