1072 Sydvestre kurtines rester

1667

I teksten som følger Coucherons perspektiviske tegning fra 1667, som viser festningen slik den ifølge planen skulle bli, heter det om det vi kaller sydvestre kurtine: «På vestre side av øverste citadell [Kongens bastion] skal gjøres en skrå avsats som går ned på vestre kurtine. Like nedenfor denne kurtine skal legges et forsenket batteri, således som allerede er gjort på den østre side. Dette skal fylles og forsynes med brystvern, og det skal gjøres en liten port gjennom muren inn til samme batteri. (Widerberg 1963: 38) Det fremgår ved utgangen av 1667 at arbeidet med kurtinen var av det som gjenstod av ytre befestningslinje. (Widerberg 1963: 40)

1670

Ytre befestningslinje sammenføyd dette året, herunder ferdigstilt «Kurtinen ned til Prins Jørgen». Det utenforliggende vestre forsenkte batteri var ikke blitt bygget etter Coucherons plan, men som et sterkt fremspringende tenaljeverk – en eperong (jfr. 1079 Gyldenløves eperong). For å skaffe aksess til eperongen ble det satt inn en port i kurtinen. (Widerberg 1963: 44)

1682

Munthe antyder at kurtinen dette og påfølgende år ble forhøyet noe, men var ellers temmelig uforandret fra den ble oppført i 1660-årene. Den var ikke innrettet til aktivt forsvar. (Munthe 1906: 426f)

1683

I bygningsforslaget for året foreslås det at man til arbeider på Kongens bastion, for å spare omkostninger og besvær, tar stein fra en linje som antagelig er den del av nedre kurtine som lukker Gyldenløves eperong i ryggen. Denne linjen er, heter det, inaksessibel [dvs. uinntagelig] og har intet å forsvare. (Widerberg 1963: 69) Muligens ble deler av denne linjen brutt ned allerede som følge av dette forslaget, jfr. dog 1756.

1687

Det lille kruttårn (0010) ble bygget inntil kurtinen straks utenfor Prins Georgs bastion. (Widerberg 1963: 73)

1701

Muren ennå ikke terrassert, og hadde hverken vollgang eller torvbrystvern. Muren synes bare å ha tjent som blende, dvs. dekningsmur mot fiendtlig beskytning. (Widerberg 1963: 73; Munthe 1906: 426)

1702

Gyldenløves eperong var dette år omsider ferdig med jordfyll. (Munthe 1906: 427, 483)

1756

I bygningsforslaget d.å. foreslås Nedre tenalje (1080) etablert som et permanent verk. Det foreslås at en del av den nødvendige stein tas fra «den høye ryggmuren mellom det lille kruttårn og Kongens batteri, hvorved noen besparelse vil bli oppnådd». Forslaget ble godkjent og ryggmuren brutt ned samme år. (Widerberg 1963: 134f, 159f)