Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1120 Ravelinporten

Inventaropplysninger
Inventarnavn Ravelinporten
Inventarnummer 1120
Byggeår 1709
Opprinnelig bruk Citadellets hovedport
Nåværende bruk Citadellets hovedport
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Innvendig portal har klassisistisk preg og er utført med segmentbuet åpning mellom pilastre som bærer arkitrav og gavlfelt. Konstruktive og dekorative ledd er utført i huggenstein, mens alle flater er i tegl. Utvendig portal har barokt preg og er utført i røft bearbeidet kvader. Sluttstenen – som er en nyere kopi – over den trykte buen bærer Christian 5s kronede siffer. Over dette en horisontal karnissprofil som utgjør nedre avgrensning mot et 1700-talls toppstykke hvis øvre hjørne er tvert avskåret. Den avskårne flaten og sidevangene utenfor toppstykket bærer «bomber» av sten. I toppstykket en marmortavle med riksløve og en inskripsjon med teksten: «HAV TAK, O STORE GUD, / FOR FRIDERICH DEN FIERDE / SOM VAR MOD FIENDENS BRUD / NEST DIG, VOR VÆRN OG GIERDE / MDCCXVIII». Tavlen er kopiert etter den første minnestøtten over Carl XII. Originalen (fragment) oppbevares idag i Haldens historiske Samlinger. Begge portaler har to portblad av tre på stabelhengsler. De innvendige portbladene er beslått med jernplater på siden som vender mot Citadellet. Gangdør i det ene av de ytre portbladene, som er panelt med slettpanel i fiskebensmønster. Porthvelvingen er overdekket av et tegltekket skurtak Vannbrettet er på begge sider utformet som et utskåret, hengende tungemønster, såkalt lambrequin.
Annet RAk/94-1649

Forslag

Verneklasse

1

Vernets omfang

Hele portkonstruksjonen

Kommentar

Del av 1082 Ravelinet

1 Man kunne tenke at «østre ravelinport» viser til portens øst- eller utside, men denne er jo laget av huggenstein, ikke klinkermur. Widerberg bruker også vendingen «Innsiden av Østre ravelinport» (billedtekst s. 143), noe som ganske tydelig indikerer at Østre ravelinport har vært en gjengs betegnelse på 1120. Antitetisk skulle dette tilsi eksistensen av en Vestre ravelinport. Vi kjenner omtalen av et Vestre eller nederste ravelin fra en post i festningsregnskapet for 1675, der det heter at det d.å er gjort hengsler m.m. til «den store port ved den nederste ravelin». Dette viser ifølge Widerberg (s. 50) etter all sannsynlighet til «den vestre port», dvs. 1121 Vestre kurtineport

1682
Ravelinet oppført av mur der hvor det tidligere var en palisadering. Året etter ble det bygget en port av murstein med jernankere, da man ville spare på de dyre blåsteinene fra Kommersøya. Denne porten ble forøvrig ombygget og senket 7 kvarter (1,1 m) i 1707. (Munthe 1906: 428)
1709
Da Ravelinet ble ombygget og muren gjort 9 fot tykkere, ble det nødvendig å flytte ravelinporten ut i linje med det nye murlivet. Den ble samtidig senket så mye at den – når det som senere skulle bli Ravelinets tenalje kom foran – ikke skulle kunne sees utenfra. Innenfor porten ble portgangen hvelvet med gråstein. (Widerberg 1963: 104)
1715
Det ble ført opp en ny hvelvet port på Ravelinets innside. Til arbeidet ble det bl.a. brukt ca. 32.000 hollandske murstein og 69 lester kalk. Over porten ble anbragt Fredrik IVs kronede monogram i forgylt jernblikk. (Widerberg 1963: 107) Denne portsiden er altså adskillig eldre enn årstallet på gavlfeltet indikerer – jfr. dog 1765.
1724
Det ble utført en liten reparasjon på «den av klinkermur oppførte store østre ravelinport». (Widerberg 1963: 150) Dette refererer antagelig til portens innside, som er murt i tegl.
1730 - 1731
Porten med «sirater», dvs. dekorative ledd, ble reparert på begge sider. Til arbeidet ble det brukt 5000 flensburger-murstein. (Widerberg 1963: 150)
1749
Toppstykket over portens utside oppsatt, prydet med en av marmorplatene fra det første minnesmerket over Carl XII. (Widerberg 1963: 142)
1751
Festningens hovedporter med uthugne sirater ble strøket med oljefarve og bokstavene og kronen forgylt med ekte gull. I 1755 ble portene igjen reparert og strøket to ganger med oljeferniss og blågrå steinfarve. [Dette gjaldt vel selve portbladene.] De uthugne bokstaver ble forgylt. (Widerberg 1963: 143, 150)
1765
I bygningsforslaget for året var det ført opp reparasjon av Ravelinportens indre fasade. Hele fasaden med sitt gavlfelt, hvelvbue og lisener av huggen stein skulle tas ned og settes opp igjen forbedret med en del nye, hugne steiner. Arbeidet ble utført som foreslått. Det er derfor porten idag bærer Fredrik Vs siffer og krone og årstallet 1765. (Widerberg 1963: 150)
1896
Porthvelvet var nå overdekket av et skurtak. (Statens eiendommer) Det sies i fortegnelsen at dette ikke tidligere har vært nevnt, noe som sammen med at det ble utskiftet tre år senere (jfr. 1899) kan tyde på at skurtaket hadde en viss tradisjon. Vi vet at det har vært skurtak over svært mange steder på festningen der vanninntrengning ellers ville vært et problem.
1899
Over porthvelvet ble det lagt nytt bordtak. (Statens eiendommer)
1940 - 1945
Under okkupasjonen ble en del av portåpningen utvidet for at tyske lastebiler skulle kunne komme inn på citadellet. Fredrik Vs kronede siffer over porten på innsiden fjernet under krigen.
1971
Rekonstruksjon av Fredrik Vs kronede siffer satt opp over porten, til erstatning for det originale som forsvant under krigen. Våpenskjoldet ble utført av smedmester Larsen i Halden. (Halden Arbeiderblad 26.10.1971)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?