Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1078 Nedre batteri

Inventaropplysninger
Inventarnavn Nedre batteri
Inventarnummer 1078
Byggeår 1707
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele verket
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Utenverk oppført av bruddstein med bakmurt brystvern. Sortieport mot 1077 Øvre batteri. Minnestøtte i form av et korskronet våpenskjold på kanonkuler på saillanten. Tretrapp over
Annet FB arkiv

1 Widerberg (s. 198) setter likhetstegn mellom Ytre redang og Nedre tenalje, men sikter åpenbart til 1078. Nedre tenalje (1080) er idag noe annet

1703
Kommisjonen av 1703 foreslo bl.a. at fronten mellom Dragen og Kongen måtte ivaretas bedre, «da disse ligger mot de største og farligste høyder, Bråteland og Roland». Man fant at situasjonen her innbød til anlegg av et forsenket batteri med utsikt til området mellom Bråteland og Gyldenløve. For ytterligere å sikre seg sambandet med en kontreskarpe som kommisjonen også foreslår, og for å beherske bedre den dalen som kommer opp ved Gammelporten, er det videre nødvendig å mure opp en eperong, som dog ikke behøver noen stor murhøyde. (Widerberg 1963: 93)
1704
Store mineringsarbeider foran bl.a. Dragen. Klippen ble sprengt bort i 4-5 alens høyde, og fere tusen lass med stein brutt ut. Det ble meldt at steinen her var av en karakter som gjorde at den så ut til å være hugget ut. Medlem av 1703-kommisjonen, generalmajor Tritzschler, hevder at mineringen viser hva som burde vært gjort da festningen ble anlagt. Hadde man minert her dengang [ved Prins Christian og ved Dragen], ville man her fått en post hvor 300 mann kunne gjort større nytte enn 2000 mann i festningens nåværende stand. (Widerberg 1963: 102)
1707
Øvre og Nedre batteri (dengang kalt hhv Øvre og Nedre tenalje – ikke å forveksle med det vi idag kaller 1080 Nedre tenalje) bygget. Den ble oppført etter at en gammel mur av jord og stein var fjernet, fjellets jorddekke fjernet og omfattende sprengningsarbeid var utført. Ved sprengningsarbeidet jevnet man ikke bare byggegrunnen, men ga også Nedre batteri større dybde og øket Øvre batteris (1077) evne til å motstå storming. Nedre batteri ble gitt en noenlunde plan murkrone, og muren fikk derfor temmelig varierende høyde – fra 8 til 22. (Munthe 1906: 487)
1789
I bygningsprosjektet for året er anført: Muren i Ytre redang [Nedre batteri], som danner en inngående vinkel med Overkongens batteri, har visstnok en høyde av 13-14 fot. Men da dette sted ligger meget utsatt, og det i beleiringstilfelle her lett kan bli forsøkt en surprise, vil det ha sin store nytte, om vedkommende redangmur ble forhøyet noen fot ved minering. (Widerberg 1963: 198)
1904
Minnestøtte i form av et korskronet våpenskjold på kanonkuler reist over de «FALDNE I KAMPEN FOR FÆDRELANDET», på saillanten. Ifølge tradisjonen markerer monumentet at Fredrikstens kirkegård har ligget i batteriet, men det har ifølge Erling Børke ikke latt seg verifisere om og i tilfelle når plassen har vært benyttet som kirkegård. (Børke 1981: 123f)
1990
I forbindelse med etableringen av Kongshallene i Kongens bastion (1054) som selskapslokaler, ble det bygget en tretrapp over muren fra 1091 Place d'armes, for å lette adkomsten opp til Kongens bastion.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?