Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1053-1 Bakeri/Prins Georgs halvbastion

Inventaropplysninger
Inventarnavn -1 Bakeri/Prins Georgs halvbastion
Inventarnummer 1053
Byggeår 1695
Opprinnelig bruk Bakeri
Nåværende bruk Musealt bakeri
Vernestatus 1
Verneomfang Hele bastionen
Vernebegrunnelse Del av festningsverket. Rommer det svært tidlige og ennå funksjonsdyktige bakeriet.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Regulær halvbastion oppført av bruddstein med noe deformerte brystvern og artilleribanketter. I nordre del musteinshvelvet flankeringskasematt med to embrasyrer, overdekket med tegltekket skurtak båret av vegger i panelt bindingsverk I søndre del av bastionen finnes 0010 Lille kruttårn.
Annet FB arkiv, NRA GKK 159

1690
I bygningsforslaget for 1690 ble det fremsatt forslag om å legge festningens baker- og bryggerhus til Prins Georgs bastion. Forslaget ble begrunnet slik: Batteriet i bastionen er nå fullt av stillingstømmer og helt ubrukbart. En kan ikke sette en kanon på det og enda mindre fyre den av. Til det svært nødvendige baker- og bryggerhus finnes ingen bedre plass i hele festningen enn nettopp her. En får halvparten av bygningens murverk gitt, da en kan dra nytte av to festningsmurer. En får festningen fridd for den store og skadelige mengde tømmer som fnnes i Lille batteri i opp til 16 alens høyde. Når bygningen blir ferdig får batteriet en god og permanent plass på denne. Festningens nåværende baker- og bryggerhus er en gammel og nesten forråtnet trebygning, som ligger altfor nær den store krutthvelving og provianthuset. Bygningen må fjernes i tilfelle beleiring pga brannfaren. (Widerberg 1963: 67)
1693 - 1696
Etter at baker- og bryggerhuset oppnådde en tilstrekkelig bevilgning i 1693, foregikk arbeidet i dette og de to påfølgende år. I 1694 omtales det pågående murerarbeidet slik (modernisert): «Under Prins Jørgen [Georg] er oppsatt to hvelvinger, som skal brukes til brygger- og bakerhus. Mellom disse hvelvinger er oppmurt en stor, grov mur, og under denne muren er det slått to hvelv (over hverandre). Under disse skal bakerovnene settes. Videre er det laget en liten kjeller for enden av begge hvelvingene, denne er hvelvet med kampesten. Dessuten er i de store hvelvingene laget adskillige små hvelvinger [krysshvelv], såsom døren mellom de to hvelvingene, likedan sengesteder, skorstener osv Over de to hvelvingene er det murt et 3 alen tykt lag av kampestein.» Hvelvingene stod ferdige i 1696, med to bakerovner, to skorsteiner med herd og to innmurte kjeler, den ene til baking, den andre til brygging. Kjellerne hadde steingulv Loftene var lagt med bjelker og bord. Både i brygger- og bakerhuset var det «strøet under Kjelderen med gode Deler, dernæst lagt Gulv over Kjelderen og siden Loft der over igjen». I bakerhuset var det dessuten avdelt et «Cammers, hvor Bageren bor,» med bindingsverk og «dobbelt Loft for Varme Skyld». I inventariet står det om brygger- og bakerhuset: «Vinduer store og smaa 14, Bord 1, Bænker 1, Sengested 1, Jernkakkelovn 1 og Bagerkjedel [bryggerkjele?] 1.» (Munthe 1906: 425f; Widerberg 1963: 68 og 71)
1726 - 1747
Baker- og bryggerhuset og skurtaket over dette ble i perioden flere ganger omfattende reparert. (Widerberg 1963: 135)
1826
Brannen ødela skurbygningen, mens hvelvene var ubeskadiget. (Statens eiendommer)
1880
Hvelvene fortsatt i bruk til sine opprinnelige formål, og skurtaket stod fortsatt. (Statens eiendommer)
1896
Hvelvene var nå ikke i bruk lenger, men skurtaket stod fortsatt. (Statens eiendommer)
1898 - 1899
«Prins Georgs hvælvinger. Paalagt bordtag.» Antagelig innebar dette en fornyelse av skurtaket. (Statens eiendommer)
1905 - 1906
Bakeri- og bryggerhushvelvingene istandsatt for å brukes til sitt opprinnelige formål. Bakerovnene ommurt med ny ildfast sten. Loftstrappen panelt inn med en borddør i panelingen. Den tredje hvelvingen ble innredet til innkvartering med sengeplass for 90 mann. Brønnen under bakerovnen i bakerihvelvingen ble gjenoppdaget og utbedret. Herfra ble det lagt ledning med pumpe til bakeriet og bryggerhuset. (Widerberg 1963: 267; protokoll datert 30/6 1897 i Halden historiske Samlingers arkiv)
1906 - 1960
Anlegget stod avstengt.
1960 - 1974
Man begynte nå å se på en mulig anvendelse til museumsformål. «Haldens Minders venner» samlet inn betydelige beløp for en restaurering. Dette arbeidet pågikk over en del år inntil man åpnet Bakeriet og Bryggeriet som en museumsavdeling i 1974. Noe av innredningen er intakt fra 1905. Det gjelder et par rundstokker i oppheng i taket (for heving av brød). Hylleinnredningen, tregulv, hems, trappetrinn til hems er fornyet. Herdene (gulvet i de meget store bakerovnene) ble lagt nytt, men ellers er ovnene stort sett slik de var i 1905. Antagelig ble også noe av gulvet reparert. Utstyret i bakeriet er fra et gammelt bakeri nede i byen, flyttet til museet i sammenheng med åpningen av museet. Ny innerdør i tre. Ny tofløyet dør av jern, laget av en gammel smed i Skjeberg. (Meddelelse fra Svein Norheim, Halden Historiske Samlinger)
1987
Den gamle porten restaurert av Alf Berg Johansen ved Berg Johansens jernindustri. Ifølge ham er porten laget av såkalt takkstål. Ved først å varme malmen i masovner fikk man et produkt som lett lot seg knuse. Det frigjorte jernet ble nå varmet opp med trekull. Man fkk da smeltet jernet og formet det til barrer eller takker. Disse takkene inneholdt store mengder kullstoff og surstoff, og var nærmest dårlig støpegods. Ved varmebehandling til en viss temperatur forsvant deler av dette. Takkene ble så banket ut til plater av vanndrevne hammere. Disse ble så klinket sammen til større enheter. (Halden Arbeiderblad, 25.03.1987)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?