Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1115 Overbergets søndre tenalje

Inventaropplysninger
Inventarnavn Overbergets søndre tenalje
Inventarnummer 1115
Byggeår ca. 1700
Opprinnelig bruk Del av forsvarsanlegg
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele verket
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Tenaljert retransjement av bruddsteinsmur med torvsatt, bakmurt brystvern. Overdekket skytestilling for maskinskyts med skyteskår mot øst. Søndre saliant delvis demolert. Hvelvmurt port med portblad av tre, teksten «Overberget 1682» på sluttstenen på utsiden.
Annet RAk/94-1445, RAk/94-1448, NRA IB 4

1686
Den første befestning av Overberget fant sted, i form av et provisorisk verk av løs mur og palisader, antagelig der hvor dagens verk ligger. I sitt bygningsforslag av 30. august 1686 anfører ingeniørene Storm, Rappe og Wilster: Overberget er bygd ut så vidt som kartet viser. Men da berget her og der frembyr noen dekninger for fienden, må det anlegges noen linjer rundt omkring med palisader og løs mur. (Widerberg 1963: 80, Munthe 1906: 436) Disse linjene, som foreløpig ble utsatt, skulle bli forløperne til tenaljeverkene.
1695 - 1697
Selve skansen bygget (jfr. 1062). I 1697 begynte arbeidet med å bygge utenverkene av løs mur utenfor skansen. (jfr. 1701). Til disse ble det kjørt frem ca. 900 lass kampestein. I regnskapet for 1698 er anført at det til de ennå ikke helt ferdige utenverkene er gått med 5800 lass. I 1699 gikk det med ytterligere ca. 3000 lass. (Widerberg 1963: 82; Munthe 1906: 437)
1701
Kartet som hører til besiktigelsesforretningen av året (KBK XVIII 31, se utsnitt gjengitt under 1062) viser hvordan skansen og utenverkene var blitt anlagt. I den tilhørende inventarbeskrivelsen heter om Søndre tenalje (litera H på tegningen, kalt «det på høyre side liggende utenverk») at det er oppført av løs mur dekket med torv. (Widerberg 1963: 82; Munthe 1906: 437)
1703
1703-kommisjonen (jfr. 1062) foreslo å trekke «de vidløftige ytre linjer» (tenaljene) omkring skansen på Overberget inn til ¼ av sin tidligere størrelse. (Widerberg 1963: 95) Forslaget ble imidlertid aldri realisert.
1722
I en relasjon hevder Rømeling og Sundt at man for å oppnå en god defensjon må bygge tenaljene av massiv mur i riktig anlagte linjer. (Widerberg 1963: 164f)
1723
Det foregående års vidtgående forslag nå redusert til bare å regulere og sette i stand de nedfalte løse murene omkring Overberget. Arbeidet ble utført samme år. (Widerberg 1963: 164)
1755
Feltmarskalk Arnoldt gikk sterkt i rette med forslag om demolering av de detasjerte verker. Om utenverkene skrev han at når det sies at Overbergets retransjement er forfalt og bare bygd av løs mur, og at noen av linjene er uten defensjon, kan en svare at de har latt dem forfalle med vilje og i mange år ikke har utført noen reparasjoner. Da verket er bygd av løs mur, kan det så meget lettere bli forandret, og det er plass nok. (Widerberg 1963: 176)
1774
Dette år ble det bl.a. bevilget penger til å sette tårnbatteriet i sikkerhet mot et overraskelsesangrep, ved i begge retransjementer å anordne avsnitt ved hjelp av palisader. Det ble også bevilget midler til å bygge batterier av gråstein i de to retransjementene. (Widerberg 1963: 202) Ihvertfall batteriet i søndre tenalje ble bygget, da dette senere vises på en tegning som beskriver Overbergets «nuværende Forfatning» (NRA KHB m3-11, gjengitt i utsnitt under 1114).
1781 - 1783
Det ble hvert år arbeidet med slaver på retransjementsmurene. For å få murene på Overberget opp i en høyde av 12 fot ble det i 1778 bevilget 200 riksdaler til å sprenge bort berg ved foten av dem. Arbeidet ble fullført i løpet av 1783. (Widerberg 1963: 202)
1790
Festningsingeniøren Hoff fremholdt at en istandsettelse av Overberget er høyst nødvendig, da fortet utvilsomt må betraktes som Fredrikstens «høyre hånd». Han foreslo bl.a. i søndre retransjement (1115) en murt og med skyteskår forsynt kaponniér til indre defensjon, dekket av de foranliggende forhøyede brystvern. I nordre retransjement (1113) foreslo han to slike kaponnièrer i samme hensikt, foruten en forhøyelse av alle brystvern på den mest utsatte front med to fot. (Widerberg 1963: 218)
1899
En befestningskomité foreslo reetablering av Fredriksten som festning. (Widerberg 1963: 249f)
1902 - 1903
Søndre tenaljes spiss ble skåret av ved anlegg av et 11 m langt og 2 m bredt overdekket rom. Over dette rommet ble det oppført brystvern av bruddsteinsmur og torv for stående skytter. Foran muren ble det lagt jordskråning. På venstre fløy ble det oppført en større og på høyre føy en mindre travers. Fra brystvernet av ble de gamle murer og voller jevnet ut ned til fjell ved sydligste murspiss. I de to små østligste tenaljer ble det laget infanteribrystvern. I tenaljeverkets vestre mur ble det brutt åpning for en ny port. Gjennom denne ble en ny vei ført inn i verket. (Widerberg 1963: 268ff)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?