Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1079 Gyldenløves eperong/Prins Fredriks batteri

Inventaropplysninger
Inventarnavn Gyldenløves eperong/Prins Fredriks batteri
Inventarnummer 1079
Byggeår 1683-1702
Opprinnelig bruk Kanonbatteri
Nåværende bruk Parkmessig befestning
Vernestatus 1
Verneomfang Hele verket
Vernebegrunnelse Del av festningsverket
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Utenverk med redusert torvsatt brystvern. Støpte fundamenter for saluttkanoner.
Annet FB arkiv

1667
I teksten som følger Coucherons perspektiviske tegning fra 1667, som viser festningen slik den ifølge planen skulle bli, heter det om det vi kaller sydvestre kurtine (1072): «På vestre side av øverste citadell [Kongens bastion] skal gjøres en skrå avsats som går ned på vestre kurtine. Like nedenfor denne kurtine skal legges et forsenket batteri, således som allerede er gjort på den østre side [Underkongen, jfr. 1054]. Dette skal fylles og forsynes med brystvern, og det skal gjøres en liten port gjennom muren inn til samme batteri.» (Widerberg 1963: 38)
1670
Ytre befestningslinje sammenføyd dette året, herunder ferdigstilt «Kurtinen ned til Prins Jørgen» (1072). Det utenforliggende batteri (1079) var ikke blitt bygget etter Coucherons plan, men som et sterkt fremspringende tenaljeverk – en eperong. For å skaffe tilgang til eperongen ble det satt inn en port (†) i kurtinen. (Widerberg 1963: 44)
1683
Motsatt Widerberg (jfr. over) hevder Munthe at eperongen først ble oppført d.å., samtidig med at Kongens vestre flanke ble utbedret. Verket ble – stadig iflg. Munthe – først fylt i 1702. Kilden Munthe direkte viser til er en invantarfortegnelse med tilhørende kart fra 1701, der det som faktisk hevdes om eperongen er at verket «for mange Aar siden» ble bygget av massiv mur, men at det ennå ikke var bragt istand og derfor ligger ubrukbart. Kilden for opplysningen om oppførelse i 1683 er ikke angitt. (Munthe 1906: 417, 427)
1696
Kommandant Rappe forslo at Gyldenløves bolverk skulle forsynes med brystvern, men forslaget ble avvist med at det for tiden ikke var nødvendig. (Widerberg 1963: 72) Når verket nå omtales som et bolverk, tyder det på at det var laget en tømmerstilling bak murene som batteriet var plassert på, slik tilfellet lenge var også ved mange av de andre verkene.
1702
Verket fylt med jord. Omtales nå som «et gesenket Batteri under Kongen». (Munthe 1906: 427, 483)
1703
1703-kommisjonen foreslo at eperongens venstre fase, som vender mot Brådland, Roland og tildels mot Knardal, måtte gjøres horisontal, og at det måtte anlegges et batteri her. (Widerberg 1963: 92)
1756
Dette år ble den del av Sydvestre kurtine (1072) som dannet ryggmur for eperongen, brutt ned for å skaffe stein til byggingen av 1080 Nedre tenalje. (Widerberg 1963: 134f)
1760
Det ble nå minert i eperongen for å gjøre plassen bekvemmere og for å skaffe stein til den nye vei til Kongens bastion. (Widerberg 1963: 135)

Ingen treff

Fant du det du lette etter?