Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0008 Vestre kurtine

Inventaropplysninger
Inventarnavn Vestre kurtine
Inventarnummer 0008
Byggeår Vollmuren: 1667?
Opprinnelig bruk Bombefri mannskapsbarakke og bakeri
Nåværende bruk Toaletter og lager for museet i Artilleribarakken. Det gamle bakeri innredet til smie. Forlegningsrommet mot 1070 Dronningens bastion står tomt.
Ant. etg. 1
Vernestatus 1
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Inventaret omfatter både Vestre kurtines del av festningsmuren (vollmuren) og hvelvingene hvor festningsmuren utgjør den ene langveggen. Vestre kurtine illustrerer hvordan den meget begrensede plassen innenfor festningens murer ble utnyttet så langt det var mulig. Bygningen danner fondvegg for gaten gjennom Citadellet.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Gråsteinsmurer på fjell. I bakeriet er det gulv av teglstein i mørtel, mens det er betonggulv i artilleribarakken.
Bæresystem Den egentlige kurtinen er den utvendige vollmuren, en fem meter tykk bruddsteinskonstruksjon. Denne utgjør yttervegg for de hvelvede barakkene, som har ca. to meter tykke innermurer av bruddstein og overdekkes av teglmurte hvelv Hvelvet gjennomgang i tegl på tvers av bygningen (1121 Vestre kurtineport)
Vegger Spekkede gråsteinsvegger utvendig. Innvendig delvis kalkpusset og delvis spekket. Deler av murverket nord for kurtineporten er fornyet med rektangulære steinblokker av nyere dato. Detaljer i tilknytning til Vestre kurtineport, jfr. kat. 1121.
Vinduer Smidde jernluker, trevinduer på innsiden
Dører Smidde jerndører – gamle i søndre del, ganske nye i nordre del.
Tak Skurtak av tre med tekking av rød, enkeltkrum tegl på barakken sør for porten. Nord for porten er det torvtekking på jordfylling.
Piper En dobbelt teglsteinspipe fra de gamle bakerovnene.
Annet FB arkiv, NRA KG I 75, NRA GKK 82, RA tegningsarkiv 94-1718.

1664
Vollmuren tydeligvis påbegynt, da det er angitt at søndre halvdel av samme ennå ikke bygget. (Widerberg 1963: 32) Festningens eldste brønn oppmurt dette år, et par år senere ble den forsynt med pumpe. Til oppføringen medgikk 13.000 «dobbelt brændte Vandklinkers» og 12¼ tønne «Zigement» (dvs. sement, eller i dagens språkbruk hydraulisk kalkmørtel). Brønnen har siden 1684 ligget inne i bakeri-kasematten, jfr. 0008-1. (Munthe 1906: 304)
1667
Etter Coucherons forslag til Citadellets utforming skulle det ved Østre og Vestre kurtine bygges en indre kurtinemur og slås hvelvinger mellom indre og ytre mur. Dette arbeidet var ikke igangsatt på denne tid. (Widerberg 1963: 40)
1683
I bygningsforslaget for året foreslår Coucheron og de Clary å bygge to hvelv langs kurtinen, da det her ikke finnes noen vollgang, og hvelvingene kan bli brukt til proviantrom. (Widerberg 1963: 72)
1684
Forslaget tatt opp igjen i følgende form: Da det er meget farlig at garnisonen losjerer i byen, så er det høyst nødvendig å oppføre barakkene ved både østre og vestre kurtiner. De bør bygges med hengende tak, så bombene kan rulle av Å bygge dem bombefrie vil bli meget dyrt, men hvis teglsteinsmurene ble oppført med en tykkelse på 1 alen, ville de bli sterke nok til å bære hvelvet. Dette kunne oppføres når som helst senere. I resolusjonen til forslaget blir det sagt at det visstnok var best å bygge bombefrie hvelv, men av hensyn til omkostningene får barakkene heller forsynes med halvtak av solid tømmer som bombene kan rulle av Om sommeren, da barakkene var under bygging, inspiserte Cicignon arbeidet. Han kritiserte den valgte takkonstruksjon: Det vil bli dyrt, taket vil råtne med tiden og kurtinemuren er ikke høy nok til å at taket kan få en helning der bombene vil rulle av Etter hans forslag ble barakkene bygd med et ordinært lett hustak. Det ble bygget en barakke på hver side av både østre og vestre kurtineporter, altså i alt fire barakker. Festningen fikk altså ikke bombesikre garnisonsbarakker. Det ble heller ikke bragt istand noen ordentlig vollgang langs kurtinene: Det ble med noen lange og smale trevollganger lagt på steinpilarene som stakk opp gjennom barakkene. Pga. ildsfaren fra barakkenes skorstener fikk begge kurtiner brystvern av torv Ifølge kongelig befaling ble Fredrikstens gevorbne Kompani innkvartert i de fire nye barakker i desember 1684. Forøvrig tjente den søndre av barakkene til underbringelse for det artillerimannskap som bodde på festningen. (Widerberg 1963: 72; Munthe 1906: 425)
1698 - 1699
Østre, Nordre og Vestre kurtine ble utbedret. (Munthe 1906: 417)
1701
I en inventarfortegnelse av året heter det om kurtinens to barakker at hver av dem er delt i to deler. En del er for offiserer, de tre andre for mannskaper. Innredningen av et av barakkerommene for offiserer må ha skjedd få år tidligere, da inventariene for 1692 og 1697 bare melder om innredningen at barakkene har tilsammen 24 små og store «vinduer» (dvs. ruter), 24 fastslåtte sengesteder og fire fyrsteder; altså ikke tilsvarende utstyr som i 0005 Østre kurtine, hvor det var et rom for offiserer. Vollgangen over disse barakkene går på murte pilarer som for Østre kurtine. Kurtinens brystvern d.å terrassert med frisk torv (Munthe 1906: 425)
1710
Den nordre barakke ved Vestre kurtine ble nå innredet til bakeri med to bakerovner og skorsten, et kammer for bakeren, et avlukke for mel, loft med gulv og et skjul til brød og ved utenfor barakken. Samtidig ble den overhvelvede brønnen under barakken reparert og overdekket med en murhvelving som strakte seg to alen inn under den ene barakken, og tilsist ble «den lange Voldgang fra Dronningens Batteri over det nye Bagerhus til det gamle» (dvs. Vestre kurtines vollgang) reparert. (Widerberg 1963: 74, 110; Munthe 1906: 490)
1731
Byggingen av bombefrie barakker på Fredriksten ble først bragt på banen igjen av sjefen for fortifikasjonsetaten i Norge, Michael Sundt, i hans forestilling av 1. desember 1731 om de sønnenfjeldske festninger. Sundt foreslår her bygging av de to dobbelte bombefri barakker ved Østre og Vestre kurtiner. Dette året ble imidlertid forslaget imøtegått med at mer presserende oppgaver foresto. (Widerberg 1963: 138)
1733
Ved kongebesøket på Fredriksten i 1733 godtok kongen Sundts forslag til oppførelse av hvelvede barakker ved kurtinene. Vestre kurtine ble prioritert. Forslaget ble bifalt ved resolusjon av 26. mars 1734. Mur- og stenhuggerarbeidet ble satt bort til murmester Dühring. Denne skulle mure opp to lange, bombefrie hvelvinger med vollgang ovenpå langs vestre kurtine. Hvelvingene skulle innvendig mures med klinkersten og utvendig med gråsten, slik at de ble bombesikre og fri for vanndrypp. Murene skulle inn- og utvendig utrappes med kalk Dører og vinduer skulle ha innfatninger av huggen sten. Den ene barakken [0008-2] ble innredet som losji for artilleristene. Den ble forsynt med tregulv, brisker etc. Den andre [0008-1] ble innrettet til bakeri med to bakerovner, hellelagt gulv etc. Under sistnevnte murte han dessuten opp en hvelvet brønn av klinker og sement (dvs. hydraulisk kalkmørtel), med en hvelvet inngang til pumpen. Den nødvendige gråstein ble minert på selve festningen. Steinheller ble brutt på gården Botners grunn ved Larkollen. Stein til innramming av dører og vinduer ble hentet fra Skakkestadberget. En smed ved Moss jernverk leverte to store jerndører og 5 jernluker. Arbeidet kom til å strekke seg over fire år. (Widerberg 1963: 138f)
1737
Hvelvingene langs Vestre kurtine ferdigstilt. Til minne herom står det over 1121 Vestre kurtineport på indre side: C 6 1737. Årstallet 1817, som også står her, viser til en stor reparasjon på porten dette året. (Widerberg 1963: 142)
1749
De fleste hugne stener over portene gjennom Vestre og Østre kurtine meldes falt ned og gått istykker. Reparasjoner på Vestre kurtineport (1121) ble utført samme år av murmester Dühring. Det ble satt opp nye steiner som ble uthugd med sirater og festet med jernankre innstøpt i bly Fredrik 5. var på Fredriksten 19.-21. juni 1749. Over porten står hans initialer, datoen 20. juni og årstallet 1749. Der ble dessuten anbragt en av de marmortavlene som opprinnelig hadde tilhørt minnesmerket over Carl XII som stod ved Gyldenløve inntil 1730 (den såkalte Pyramiden). (Widerberg 1963: 143)
1751
Festningens hovedporter (herunder 1121 Vestre kurtineport) med sine uthugne sirater ble dette år strøket med oljefarve og bokstavene og kronen forgylt med ekte gull. I 1755 ble portene igjen reparert og strøket to ganger med oljeferniss og blågrå steinfarve. De uthugne bokstaver ble forgylt. (Widerberg 1963: 143)
1826
I oversikten over skader etter brannen 18. juni heter det om 0008: «Bryggerie- og BagerieLocaler, samtlige hvælvede under Courtinen mellem Dronningens og Prinds Georgs Batterier, i brugbar Stand.» (Statens eiendommer)
1842
Bygningens tre hvelvinger er nå disponert slik: 1. Hvelvingen syd for porten (med skurtak over), idag artilleribarakken: Har vært brukt til slaveri (fengsel), inneholder en jernkakkelovn med skorstein, jerndør for inngangen og fire vinduer med jernlemmer; 2. Bakeriet: har jerndør og jernlem for vinduet samt fullstendig «Bageriinventarium»; 3. I bruk som kalkhus. (Dette siste refererer til hvelvingen under Dronningens bastion; 1070-1.) (Statens eiendommer)
1862
Artilleribarakken (0008-2) i bruk til oppbevaring av bomber. (Statens eiendommer)
1880
Bakeriet nå nedlagt og rommet tomt, ikke endret bruk på de to andre. (Statens eiendommer)
1891 - 1892
Det tidligere bakeri (0008-1) nå innredet til lokum og torvstrørom for den nyinnredede kaserne (jfr. kat. for 0001 Gamle kommandantbolig), ellers uendret bruk Latrinet var avdelt med bordvegger, slik at det oppstod tre rom: et for offiserer, et for elever og et torvstrørom. (Statens eiendommer samt protokoll datert 30.6.1897, i Halden historiske Samlinger)
1899
Artilleribarakken fikk nytt bordtak Hvelvet ble innredet til øvelsesrom for musikkskolen med ny dør, tre nye vinduer, en ovn, ny loddpipe og gulv av sementbetong. En vindusåpning gjenmurt. Ellers ingen endringer. (Statens eiendommer)
1905 - 1906
I det tidligere bakeriet var nå privetene fjernet og det var isteden oppsatt 7,5 m leider for tønner samt saltbinge ca. 5x2 m med gulv og ca. 1 m høye vegger av bord, tak av bølgeblikk. Vannledning forlenget til hvelv nr. 3. (protokoll datert 30.6.1897, i Halden historiske Samlinger)
1969
Skurtaket over artilleribarakken reparert. (HER)
1971 - 1974
Artilleribarakken restaurert til bruk for museet, toaletter innredet. Tre nye vinduer, utbedring av hvelv, lyskastere montert på pipe. Hvelvet restaurert. (HER) Skorsteinen over 0008-1 restaurert 1971. (Halden Arbeiderblad 26.10.1971)
1986
I forbindelse med anlegg av nytt fiomlysanlegg på Fredriksten, ble det innredet et traforom for anlegget i Artilleribarakken. Bekostet av FFV

Ingen treff

Fant du det du lette etter?