Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1113 Overbergets østre tenalje

Inventaropplysninger
Inventarnavn Overbergets østre tenalje
Inventarnummer 1113
Opprinnelig bruk Del av forsvarsanlegg
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele verket
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Tenaljert retransjement av bruddstensmur med torvsatt, bakmurt brystvern. Batteristillinger og jordtravers fra 1902-03. Gjenmurt, overdekket skytestilling for maskinskyts i østmur. Forsenket overdekket ammunisjonsrom og batterier for feltskyts med jordtravers imellom. Hvelvet inngangsport med gammel jerndør.
Annet NRA: KHB m3-9, KHB m3-11. RAk/94-1445

1686
Den første befestning av Overberget fant sted, i form av et provisorisk verk av løs mur og palisader, antagelig der hvor dagens verk ligger. I sitt bygningsforslag av 30. august 1686 anfører ingeniørene Storm, Rappe og Wilster: Overberget er bygd ut så vidt som kartet viser. Men da berget her og der frembyr noen dekninger for fienden, må det anlegges noen linjer rundt omkring med palisader og løs mur. (Widerberg 1963: 80, Munthe 1906: 436) Disse linjene, som foreløpig ble utsatt, skulle bli forløperne til tenaljeverkene.
1695 - 1697
Selve skansen bygget (jfr. 1062). I 1697 begynte arbeidet med å bygge utenverkene av løs mur utenfor skansen. (jfr. 1701). Til disse ble det kjørt frem ca. 900 lass kampestein. I regnskapet for 1698 er anført at det til de ennå ikke helt ferdige utenverkene er gått med 5800 lass. I 1699 gikk det med ytterligere ca. 3000 lass. (Widerberg 1963: 82; Munthe 1906: 437)
1701
Kartet som hører til besiktigelsesforretningen av året (KBK XVIII 31, se utsnitt gjengitt under 1062) viser hvordan skansen og utenverkene var blitt anlagt. I den tilhørende inventarbeskrivelsen heter om Østre tenalje (litera G på tegningen) at det som de to andre utenverkene er oppført av løs mur dekket med torv. (Widerberg 1963: 82; Munthe 1906: 437)
1703
1703-kommisjonen (jfr. 1062) foreslo å trekke «de vidløftige ytre linjer» (tenaljene) omkring skansen på Overberget inn til ¼ av sin tidligere størrelse. (Widerberg 1963: 95) Forslaget ble imidlertid aldri realisert.
1722
I en relasjon hevder Rømeling og Sundt at man for å oppnå en god defensjon må bygge tenaljene av massiv mur i riktig anlagte linjer. (Widerberg 1963: 164f)
1723
Det foregående års vidtgående forslag nå redusert til bare å regulere og sette i stand de nedfalte løse murene om Overberget. Arbeidet ble utført samme år. (Widerberg 1963: 164)
1755
Feltmarskalk Arnoldt gikk sterkt i rette med forslag om demolering av de detasjerte verker. Om utenverkene skrev han at når det sies at Overbergets retransjement er forfalt og bare bygd av løs mur, og at noen av linjene er uten defensjon, kan en svare at de har latt dem forfalle med vilje og i mange år ikke har utført noen reparasjoner. Da verket er bygd av løs mur, kan det så meget lettere bli forandret, og det er plass nok. (Widerberg 1963: 176)
1774
Dette år ble det bl.a. bevilget penger til å sette tårnbatteriet i sikkerhet mot et overraskelsesangrep, ved i begge retransjementer å anordne avsnitt ved hjelp av palisader. Det ble også bevilget midler til å bygge batterier av gråstein i de to retransjementene. (Widerberg 1963: 202)
1781 - 1783
Det ble hvert år arbeidet med slaver på retransjementsmurene. For å få murene på Overberget opp i en høyde av 12 fot ble det i 1778 bevilget 200 riksdaler til å sprenge bort berg ved foten av dem. Arbeidet ble fullført i løpet av 1783. (Widerberg 1963: 202)
1790
Festningsingeniøren Hoff fremholdt at en istandsettelse av Overberget er høyst nødvendig, da fortet utvilsomt må betraktes som Fredrikstens «høyre hånd». Han foreslo bl.a. i søndre retransjement (1115) en murt og med skyteskår forsynt kaponniér til indre defensjon, dekket av de foranliggende forhøyede brystvern. I nordre retransjement (1113) foreslo han to slike kaponnièrer i samme hensikt, foruten en forhøyelse av alle brystvern på den mest utsatte front med to fot. (Widerberg 1963: 218)
1899
En befestningskomité foreslo reetablering av Fredriksten som festning. (Widerberg 1963: 249f) Komiteens forslag gikk for Østre tenaljes del ut på å etablere standplasser for fire Hotchkiss-kanoner langs en linje med traverser mellom hver kanon. (NRA, Ingeniørvåpenet til 1940, boks 170)
1902 - 1903
Det ble i Østre tenalje (nå brukes betegnelsen østre tenaljeverk) anlagt ialt 5 kanonbenker med de gamle festningsmurene som brystvern. I (østre tenaljeverks) nordre tenalje ble det lagt tre kanonbenker med en travers på høyre fløy og et ammunisjonsrom under den ene benken. I (østre tenaljeverks) søndre tenalje ble det lagt to benker med en mellomliggende travers og et beredskapsrom under kanonbenkene. I denne tenaljes pynt ble det laget en standplass for en mitraljøse med skyteskår for bestrykning av piggtrådhinderet. Det ble anlagt en vei mellom kanonstandplassene og videre til losjementsbygningen. (Widerberg 1963: 270) Arbeidene i 1902-03 må ha medført en betydelig grad av utfylling av terrenget i tenaljeverket, jfr. bilde fra før arbeidene startet sammenholdt med dagens situasjon.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?