Flyfoto av festningen sett fra vest. Foto: Kjetil Rolseth
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Borgerskansens nordre kurtine
Inventarnummer
1101
Byggeår
1754
Arkitekt
Michael Sundt
Opprinnelig bruk
Anlagt som retrett for byens borgere og for den del av garnisonen som var forlagt i byen og i barakken i Borgerskansen
Nåværende bruk
Parkmessig befestning
Vernestatus
Fredet
Verneomfang
Hele skansen
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Slakt stigende bruddsteinsmur med to dekningsrom og sortieport. Jordvoll på innsiden av muren øst for porten, torvkrone på hele muren. Dekningsrommene har hvelv av teglstein, mens portgjennomgangen har bruddsteinshvelv Sortieporten har gammelt, smidd portblad på stabelhengsler.
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: mandag 19. desember 2022
1675
Nå fikk Borgerskansen det omfang og den form som den i det vesentlige har bevart til idag, men den var oppført som et tenaljert palisadeverk. (Munthe 1906: 328)
1689
Borgerskansens palisader delvis avløst av en grov løsmur, som i en tenaljert linje førte fra Dronningens søndre til Prins Georgs vestre fase. Muren ble dekket med et brystvern av torv (Munthe 1906: 432, Widerberg 1963: 78)
1716
Ved det svenske overfallet 4. juli ble ytre Borgerskanse stormet av en tropp ledet av kaptein Rutensparre. Fienden brøt raskt gjennom palisadene, sprang over bolverk og murer og forfulgte vakten hakk i hæl mot indre skanse, så man ikke rakk å stenge den spanske rytter etter de bakerste av de flyktende, før de forreste svensker tok fatt i den. Oberstløytnant Landsbergs bataljon var imidlertid alarmert tidsnok til å nå sine poster før fienden nådde frem til storm. Ild fra kloss hold drepte 51 av de 58 angripere, resten ble såret. (Munthe 1906: 574f; Widerberg 1963: 156) Det kan imidlertid også se ut til at Indre skanse ble rammet, i og med at det i ettertid tales om muligheten for at «resten av Borgerskansen kan bli bygd opp igjen med løse steinmurer, slik som den nå er». (Widerberg 1963: 156)
1744 - 1748
Michael Sundts forslag fra 1729 om gjenoppbygging av Borgerskansen omsider approbert av kongen 20. april 1744. Arbeidet ble gjennomført etter planen over de følgende fire år. I løpet av de fire årene ble det under murmester Dührings ledelse ført opp 26.850 al3 gråsteinsmur. (Widerberg 1963: 158)
1775 - 1790
For å sikre mot en surprise ble murene forhøyet flere steder, dels ved sprengning ved foten av muren, dels ved påmuring. (Widerberg 1963: 195)
1789
For å sikre resterende murer mot en surprise, ble en 12 fot bred og 2-3 fot dyp forgrav etablert i en lengde av 264 alen. (Widerberg 1963: 195) Det vites ikke hvilke av Borgerskansens verker denne forgraven ble etablert foran.
1971
Store jordmasser fjernet fra muren mellom Ytre og Indre borgerskanse. På sine steder ble opptil 1,5 m jord fjernet. Porten i muren er også grav frem til sin egentlige høyde. Før trodde man at det var en vanlig sorti-port, nå viser det seg å være en rytterport. Dette forteller at den gamle rytterveien ut fra festningen i nordlig retning gikk gjennom denne porten. Under utgravningene har man i porthvelvingen funnet hullene til feste for bommer man satte opp bak selve porten. Videre har man funnet restene av en gammel kanonkule og deler av den opprinnelige kuppelbrolegning. (Halden Arbeiderblad 17.06.1971) Det dreier seg om porten fra 4. juli 1716, som ble smekket igjen rett foran karolinerne. Rytterporten førte ut på den gamle ryttervei fra festningen mot Skonningfoss. (Smaalenenes Amtstidende 17.06.1971)
