Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0005 Østre kurtine

Inventaropplysninger
Inventarnavn Østre kurtine
Inventarnummer 0005
Byggeår Vollmuren: 1663-1664
Opprinnelig bruk Mannskapsforlegning og fengsel
Nåværende bruk Vollmuren: Parkmessig befestning Bygningen: Museum
Ant. etg. 2
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse En av festningens mest monumentale bygninger, og en av de få som ikke ble omfattende ødelagt ved brannen 1826. Utgjør fondvegg for gaten gjennom Citadellet og danner en harmonisk helhet sammen med det tilstøtende Øvre magasin (0003).
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Gråsteinsmurer på fjell. Gulv på grunnen i 1. etasje med bruddskifer satt i mørtel i 1954. I overetasjen gulv av tre.
Bæresystem Den egentlige kurtinen er den utvendige vollmuren, en fem meter tykk bruddsteinskonstruk sjon. Denne utgjør yttervegg for de hvelvede barakkene, som har ca. to meter tykke innermurer av bruddstein og teglmurte hvelv Hvelvet gjennomgang i tegl på tvers av bygningen (1119 Østre kurtineport). Trebjelkelag med bordgulv og bordhimlinger. Innvendig trapp av betong belagt med skifer.
Vegger Gråsteinsmur. Utvendig spekket, innvendig pusset. Pussede hvelvinger. Delevegger av teglstein. Bortsett fra på vinduene, er det ingen dekorative innslag på fasadene.
Vinduer Tofags sidehengslet med buet overstykke. Hengsling på midtstolpe. Hjørnejern og stabelhengsler laget som kopi av barokkbeslag. Vinduer med åtte ruter i hver ramme i 1. etasje, seks ruter i 2. etasje. I 2. etasje er det i tillegg sirkelrunde tofagsvinduer med en sprosse i hvert fag. Alle vinduene har varevinduer. Antagelig laget i 1954 som kopier av de gamle.
Dører Dør i vestfasade: Ramtredør kledd med liggende, profilert (kvartstaff + hulkil) trekledning satt sammen med løs not, 100-150 år gammel. Dører mot portrom: Tilsvarende, men antagelig laget i 1954 og med møllerstueprofil.
Tak Skurtak av tre tekket med rød, enkeltkrum tegl.
Piper Fem teglsteinspiper med murte, buede avdekninger.
Annet NRA RK 246, RAk/94-1458, FB arkiv 0005

1663
I en rapport datert 29. juli beretter Fircks at murmester Fabian Stange nå arbeider på kurtinen utenfor Dragen, dvs. på søndre del av Østre kurtine. (Widerberg 1963: 28)
1664
Ifølge en rapport er Østre kurtine nå fortsatt over til Prinsen. Det er avsatt åpning for Østre kurtineport. Hele siden er sluttet, dvs. ferdig bygget. (Widerberg: 32)
1667
Ved Østre kurtine manglet ennå den forutsatte indre kurtinemur, hvelvingene mellom indre og ytre mur etc. (Widerberg 1963: 40)
1683
I bygningsforslaget for året foreslår Coucheron og de Clary å bygge to hvelv langs kurtinen, da det her ikke finnes noen vollgang, og hvelvingene kan bli brukt til proviantrom. (Widerberg 1963: 72)
1684
Forslaget tatt opp igjen i følgende form: Da det er meget farlig at garnisonen losjerer i byen, så er det høyst nødvendig å oppføre barakkene ved Østre og Vestre kurtiner. De bør bygges med hengende tak, så bombene kan rulle av. Å bygge dem bombefrie vil bli meget dyrt, men forslagsstillerne har tenkt seg at når teglsteinsmurene ble oppført med en tykkelse på 1 alen, ville de bli sterke nok til å bære hvelvet. Dette kan da oppføres når som helst senere. I resolusjonen til forslaget blir det sagt at det visstnok var best å bygge bombefrie hvelv, men av hensyn til omkostningene får barakkene heller forsynes med halvtak av solid tømmer som bombene kan rulle av. Om sommeren, da barakkene var under bygging, inspiserte Cicignon arbeidet. Han kritiserte den valgte takkonstruksjon: Den ville bli dyr, taket ville råtne med tiden og kurtinemuren er ikke høy nok til å at taket kan få en helning der bombene vil rulle av. Etter hans forslag ble barakkene bygd med et ordinært lett hustak. Det ble bygget en barakke på hver side av både Østre og Vestre kurtineporter, altså i alt fire barakker. De ble bygget av grov mur som fundament og fin mur i vegger og pilarer. Samtlige rom fikk skorsteiner og takene ble understrøket og skjelnet, gulvene ble malt. Til sammen har disse to bygningene hatt 22 store og små vinduer, offisersvakten fikk jernkakkelovn da hovedvakten ble lagt hit i 1696.
1698
Tre-vollgangen over Østre kurtineport ble ombygget med nytt trevirke. (Munthe 1906: 422)
1701
I en inventarfortegnelse av året heter det om kurtinens to barakker at den ene er delt i to: en del innredet med brisker, den andre til corps de garde med en stor ovn og «svedebenke». Den andre barakken er også delt i to, den ene delen til offiserer, den andre til mannskaper. (Munthe 1906: 422)
1715
Munthe hevder at begge barakkene ble tatt ned i 1714 og bygget opp igjen. Ifølge Widerberg fkk de i 1715 nytt sperreverk, nytt loft etc.
1731
Byggingen av bombefrie barakker på Fredriksten ble først bragt på banen igjen av Sundt i hans forestilling av 1. desember 1731 angående de sønnenfjeldske festninger. Som 1. post under Fredriksten foreslo Sundt her bygging av de to dobbelte bombefri barakker ved kurtinene. Forslaget ble imøtegått med at mer presserende oppgaver foresto. (Widerberg 1963: 138)
1733
Kongen ble under et besøk på festningen dette året vist hvor godt det lå an for anlegg av bombe frie barakker langs Østre og Vestre kurtine. Arbeidskostnadene gjorde det imidlertid naturlig å fordele arbeidet over to etapper, og Vestre kurtine ble prioritert (jfr. 0008). (Widerberg 1963: 138)
1738 - 1744
I 1738 ble det også bevilget midler til oppførelse av den store hvelvede barakke ved Østre kurtine. Da murerarbeidet løp opp i over 7000 al3 og over 3000 al3 klinkermur samt en del huggen stein, ble det satt bort til murmester Dühring. Hvelvingen skulle gjøres to etasjer høy og bombefri, over dette vollgangen. Han skulle utmure de innvendige bindingsverksveggene i losjementene og føre opp hvelvingen med klinkerstein og utvendig med gråstein, slik at den overalt ble bombefri og alltid kunne holdes tørr for drypp. De innvendige murene skulle overalt utdønnikes (pusses) med kalk Døren, vinduene og porten skulle omrammes med huggen stein. I 1742 var murarbeidet ferdig. Til minne om dette står det over Østre kurtineport på indre side: 1742 og M[ichael] v[on] S[undt] (over vinduet og Christian 6s kronede monogram). (Widerberg 1963: 142). Innredningsarbeider ble utført i årene 1742 og 1743. I 1744 ble det til slutt anskaffet 12 nye jernkakkelovner og en del senger til losjementene i 2. etasje. Gråstein til byggearbeidet ble minert ut inne i festningen. En del steinheller ble hentet fra øyene utenfor Christiania. Den bløte steinen til innramming av dører og vinduer ble tatt fra Skakkestadberget. Kalken kom fra Langø kalkverk utenfor Holmestrand. (Widerberg 1963: 140)
1744
I festningsregnskapet for året finnes følgende redegjørelse for Østre kurtines nye barakker (språket er modernisert): «I første etasje er syv værelser avdelt med bindingsverk. I værelsene er ni av stein tilhugne vinduskarmer med jerntrallverk for. I disse er 18 vinduer av engelsk fasong [dvs. vinduer med tresprosser] innsatt med kitt og behørig beslått. Ennvidere er det syv dobbelte tredører med beslag. I seks av værelsene er det satt opp dobbelte brisker. Gulvene i denne etasjen er overalt lagt av bord og loftene av planker. Det fins seks skorsteiner og åtte jernkakkelovner. Annen etasje består av åtte kammere eller værelser, hvor gulvene overalt er lagt med fastspikrede bord. I hvert av de syv kammere er tre sengesteder og én jernkakkelovn. I det midterste kammer er en skorsten. I værelsene er 15 vinduskarmer av huggen sten med 30 vinduer av engelsk fasong. Til belysning av den innvendige gang fins i bly innlagte vinduer med beslag. Der er 11 dører, hvorav tre dobbelte. Loftet under hvelvingen utgjør 3. etasje. Dette er behørig lagt av bord. På loftet er syv ovalrunde vinduskarmer hvori 14 vinduer. Til oppgang på loftet finnes to trapper og én lem. Inne på loftet er to små trapper. Det er overalt i værelsene innlagt 120 bjelker til tak og loft. Vollgangen over hvelvingen er til beskyttelse mot drypp belagt med never og derpå med torv Det er oppsatt brystvern av torv Torvholderne er bekledd med bly» (Widerberg 1963: 141)
1750
Østre kurtineport vesentlig utbedret (jfr. kat. 1119)
1751
Tekkemetodene som var blitt utprøvd for Østre kurtine hadde vist seg utilstrekkelige. I bygningsforslaget for 1751 er det således anført: Den lange og store kurtinehvelving «er stedse fuktig til fordervelse». Resultatet ble å sette et stort skurtak over hvelvingen. Fem skorsteiner ble i denne forbindelse forhøyet. (Widerberg 1963: 141)
1764
Skurtaket kom i brann, men ilden ble raskt slukket. I etterkant kom spørsmålet om skuroverdekning opp på ny Det endte med at skurtaket ble fjernet og erstattet av en kappe av hydraulisk kalkmørtel bestående av 1/3 ulesket Langø-kalk, 1/3 terrasse d'Holland og 1/3 pulverisert gammel taksten. Når denne komposisjonen var omhyggelig lagt i to tommers tykkelse og var tørr og uten sprekker, skulle den bli smurt tre ganger med tjære som noe ulesket kalk var oppløst i. Over det hele skulle det så legges et fire tommers tykt lag med godt bearbeidet blåleire. Arbeidet kom først til utførelse i 1768. (Widerberg 1963: 142)
1814
Mens svenskene holdt Fredriksten ble det lagt nytt skurtak på Østre kurtine. Skorstenspipene ble tatt ned til en for taket passende høyde og overhvelvet. Vinduene ble utbedret. (Widerberg 1963: 208)
1826
Ved brannen den 18. juni ble også barakken i Østre kurtine rammet. Ifølge Widerbergs gjengivelse av kommandantens rapport om brannen var skurtaket og den innvendige treinnredning helt avbrent, mens murene og hvelvet var «i temmelig ubeskadiget stand, og bygningen kunde igjen indrettes til logements». (Widerberg 1963: 227)
1842
Bygningen beskrives å bestå av 12 rom. To rom benyttes til arrest for soldater og losji for kronarbeidere, de øvrige til bolig og kjøkken for oppsynsmenn samt arrester for soldater og til «Straffelocaler». I bygningen 11 jernkakkelovner. (Statens bygninger)
1862
Bygningen nå benyttet til kronarbeiderboliger, soldaterarrester samt våpensal for Fredrikstens arsenal. 10 jernkakkelovner i bygningen. (Statens bygninger)
1896
Bygningen beskrives nå å inneholde 14 rom. Benyttes til våpensal for arsenalet, rullebod for underoffiserskolen, ved- og kullbod for vakten og bolig for Ingeniørdetasjementets gartner. To utvendige trapper (ikke tidligere opptatt i fortegnelsen). (Statens bygninger)
1899
Nytt bordtak lagt på i løpet av perioden 1897-99. Jernrekkverk oppsatt langs søndre trapp. (Statens bygninger)
1905
I forbindelse med reetableringen av Fredriksten som aktivt forsvarsverk ble det lagt tilrette for innkvartering i Citadellets bygninger og hvelvinger. Østre kurtine ble innredet for sanitetet. Både i 1. og 2. etasje ble rominndelingen helt forandret. De gamle skilleveggene ble dels fyttet og dels fjernet m.v Utvidelsen av en del vindusåpninger, innsetting av nye vinduer etc. medførte en del endringer i fasaden. (Widerberg 1963: 266)
1954
Siden d.å har bygningen tjent som utstillingslokale for Halden historiske Samlinger.
1970
Taket tekket om. (Vollmesterarkivet)
1992
Stor opprustning av museet. Utstillingene hadde til nå vært en lett blanding av byhistorie, apotekutstilling og festningshistorie. Nå ble de helt fornyet og helt viet festningens historie – et rent festningsmuseum. Samtidig ble bygningen vesentlig oppgradert, blant annet ble det installert et ventilasjonsanlegg for å sikre gjenstandene. Prosjektet ble finansiert gjennom Fredriksten Festnings Venner. Veggene mot vest (500 kvm) ble også spekket om. (Kilde: siv ark Per Stenseth)
1996
Det hadde tidligere vært en hvelvet trappegang opp til forlegningsrommet i Prins Christians bastion (1051). Både utgangen fra dette trapperommet og inngangen til forlegningen i Prins Christian ble blokkert av vannmagasinet som ble bygget på bastionen i 1930-årene.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?