Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1080 Nedre tenalje

Inventaropplysninger
Inventarnavn Nedre tenalje
Inventarnummer 1080
Byggeår 1758
Opprinnelig bruk Tenalje, dvs et festningsverk foran en kurtine.
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele verket
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Regulær tenalje med festningsport, oppført av bruddstein med torvsatt, redusert brystvern.
Annet FB arkiv, NRA IB 11, NRA KG I 22

1684 - 1689
Et «nedre ravelin» oppført, først som en palisadering og i 1689 i «grov Mur foruden Kalk». Muren ble gjennombrutt av en port av teglstein i kalkmørtel. Muren ble torvsatt samme år. (Munthe 1906: 417, 432)
1692
Det ble oppført et tømret laboratorium (†) innenfor «ravelinet». (Munthe 1906: 432)
1756
I bygningsforslaget for året er anlegg av en «tenalje foran vestre port» foreslått slik: «Festningens vestre polygon, i hvis kurtine hovedportene er anlagt, har på grunn av terrenget så stor høyde på alle sine linjer at Borgerskansens svake verker allerede ligger «under kanonene ». En fiende vil derfor etter å ha inntatt Borgerskansen uhindret kunne nærme seg hovedfestningens murer, hvis denne side av festningen ikke blir forbedret så vidt som situasjonen tillater det. Visstnok finnes det her fra gammel tid en slags fossebre av løs gråstein [verket som nevnes under 1684–89]. Men denne er for det meste forfalt og har under Dronningens bastion en bred, åpen vei. Verket mangler dessuten på de fleste steder det nødvendige terreng til å kunne forsvare seg selv. Da det imidlertid på dette sted trengs et solid verk for å beta fienden hans uhindrede adgang til hovedfestningens indre vollmurer og for å forebygge surpriser, foreslår vi anlagt et tenaljeverk av fast gråsteinsmur i kalk utenfor denne polygon. En del av den nødvendige stein kan bli tatt av den høye ryggmuren mellom det lille kruttårn og Kongens batteri [del av 1072 Sydvestre kurtine], hvorved noen besparelse vil bli oppnådd.» Forslaget ble godkjent ved kgl. res. samme år. Murmester Joh. Gotfr. Peltz fikk kontrakt på murarbeidet.
1757
Fasen under Dronningens bastion ble ført opp til sin rette høyde. Linjen under Prins Georgs fase kunne derimot ikke gjøres ferdig, da det manglet kalk. Peltz førte dette år opp 2900 al3 gråsteinsmur. (Widerberg 1963: 160)
1758
Peltz førte opp 1275 al3 gråsteinsmur. Med dette var tenaljemuren ferdig med unntak av en liten tverrmur som skulle slutte den til Dronningens bastion. Denne tverrmuren ble stilt i bero i påvente av at det skulle tas stilling til et nytt verk omkring Dronningens bastion, som skulle gi bedre dekning til 0007 Dronningens kruttårn. Hvis dette prosjektet ble godkjent, ville tverrmuren bli overflødig. (Widerberg 1963: 160)
1761
Steinarbeidet med tenaljeporten fullført. (Widerberg 1963: 160) Se forøvrig 1122 Nedre tenaljeport.
1775
Tenaljen endelig tilsluttet Dronningens bastion. I vedkommende bygningsforslag er anført: «Den nye tenalje mellom Dronningens og Prins Georgs bolverkspynter [dvs. bastionsspissene] har opprinnelig vært tenkt fortsatt som en slags fossebre omkring den annen fase og flanke av Dronningens bastion, for i det minste å dekke foten av det store kruttårn. Dette ville imidlertid bli et meget kostbart arbeide. Det får være nok å fortsette tenaljemuren med samme høyde frem til Borgerskansens enveloppemur. En får herved plass for en kanon og får en 22 fot lang flanke for musketteri.» (Widerberg 1963: 195)
1789
I bygningsprosjektet for året er anført: Muren i Ytre redang (Nedre tenalje), som danner en inngående vinkel med Overkongens batteri, har visstnok en høyde av 13-14 fot. Men da dette sted ligger meget utsatt, og det i beleiringstilfelle her lett kan bli forsøkt en surprise, vil det ha sin store nytte, om vedkommende redangmur ble forhøyet noen fot ved minering.
1896
Det beskrives nå anlagt en have med et papptekket lysthus av «Bindingsværk og Sprinkler»

Ingen treff

Fant du det du lette etter?