Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1111 Overbergets losjementsbygning

Inventaropplysninger
Inventarnavn Overbergets losjementsbygning
Inventarnummer 1111
Byggeår 1721
Opprinnelig bruk Forlegning for kommandant og garnison på Overberget
Nåværende bruk Rommer bl.a. senderanlegg for flere virksomheter
Ant. etg. 1
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Del av Overberget fort
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Gråsteinsmur i kalkmørtel
Bæresystem Gråsteinsmur i kalkmørtel. Bordgulv på trebjelkelag
Vegger Innvendige vegger av utmurt bindingsverk. -
Vinduer Trevinduer med luke av tre utvendig
Dører To porter av tre
Tak Asymtrisk saltak med tekking av rød, enkeltkrum tegl. Gavltrekantene er panelt.
Piper Murt i rød teglstein
Annet NRA KHB m3-9; RAk/94-1512; RAk/94-1595

1720
I bygningsforslaget for året heter det: «Oberbergs tårn og garnisonslosjementer å innrette.» Forslaget ble approbert, og samme år begynte arbeidet med et gråsteinshus. Steinen ble dels tatt fra de gamle defensjonslinjene, dels ved minering på stedet. (Widerberg 1963: 164)
1721
Arbeidet fullført. (Widerberg 1963: 164)
1722
Overbergets kommandanthus avdelt i losjementer for kommandanten og garnisonen. Deleveggene ble laget av utmurt bindingsverk. Kakkelovner og ildsteder innrettet. På taket ble lagt 5000 takstein i kalk [dvs. at steinen ble lagt på åpen lekt (uten undertak), og så fra undersiden fuget med kalk for å få tette fuger]. I en relasjon av 21. februar anføres at når arbeidet med losjementet blir ferdig, har skansen losjementer og to bombefrie hvelvinger i god stand. (Widerberg 1963: 164) En samtidig tegning (NRA KHB m3-9, gjengitt i utsnitt) viser en annen takkonstruksjon enn vi finner senere (jfr. 1723).
1723
Losjementsbygningens flate og brede tak, som ikke hadde holdt bygningen tørr, ble omlagt med takstein i kalk. (Widerberg 1963: 164) Med dette skal antagelig forstås at takkonstruksjonen ble endret fra et lavt pulttak til dagens situasjon, men man kan også tenke seg at taket først ble forsøkt tettet med kalk, for først senere å bli ombygget. Ombyggingen må senest ha funnet sted før 1777: Fra dette året finnes en tegning (KHB m3-4, utsnitt gjengitt nedenfor) som viser dagens takkonstruksjon.
1826
Overberget ble ikke berørt av brannen 18. juni, men losjementsbygningen beskrives nå som meget forfallen. (Statens bygninger)
1842
Bygningen beskrives nå å være «opført av Graasteen, hvori 7 Forskjellige lokaler, forsynede med Jernkakkelovne, benyttes for Tiden til Bolig for endeel af Straffeanastaltens Opsynsbetjente.» (Statens eiendommer)
1880
Det spesifiseres nå at de syv rommene oppvarmes av to ovner. To rom og to kjøkken benyttes nå av to arbeiderfamilier, resten står ubenyttet. (Statens eiendommer)
1896
Arbeiderfamiliene må ha flyttet ut kort tid etter siste inventering, for det heter nå at losjementsbygningen har stått ubenyttet de siste 15 år og nå er meget forfallen. (Statens eiendommer)
1899 - 1902
«Tag, ydervægge, piper og porte er satt i god stand.» (Statens eiendommer)
1902 - 1903
Befestningskomitéen hadde foreslått at taket på losjementsbygningen skulle rives og erstattes med et bakoverhellende pulttak, dannet av jernbjelker, bølgeblikk og jord. Ingeniørgeneralen foreslo dette arbeide utført allerede i fred. Han anså bygningen i sin nåværende form for meget farlig da den inneholdt mye treverk som kunne komme i brann. En slik brann ville kunne fordrive besetningen fra verket. Arbeidet ble likevel utsatt til mobilisering. (Widerberg 1963: 270)
1995
Radiolinjerom bygget i losjementsbygningens 2. etasje. (HER)
2006
Overberget benyttes idag som møte- og festlokale for Fredriksten Artilleri Compagnie af 1716 . Losjementsbygningen er innredet til kontor, salong og møte-/festlokale. Loftsetasjen brukes til sender-/antenneanlegg for flere virksomheter.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?