Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1054-1 Kongens bastion / Overkongens vestre hvelving

Inventaropplysninger
Inventarnavn -1 Kongens bastion / Overkongens vestre hvelving
Inventarnummer 1054
Byggeår 1692
Opprinnelig bruk Bombesikker forlegningshvelving
Nåværende bruk Forsamlingsrom («Kongshallene»)
Vernestatus 1
Verneomfang Hele hvelvingen
Vernebegrunnelse Del av bastionen
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Kasematt av teglmurt tønnehvelv med stikkapper.
Annet RAk/94-1443, 94-1715

1690
Etter at Overkongens østre hvelving stod ferdig i 1688, ble det nå fremsatt forslag om å bygge et bombesikkert hvelv også under vestre halvdel. (Widerberg 1963: 69) Forslaget ble begrunnet med at en derved kunne utnytte batteriet bedre, at en ville bli kvitt en mengde ildsfarlig stillingstømmer som ennå fantes i batteriet og at en ville få en bombesikker hvelving som kunne tjene til innlosjering av folk og til oppbevaring av proviant. Muren ble oppført i en lengde av 27 alen og med en høyde av 10¼ alen og en tykkelse av 4 alen. Det ble dessuten satt opp fem pilarer ved den gamle festningsmur.
1692
Vestre hvelving ferdigstilt som et femsteins krysshvelv (egentlig et tønnehvelv med stikkapper). Arbeidet ble forsert fordi provianthuset (0004) ikke var bombesikkert hvelvet, og man hadde derfor ikke noe sikkert oppbevaringssted for de beholdninger som fantes der. Det store mursteinshvelvet ble 30½ alen langt og hadde seks kranser eller ringer til forsterkning. Tykkelsen av hvelvet var fem stein. Høyden av gråsteinsmuringen over hvelvtoppen var fire alen (Munthe skriver seks alen). De små hvelvene over nisjene i sydveggen og over porten og vindushullene i nordveggene skar inn i hovedhvelvet eller krysset dette. Det medgikk totalt 8300 lass kampestein, 319.750 murstein og 838 lester kalk. Ovenpå hvelvet ble det så lagt et nytt batteri. (Widerberg 1963: 71, Munthe 1906:420)
1696
Over både østre og vestre hvelving ble det lagt et skurtak til beskyttelse av hvelvingen. (Widerberg 1963: 71, Munthe 1906: 420)
1701
Hvelvingen omtales slik i en samtidig inventarbeskrivelse (modernisert): [Hvelvingene] er av-delt med et mellomgulv av gode furubjelker, bekledd med bord, til losji for noen av folkene. I hver hvelving er en skorstein. Jordgulvet er delvis belagt med bord. Dører og vinduer er alle av jernplater, og innvendig er to par dører av planker. Batteriet over hvelvingene er lagt av godt tømmer og planker, over dette et provisorisk bordtak. (Munthe 1906: 420)
1703
1703-kommisjonen uttalte om Kongens hvelvinger at disse bør gjøres 1½ alen tykkere, slik at de når opp i 8 fots tykkelse. Skuret over batteriet foreslår kommisjonen fjernet, fordi skytset er ubrukbart inntil denne bygningen er revet. Skulle det oppstå brann ville hele festningen settes i fare. (Widerberg 1963: 92)
1716
Etter bybrannen d.å. ble hvelvingene innredet til oppbevaring av proviant etc. (Widerberg 1963: 110).
1726
Nytt skur bygget over hvelvingene. (Widerberg 1963: 134) For skyteåpningene ble det laget dobbelte luker, og skuret ble kledd med høvlede bord. Skuret måtte repareres med stor kostnad i 1737, 1746 og 1759. (Widerberg 1963: 134)
1826
Ved brannen 18. juni strøk bl.a. skurbygningene på Overkongens og Underkongens batterier med. (Widerberg 1963: 226) Kommisjonen som ble nedsatt etter brannen foreslo skurbygningen over Overkongen gjenreist som et rent skurtak, fordi man ikke hadde vunnet gode nok erfaringer med avdekking med bjerkenever. (Widerberg 1963: 229)
1842
De tre hvelvingene under Overkongen og Underkongen var innrettet til kornloft, barakke i tilfelle av beleiring og ensomt fengsel. (Statens eiendommer) Fordelingen av funksjonene er imidlertid ikke kjent.
1880
Den ene hvelvingen (ukjent hvilken) ble nå brukt til oppbevaring av arsenalsaker. (Statens eiendommer)
1901
Vestre hvelving ble innrettet til mannskapsrom, idet kornloftet ble senket 1 m og senger oppsatt for 90 mann. (Widerberg 1963: 265)
1989 - 1990
1054-1 og 1054-2 istandsatt som selskapslokaler («Kongshallene»). Overdratt til Forsvarets bygningstjeneste i 1991. (Halden Arbeiderblad 11.4.1991)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?